¹Then spake Jesus to the multitudes and to his disciples,

¹Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:

²saying, The scribes and the Pharisees sit on Moses seat:

²På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.

³all things therefore whatsoever they bid you, [these] do and observe: but do not ye after their works; for they say, and do not.

³Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;

⁴Yea, they bind heavy burdens and grievous to be borne, and lay them on men's shoulders; but they themselves will not move them with their finger.

⁴de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.

⁵But all their works they do to be seen of men: for they make broad their phylacteries, and enlarge the borders [of their garments],

⁵Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,

⁶and love the chief place at feasts, and the chief seats in the synagogues,

⁶og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene

⁷and the salutations in the marketplaces, and to be called of men, Rabbi.

⁷og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.

⁸But be not ye called Rabbi: for one is your teacher, and all ye are brethren.

⁸Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.

⁹And call no man your father on the earth: for one is your Father, [even] he who is in heaven.

⁹Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.

¹⁰Neither be ye called masters: for one is your master, [even] the Christ.

¹⁰Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.

¹¹But he that is greatest among you shall be your servant.

¹¹Men den største blandt eder skal være eders tjener.

¹²And whosoever shall exalt himself shall be humbled; and whosoever shall humble himself shall be exalted.

¹²Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹³But woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! because ye shut the kingdom of heaven against men: for ye enter not in yourselves, neither suffer ye them that are entering in to enter[.]

¹³Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

¹⁴Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye devour widows' houses, even while for a pretence ye make long prayers: therefore ye shall receive greater condemnation.

¹⁴Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.

¹⁵Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye compass sea and land to make one proselyte; and when he is become so, ye make him twofold more a son of hell than yourselves.

¹⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!

¹⁶Woe unto you, ye blind guides, that say, Whosoever shall swear by the temple, it is nothing; but whosoever shall swear by the gold of the temple, he is a debtor.

¹⁶Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!

¹⁷Ye fools and blind: for which is greater, the gold, or the temple that hath sanctified the gold?

¹⁷I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?

¹⁸And, Whosoever shall swear by the altar, it is nothing; but whosoever shall swear by the gift that is upon it, he is a debtor.

¹⁸Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.

¹⁹Ye blind: for which is greater, the gift, or the altar that sanctifieth the gift?

¹⁹I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?

²⁰He therefore that sweareth by the altar, sweareth by it, and by all things thereon.

²⁰Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,

²¹And he that sweareth by the temple, sweareth by it, and by him that dwelleth therein.

²¹og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,

²²And he that sweareth by the heaven, sweareth by the throne of God, and by him that sitteth thereon.

²²og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.

²³Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye tithe mint and anise and cummin, and have left undone the weightier matters of the law, justice, and mercy, and faith: but these ye ought to have done, and not to have left the other undone.

²³Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

²⁴Ye blind guides, that strain out the gnat, and swallow the camel!

²⁴I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!

²⁵Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye cleanse the outside of the cup and of the platter, but within they are full from extortion and excess.

²⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!

²⁶Thou blind Pharisee, cleanse first the inside of the cup and of the platter, that the outside thereof may become clean also.

²⁶Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!

²⁷Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye are like unto whited sepulchres, which outwardly appear beautiful, but inwardly are full of dead men's bones, and of all uncleanness.

²⁷Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!

²⁸Even so ye also outwardly appear righteous unto men, but inwardly ye are full of hypocrisy and iniquity.

²⁸Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.

²⁹Woe unto you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye build the sepulchres of the prophets, and garnish the tombs of the righteous,

²⁹Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:

³⁰and say, If we had been in the days of our fathers, we should not have been partakers with them in the blood of the prophets.

³⁰Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!

³¹Wherefore ye witness to yourselves, that ye are sons of them that slew the prophets.

³¹Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;

³²Fill ye up then the measure of your fathers.

³²fyll da også I eders fedres mål!

³³Ye serpents, ye offspring of vipers, how shall ye escape the judgment of hell?

³³I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?

³⁴Therefore, behold, I send unto you prophets, and wise men, and scribes: some of them shall ye kill and crucify; and some of them shall ye scourge in your synagogues, and persecute from city to city:

³⁴Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,

³⁵that upon you may come all the righteous blood shed on the earth, from the blood of Abel the righteous unto the blood of Zachariah son of Barachiah, whom ye slew between the sanctuary and the altar.

³⁵forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;

³⁶Verily I say unto you, All these things shall come upon this generation.

³⁶sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.

³⁷O Jerusalem, Jerusalem, that killeth the prophets, and stoneth them that are sent unto her! how often would I have gathered thy children together, even as a hen gathereth her chickens under her wings, and ye would not!

³⁷Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

³⁸Behold, your house is left unto you desolate.

³⁸Se, eders hus skal lates eder øde.

³⁹For I say unto you, Ye shall not see me henceforth, till ye shall say, Blessed [is] he that cometh in the name of the Lord.

³⁹For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!