¹A Prayer of David. Hear the right, O Jehovah, attend unto my cry; Give ear unto my prayer, that goeth not out of feigned lips.

¹En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

²Let my sentence come forth from thy presence; Let thine eyes look upon equity.

²La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

³Thou hast proved my heart; thou hast visited me in the night; Thou hast tried me, and findest nothing; I am purposed that my mouth shall not transgress.

³Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

⁴As for the works of men, by the word of thy lips I have kept me from the ways of the violent.

⁴Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

⁵My steps have held fast to thy paths, My feet have not slipped.

⁵Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

⁶I have called upon thee, for thou wilt answer me, O God: Incline thine ear unto me, [and] hear my speech.

⁶Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

⁷Show thy marvellous lovingkindness, O thou that savest by thy right hand them that take refuge [in thee ]From those that rise up [against them].

⁷Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

⁸Keep me as the apple of the eye; Hide me under the shadow of thy wings,

⁸Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

⁹From the wicked that oppress me, My deadly enemies, that compass me about.

⁹for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

¹⁰They are inclosed in their own fat: With their mouth they speak proudly.

¹⁰Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

¹¹They have now compassed us in our steps; They set their eyes to cast [us] down to the earth.

¹¹Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

¹²He is like a lion that is greedy of his prey, And as it were a young lion lurking in secret places.

¹²Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

¹³Arise, O Jehovah, Confront him, cast him down: Deliver my soul from the wicked by thy sword;

¹³Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

¹⁴From men by thy hand, O Jehovah, From men of the world, whose portion is in [this] life, And whose belly thou fillest with thy treasure: They are satisfied with children, And leave the rest of their substance to their babes.

¹⁴fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

¹⁵As for me, I shall behold thy face in righteousness; I shall be satisfied, when I awake, with [beholding] thy form.

¹⁵Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.