1For the Chief Musician. [A Psalm] of David the servant of Jehovah, who spake unto Jehovah the words of this song in the day that Jehovah delivered him from the hand of all his enemies, and from the hand of Saul: and he said, I love thee, O Jehovah, my strength.
1Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2Jehovah is my rock, and my fortress, and my deliverer; My God, my rock, in whom I will take refuge; My shield, and the horn of my salvation, my high tower.
2Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
3I will call upon Jehovah, who is worthy to be praised: So shall I be saved from mine enemies.
3Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
4The cords of death compassed me, And the floods of ungodliness made me afraid.
4Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5The cords of Sheol were round about me; The snares of death came upon me.
5Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
6In my distress I called upon Jehovah, And cried unto my God: He heard my voice out of his temple, And my cry before him came into his ears.
6Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7Then the earth shook and trembled; The foundations also of the mountains quaked And were shaken, because he was wroth.
7I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
8There went up a smoke out of his nostrils, And fire out of his mouth devoured: Coals were kindled by it.
8Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
9He bowed the heavens also, and came down; And thick darkness was under his feet.
9Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10And he rode upon a cherub, and did fly; Yea, he soared upon the wings of the wind.
10Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11He made darkness his hiding-place, his pavilion round about him, Darkness of waters, thick clouds of the skies.
11Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
12At the brightness before him his thick clouds passed, Hailstones and coals of fire.
12Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
13Jehovah also thundered in the heavens, And the Most High uttered his voice, Hailstones and coals of fire.
13Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
14And he sent out his arrows, and scattered them; Yea, lightnings manifold, and discomfited them.
14Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
15Then the channels of waters appeared, And the foundations of the world were laid bare, At thy rebuke, O Jehovah, At the blast of the breath of thy nostrils.
15Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}
16He sent from on high, he took me; He drew me out of many waters.
16Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
17He delivered me from my strong enemy, And from them that hated me; for they were too mighty for me.
17Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18They came upon me in the day of my calamity; But Jehovah was my stay.
18Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19He brought me forth also into a large place; He delivered me, because he delighted in me.
19De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20Jehovah hath rewarded me according to my righteousness; According to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
20Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21For I have kept the ways of Jehovah, And have not wickedly departed from my God.
21Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22For all his ordinances were before me, And I put not away his statutes from me.
22For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
23I was also perfect with him, And I kept myself from mine iniquity.
23For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
24Therefore hath Jehovah recompensed me according to my righteousness, According to the cleanness of my hands in his eyesight.
24Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25With the merciful thou wilt show thyself merciful; With the perfect man thou wilt show thyself perfect;
25Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
26With the pure thou wilt show thyself pure; And with the perverse thou wilt show thyself froward.
26Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
27For thou wilt save the afflicted people; But the haughty eyes thou wilt bring down.
27mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28For thou wilt light my lamp: Jehovah my God will lighten my darkness.
28For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
29For by thee I run upon a troop; And by my God do I leap over a wall.
29For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
30As for God, his way is perfect: The word of Jehovah is tried; He is a shield unto all them that take refuge in him.
30For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
31For who is God, save Jehovah? And who is a rock, besides our God,
31Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32The God that girdeth me with strength, And maketh my way perfect?
32For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
33He maketh my feet like hinds' [feet]: And setteth me upon my high places.
33Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
34He teacheth my hands to war; So that mine arms do bend a bow of brass.
34som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
35Thou hast also given me the shield of thy salvation; And thy right hand hath holden me up, And thy gentleness hath made me great.
35som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36Thou hast enlarged my steps under me, And my feet have not slipped.
36Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
37I will pursue mine enemies, and overtake them; Neither will I turn again till they are consumed.
37Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38I will smite them through, so that they shall not be able to rise: They shall fall under my feet.
38Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39For thou hast girded me with strength unto the battle: Thou hast subdued under me those that rose up against me.
39Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
40Thou hast also made mine enemies turn their backs unto me, That I might cut off them that hate me.
40Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41They cried, but there was none to save; Even unto Jehovah, but he answered them not.
41Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
42Then did I beat them small as the dust before the wind; I did cast them out as the mire of the streets.
42De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
43Thou hast delivered me from the strivings of the people; Thou hast made me the head of the nations: A people whom I have not known shall serve me.
43Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
44As soon as they hear of me they shall obey me; The foreigners shall submit themselves unto me.
44Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
45The foreigners shall fade away, And shall come trembling out of their close places.
45Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
46Jehovah liveth; and blessed be my rock; And exalted be the God of my salvation,
46Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47Even the God that executeth vengeance for me, And subdueth peoples under me.
47Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
48He rescueth me from mine enemies; Yea, thou liftest me up above them that rise up against me; Thou deliverest me from the violent man.
48den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49Therefore I will give thanks unto thee, O Jehovah, among the nations, And will sing praises unto thy name.
49som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50Great deliverance giveth he to his king, And showeth lovingkindness to his anointed, To David and to his seed, for evermore.
50Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
51Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.