¹What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?

¹Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?

²For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.

²For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;

³For what saith the scripture? And Abraham believed God, and it was reckoned unto him for righteousness.

³for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;

⁴Now to him that worketh, the reward is not reckoned as of grace, but as of debt.

⁴men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;

⁵But to him that worketh not, but believeth on him that justifieth the ungodly, his faith is reckoned for righteousness.

⁵den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.

⁶Even as David also pronounceth blessing upon the man, unto whom God reckoneth righteousness apart from works,

⁶Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:

⁷[saying], Blessed are they whose iniquities are forgiven, And whose sins are covered.

⁷Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,

⁸Blessed is the man to whom, the Lord will not reckon sin.

⁸salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.

⁹Is this blessing then pronounced upon the circumcision, or upon the uncircumcision also? for we say, To Abraham his faith was reckoned for righteousness.

⁹Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;

¹⁰How then was it reckoned? when he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision:

¹⁰hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,

¹¹and he received the sign of circumcision, a seal of the righteousness of the faith which he had while he was in uncircumcision; that he might be the father of all them that believe, though they be in uncircumcision, that righteousness might be reckoned unto them;

¹¹og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,

¹²and the father of circumcision to them who not only are of the circumcision, but who also walk in the steps of that faith of our father Abraham which he had in uncircumcision.

¹²og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

¹³For not through the law was the promise to Abraham or to his seed that he should be heir of the world, but through the righteousness of faith.

¹³For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.

¹⁴For if they that are of the law are heirs, faith is made void, and the promise is made of none effect:

¹⁴For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;

¹⁵for the law worketh wrath; but where there is no law, neither is there transgression.

¹⁵for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.

¹⁶For this cause [it is] of faith, that [it may be] according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all

¹⁶Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle

¹⁷(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, [even] God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.

¹⁷- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.

¹⁸Who in hope believed against hope, to the end that he might become a father of many nations, according to that which had been spoken, So shall thy seed be.

¹⁸Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;

¹⁹And without being weakened in faith he considered his own body now as good as dead (he being about a hundred years old), and the deadness of Sarah's womb;

¹⁹og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;

²⁰yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,

²⁰på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren

²¹and being fully assured that what he had promised, he was able also to perform.

²¹og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.

²²Wherefore also it was reckoned unto him for righteousness.

²²Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.

²³Now it was not written for his sake alone, that it was reckoned unto him;

²³Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,

²⁴but for our sake also, unto whom it shall be reckoned, who believe on him that raised Jesus our Lord from the dead,

²⁴men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,

²⁵who was delivered up for our trespasses, and was raised for our justification.

²⁵han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.