¹What shall we say then? Shall we continue in sin, that grace may abound?

¹Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?

²God forbid. We who died to sin, how shall we any longer live therein?

²Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?

³Or are ye ignorant that all we who were baptized into Christ Jesus were baptized into his death?

³Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?

⁴We were buried therefore with him through baptism unto death: that like as Christ was raised from the dead through the glory of the Father, so we also might walk in newness of life.

⁴Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.

⁵For if we have become united with [him] in the likeness of his death, we shall be also [in the likeness] of his resurrection;

⁵For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,

⁶knowing this, that our old man was crucified with [him], that the body of sin might be done away, that so we should no longer be in bondage to sin;

⁶da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden;

⁷for he that hath died is justified from sin.

⁷for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.

⁸But if we died with Christ, we believe that we shall also live with him;

⁸Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,

⁹knowing that Christ being raised from the dead dieth no more; death no more hath dominion over him.

⁹fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham;

¹⁰For the death that he died, he died unto sin once: but the life that he liveth, he liveth unto God.

¹⁰for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.

¹¹Even so reckon ye also yourselves to be dead unto sin, but alive unto God in Christ Jesus.

¹¹Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.

¹²Let not sin therefore reign in your mortal body, that ye should obey the lusts thereof:

¹²La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;

¹³neither present your members unto sin [as] instruments of unrighteousness; but present yourselves unto God, as alive from the dead, and your members [as] instruments of righteousness unto God.

¹³by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!

¹⁴For sin shall not have dominion over you: for ye are not under law, but under grace.

¹⁴For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.

¹⁵What then? shall we sin, because we are not under law, but under grace? God forbid.

¹⁵Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!

¹⁶Know ye not, that to whom ye present yourselves [as] servants unto obedience, his servants ye are whom ye obey; whether of sin unto death, or of obedience unto righteousness?

¹⁶vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?

¹⁷But thanks be to God, that, whereas ye were servants of sin, ye became obedient from the heart to that form of teaching whereunto ye were delivered;

¹⁷Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!

¹⁸and being made free from sin, ye became servants of righteousness.

¹⁸Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.

¹⁹I speak after the manner of men because of the infirmity of your flesh: for as ye presented your members [as] servants to uncleanness and to iniquity unto iniquity, even so now present your members [as] servants to righteousness unto sanctification.

¹⁹Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!

²⁰For when ye were servants of sin, ye were free in regard of righteousness.

²⁰For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.

²¹What fruit then had ye at that time in the things whereof ye are now ashamed? for the end of those things is death.

²¹Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.

²²But now being made free from sin and become servants to God, ye have your fruit unto sanctification, and the end eternal life.

²²Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.

²³For the wages of sin is death; but the free gift of God is eternal life in Christ Jesus our Lord.

²³For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.