¹Or are ye ignorant, brethren (for I speak to men who know the law), that the law hath dominion over a man for so long time as he liveth?

¹Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?

²For the woman that hath a husband is bound by law to the husband while he liveth; but if the husband die, she is discharged from the law of the husband.

²Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

³So then if, while the husband liveth, she be joined to another man, she shall be called an adulteress: but if the husband die, she is free from the law, so that she is no adulteress, though she be joined to another man.

³Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

⁴Wherefore, my brethren, ye also were made dead to the law through the body of Christ; that ye should be joined to another, [even] to him who was raised from the dead, that we might bring forth fruit unto God.

⁴Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.

⁵For when we were in the flesh, the sinful passions, which were through the law, wrought in our members to bring forth fruit unto death.

⁵For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;

⁶But now we have been discharged from the law, having died to that wherein we were held; so that we serve in newness of the spirit, and not in oldness of the letter.

⁶men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.

⁷What shall we say then? Is the law sin? God forbid. Howbeit, I had not known sin, except through the law: for I had not known coveting, except the law had said, Thou shalt not covet:

⁷Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

⁸but sin, finding occasion, wrought in me through the commandment all manner of coveting: for apart from the law sin [is] dead.

⁸Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.

⁹And I was alive apart from the law once: but when the commandment came, sin revived, and I died;

⁹Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,

¹⁰and the commandment, which [was] unto life, this I found [to be] unto death:

¹⁰jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;

¹¹for sin, finding occasion, through the commandment beguiled me, and through it slew me.

¹¹for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.

¹²So that the law is holy, and the commandment holy, and righteous, and good.

¹²Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.

¹³Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; --that through the commandment sin might become exceeding sinful.

¹³Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.

¹⁴For we know that the law is spiritual: but I am carnal, sold under sin.

¹⁴For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;

¹⁵For that which I do I know not: for not what I would, that do I practise; but what I hate, that I do.

¹⁵for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.

¹⁶But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.

¹⁶Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;

¹⁷So now it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.

¹⁷men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

¹⁸For I know that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to will is present with me, but to do that which is good [is] not.

¹⁸For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;

¹⁹For the good which I would I do not: but the evil which I would not, that I practise.

¹⁹for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

²⁰But if what I would not, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.

²⁰Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

²¹I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.

²¹Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;

²²For I delight in the law of God after the inward man:

²²for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,

²³but I see a different law in my members, warring against the law of my mind, and bringing me into captivity under the law of sin which is in my members.

²³men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.

²⁴Wretched man that I am! who shall deliver me out of the body of this death?

²⁴Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?

²⁵I thank God through Jesus Christ our Lord. So then I of myself with the mind, indeed, serve the law of God; but with the flesh the law of sin.

²⁵Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.