¹Paul, apostle of Jesus Christ by God's will, and the brother Timotheus, to the assembly of God which is in Corinth, with all the saints who are in the whole of Achaia.

¹Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:

²Grace to you, and peace from God our Father, and [the] Lord Jesus Christ.

²Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

³Blessed [be] the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of compassions, and God of all encouragement;

³Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,

⁴who encourages us in all our tribulation, that we may be able to encourage those who are in any tribulation whatever, through the encouragement with which we ourselves are encouraged of God.

⁴han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!

⁵Because, even as the sufferings of the Christ abound towards us, so through the Christ does our encouragement also abound.

⁵For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.

⁶But whether we are in tribulation, [it is] for your encouragement and salvation, wrought in the endurance of the same sufferings which *we* also suffer,

⁶Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;

⁷(and our hope for you [is] sure;) or whether we are encouraged, [it is] for your encouragement and salvation: knowing that as ye are partakers of the sufferings, so also of the encouragement.

⁷og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.

⁸For we do not wish you to be ignorant, brethren, as to our tribulation which happened [to us] in Asia, that we were excessively pressed beyond [our] power, so as to despair even of living.

⁸For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;

⁹But we ourselves had the sentence of death in ourselves, that we should not have our trust in ourselves, but in God who raises the dead;

⁹ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,

¹⁰who has delivered us from so great a death, and does deliver; in whom we confide that he will also yet deliver;

¹⁰han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,

¹¹ye also labouring together by supplication for us that the gift towards us, through means of many persons, may be the subject of the thanksgiving of many for us.

¹¹idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.

¹²For our boasting is this, the testimony of our conscience, that in simplicity and sincerity before God, (not in fleshly wisdom but in God's grace,) we have had our conversation in the world, and more abundantly towards you.

¹²For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.

¹³For we do not write other things to you but what ye well know and recognise; and I hope that ye will recognise to the end,

¹³For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden

¹⁴even as also ye have recognised us in part, that we are your boast, even as *ye* [are] ours in the day of the Lord Jesus.

¹⁴- likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.

¹⁵And with this confidence I purposed to come to you previously, that ye might have a second favour;

¹⁵Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,

¹⁶and to pass through to Macedonia by you, and again from Macedonia to come to you, and to be set forward by you to Judaea.

¹⁶og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.

¹⁷Having therefore this purpose, did I then use lightness? Or what I purpose, do I purpose according to flesh, that there should be with me yea yea, and nay nay?

¹⁷Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?

¹⁸Now God [is] faithful, that our word to you is not yea and nay.

¹⁸Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!

¹⁹For the Son of God, Jesus Christ, he who has been preached by us among you (by me and Silvanus and Timotheus), did not become yea and nay, but yea *is* in him.

¹⁹For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;

²⁰For whatever promises of God [there are], in him is the yea, and in him the amen, for glory to God by us.

²⁰for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.

²¹Now he that establishes us with you in Christ, and has anointed us, [is] God,

²¹Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,

²²who also has sealed us, and given the earnest of the Spirit in our hearts.

²²han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.

²³But I call God to witness upon my soul that to spare you I have not yet come to Corinth.

²³Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;

²⁴Not that we rule over your faith, but are fellow-workmen of your joy: for by faith ye stand.

²⁴ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.