¹Do we begin again to commend ourselves? or do we need, as some, commendatory letters to you, or [commendatory] from you?

¹Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?

²*Ye* are our letter, written in our hearts, known and read of all men,

²I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,

³being manifested to be Christ's epistle ministered by us, written, not with ink, but [the] Spirit of [the] living God; not on stone tables, but on fleshy tables of [the] heart.

³idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.

⁴And such confidence have we through the Christ towards God:

⁴Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,

⁵not that we are competent of ourselves to think anything as of ourselves, but our competency [is] of God;

⁵ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,

⁶who has also made us competent, [as] ministers of [the] new covenant; not of letter, but of spirit. For the letter kills, but the Spirit quickens.

⁶som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.

⁷(But if the ministry of death, in letters, graven in stones, began with glory, so that the children of Israel could not fix their eyes on the face of Moses, on account of the glory of his face, [a glory] which is annulled;

⁷Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,

⁸how shall not rather the ministry of the Spirit subsist in glory?

⁸hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!

⁹For if the ministry of condemnation [be] glory, much rather the ministry of righteousness abounds in glory.

⁹For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;

¹⁰For also that [which was] glorified is not glorified in this respect, on account of the surpassing glory.

¹⁰for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.

¹¹For if that annulled [was introduced] with glory, much rather that which abides [subsists] in glory.

¹¹For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.

¹²Having therefore such hope, we use much boldness:

¹²Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,

¹³and not according as Moses put a veil on his own face, so that the children of Israel should not fix their eyes on the end of that annulled.

¹³og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.

¹⁴But their thoughts have been darkened, for unto this day the same veil remains in reading the old covenant, unremoved, which in Christ is annulled.

¹⁴Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.

¹⁵But unto this day, when Moses is read, the veil lies upon their heart.

¹⁵Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;

¹⁶But when it shall turn to [the] Lord, the veil is taken away.)

¹⁶men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.

¹⁷Now the Lord is the Spirit, but where the Spirit of [the] Lord [is, there is] liberty.

¹⁷Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

¹⁸But *we* all, looking on the glory of the Lord, with unveiled face, are transformed according to the same image from glory to glory, even as by [the] Lord [the] Spirit.

¹⁸Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.