¹James, bondman of God and of [the] Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which [are] in the dispersion, greeting.

¹Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.

²Count it all joy, my brethren, when ye fall into various temptations,

²Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,

³knowing that the proving of your faith works endurance.

³da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;

⁴But let endurance have [its] perfect work, that ye may be perfect and complete, lacking in nothing.

⁴men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.

⁵But if any one of you lack wisdom, let him ask of God, who gives to all freely and reproaches not, and it shall be given to him:

⁵Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.

⁶but let him ask in faith, nothing doubting. For he that doubts is like a wave of the sea driven by the wind and tossed about;

⁶Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.

⁷for let not that man think that he shall receive anything from the Lord;

⁷For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,

⁸[he is] a double-minded man, unstable in all his ways.

⁸slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

⁹But let the brother of low degree glory in his elevation,

⁹Men den ringe bror rose sig av sin høihet,

¹⁰and the rich in his humiliation, because as [the] grass's flower he will pass away.

¹⁰og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;

¹¹For the sun has risen with its burning heat, and has withered the grass, and its flower has fallen, and the comeliness of its look has perished: thus the rich also shall wither in his goings.

¹¹solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.

¹²Blessed [is the] man who endures temptation; for, having been proved, he shall receive the crown of life, which He has promised to them that love him.

¹²Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

¹³Let no man, being tempted, say, I am tempted of God. For God cannot be tempted by evil things, and himself tempts no one.

¹³Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.

¹⁴But every one is tempted, drawn away, and enticed by his own lust;

¹⁴Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;

¹⁵then lust, having conceived, gives birth to sin; but sin fully completed brings forth death.

¹⁵derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.

¹⁶Do not err, my beloved brethren.

¹⁶Far ikke vill, mine elskede brødre!

¹⁷Every good gift and every perfect gift comes down from above, from the Father of lights, with whom is no variation nor shadow of turning.

¹⁷All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

¹⁸According to his own will begat he us by the word of truth, that we should be a certain first-fruits of *his* creatures.

¹⁸Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

¹⁹So that, my beloved brethren, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath;

¹⁹I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;

²⁰for man's wrath does not work God's righteousness.

²⁰for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.

²¹Wherefore, laying aside all filthiness and abounding of wickedness, accept with meekness the implanted word, which is able to save your souls.

²¹Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!

²²But be ye doers of [the] word and not hearers only, beguiling yourselves.

²²Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.

²³For if any man be a hearer of [the] word and not a doer, *he* is like to a man considering his natural face in a mirror:

²³For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:

²⁴for he has considered himself and is gone away, and straightway he has forgotten what he was like.

²⁴han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

²⁵But *he* that fixes his view on [the] perfect law, that of liberty, and abides in [it], being not a forgetful hearer but a doer of [the] work, *he* shall be blessed in his doing.

²⁵Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

²⁶If any one think himself to be religious, not bridling his tongue, but deceiving his heart, this man's religion is vain.

²⁶Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

²⁷Pure and undefiled religion before God and the Father is this: to visit orphans and widows in their affliction, to keep oneself unspotted from the world.

²⁷En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.