1Tõesti, hõbedal on leiukoht ja kullal pesemispaik,
1Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2raud võetakse mullast ja kivist valatakse vask.
2jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3Piir pannakse pimedusele ning viimseni otsitakse üles pimeduse ja sünguse kivi.
3De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4Kaevandusi murtakse eluasemeist eemal, paigus, mille on unustanud jalad; nad kõlguvad kõikudes, inimestest kaugel.
4de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5Maast kasvab leib, aga maa sügavused pööratakse tulega pahupidi.
5Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6Selle kivimid on safiiride asukohaks ja seal on kullatolmu.
6Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7Teed sinna ei tea kotkaski ega märka kulli silm.
7Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8Seda ei talla uhked metsloomad, seal ei kõnni noor lõvigi.
8stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9Ränikivi külge pistetakse käsi, mäed pööratakse juurteni ümber.
9På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10Kaljudesse lõhutakse käike ja silm saab näha kõiksugu aardeid.
10I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11Vooluste nõrgumiskohad tõkestatakse, ja mis peidetud on, tuuakse valguse kätte.
11De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12Aga tarkus - kust seda leitakse? ja kus on arukuse asupaik?
12Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13Ei tunne inimene selle hinda ja seda ei leidu elavate maal.
13Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14Sügavus ütleb: 'Minu sees seda pole.' Ja meri ütleb: 'Ei ole minu juures.'
14Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15Puhta kulla eestki ei saa seda osta ega hõbedaga selle hinda vaagida.
15Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16See pole makstav Oofiri kullaga, ei kalli oonüksi ega safiiriga.
16Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17Sellega pole võrreldav ei kuld ega klaas, ka pole see vahetatav kuldriista vastu.
17Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18Koralle ja mägikristalli ei maksa mainidagi - omandatud tarkus on enam väärt kui pärlid.
18Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19Sellega pole võrreldav Etioopia krüsoliit, puhta kullagagi ei saa selle eest maksta.
19Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20Kust tuleb siis tarkus ja kus on arukuse asupaik?
20Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21See on varjul kõigi elavate silmade eest, peidetud taeva lindudegi eest.
21Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22Kadupaik ja surm ütlevad: 'Meie kõrvus on sellest ainult kuuldus.'
22avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23Jumal, tema tunneb teed sinna ja tema teab selle asupaika.
23Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24Sest tema ulatub vaatama maa äärteni, tema näeb kõike, mis taeva all on.
24For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25Kui ta andis tuulele kaalu ja määras mõõduga veed,
25Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26kui ta andis vihmale seaduse ja kõuepilvele tee,
26da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27siis ta nägi seda ja seletas, valmistas ta ja uuris läbi.
27da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28Ja ta ütles inimesele: 'Vaata, Issanda kartus - see on tarkus, ja hoidumine kurjast on arukus!''
28Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.