1Laulujuhatajale: Taaveti laul ja lauluviis.
1Til sangmesteren; en salme av David; en sang.
2Vaikse meelega kiidetakse sind, Jumal, Siionis ning tasutakse sulle tõotused.
2Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
3Sina kuuled palvet, sinu juurde tuleb kõik liha.
3Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
4Minu süüteod on minust vägevamad, aga meie üleastumised annad sina andeks.
4Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
5Õnnis on see, kelle sina valid ja lased tulla enese ligi elama sinu õuedes; küll meid täidetakse su koja, su püha templi hüvedest.
5Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
6Kardetavate tegudega vastad sa meile õigluses, sa meie pääste Jumal, sa kõige ilmamaa otsade ja kauge mere lootus,
6Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
7kes kinnitad mäed oma rammuga ja oled vöötatud vägevusega,
7Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
8kes vaigistad mere kohisemise, selle lainete mühina ja rahvaste möllu,
8Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
9nõnda et ilmamaa äärte elanikud kardavad su imetähti. Päikese tõusu ja loojaku maad sa paned rõõmsasti hõiskama.
9Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
10Sina oled maa eest hoolitsenud ja seda jootnud; sa teed selle väga rikkaks. Jumala veesooned on täis vett; sa valmistad nende uudsevilja, kui sa nõnda maad valmistad,
10Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
11kastes selle vagusid ja pudendades selle mullapanku. Vihmapiiskadega sa teed maa pehmeks ning õnnistad selle kasvu.
11Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
12Sa ehid aasta oma headusega ja su jäljed tilguvad õli.
12Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
13Rohtla vainud haljendavad ja kingud vöötavad end ilutsemisega,
13Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
14nurmed rõivastuvad lambakarjadesse ja orud mähkuvad vilja; nad hõiskavad, nad laulavadki.
14Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.