¹Um þessar mundir bar svo við, að Júda fór frá bræðrum sínum og lagði lag sitt við mann nokkurn í Adúllam, sem Híra hét.

¹På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira.

²Þar sá Júda dóttur kanversks manns, sem Súa hét, og tók hana og hafði samfarir við hana.

²Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne.

³Og hún varð þunguð og ól son, og hún nefndi hann Ger.

³Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er.

⁴Og hún varð þunguð í annað sinn og ól son, og hún nefndi hann Ónan.

⁴Så blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.

⁵Og enn ól hún son og nefndi hann Sela. En hún var í Kesíb, er hún ól hann.

⁵Siden fødte hun ennu en sønn og kalte ham Sela; da han blev født, var Juda i Kesib.

⁶Og Júda tók konu til handa Ger, frumgetnum syni sínum. Hún hét Tamar.

⁶Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar.

⁷En Ger, frumgetinn sonur Júda, var vondur í augum Drottins, svo að Drottinn lét hann deyja.

⁷Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø.

⁸Þá mælti Júda við Ónan: ,,Gakk þú inn til konu bróður þíns og gegn þú mágskyldunni við hana, að þú megir afla bróður þínum afkvæmis.``

⁸Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors hustru, og ta henne til ekte i din brors sted og opreis din bror avkom.

⁹En með því að Ónan vissi, að afkvæmið skyldi eigi verða hans, þá lét hann sæðið spillast á jörðu í hvert sinn er hann gekk inn til konu bróður síns, til þess að hann aflaði eigi bróður sínum afkvæmis.

⁹Men Onan visste at avkommet ikke skulde høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom.

¹⁰En Drottni mislíkaði það, er hann gjörði, og lét hann einnig deyja.

¹⁰Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham dø.

¹¹Þá sagði Júda við Tamar tengdadóttur sína: ,,Ver þú sem ekkja í húsi föður þíns, þangað til Sela sonur minn verður fulltíða.`` Því að hann hugsaði: ,,Ella mun hann og deyja, eins og bræður hans.`` Fór Tamar þá burt og var í húsi föður síns.

¹¹Da sa Juda til Tamar, sin sønnekone: Bo som enke i din fars hus, til Sela, min sønn, er blitt voksen! For han tenkte: Ellers kommer også han til å dø, som hans brødre. Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.

¹²En er fram liðu stundir, andaðist dóttir Súa, kona Júda. Og er Júda lét af harminum, fór hann upp til Timna, til sauðaklippara sinna, hann og Híra vinur hans frá Adúllam.

¹²Da nu en lengere tid var gått, døde Suas datter, Judas hustru, og da sørgetiden var over, gikk Juda op til Timna, til dem som klippet hans får, og hans venn Hira fra Adullam var med ham.

¹³Var þá Tamar sagt svo frá: ,,Sjá, tengdafaðir þinn fer upp til Timna að klippa sauði sína.``

¹³Da det nu blev fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei op til Timna for å klippe sine får,

¹⁴Þá fór hún úr ekkjubúningi sínum, huldi sig blæju og hjúpaði sig og settist við hlið Enaímborgar, sem er við veginn til Timna. Því að hún sá, að Sela var orðinn fulltíða, og hún var þó ekki honum gefin fyrir konu.

¹⁴tok hun sine enkeklær av og la et slør om sig og hyllet sig inn i det og satte sig ved inngangen til Ena'im, på veien til Timna; for hun så at Sela var blitt voksen, og at hun allikevel ikke var gitt ham til hustru.

¹⁵Júda sá hana og hugði, að hún væri skækja, því að hún hafði hulið andlit sitt.

¹⁵Da Juda så henne, tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt.

¹⁶Og hann vék til hennar við veginn og mælti: ,,Leyf mér að leggjast með þér!`` Því að hann vissi ekki, að hún var tengdadóttir hans. Hún svaraði: ,,Hvað viltu gefa mér til þess, að þú megir leggjast með mér?``

¹⁶Så bøide han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la mig gå inn til dig! For han visste ikke at det var hans sønnekone. Da sa hun: Hvad vil du gi mig for å gå inn til mig?

¹⁷Og hann mælti: ,,Ég skal senda þér hafurkið úr hjörðinni.`` Hún svaraði: ,,Fáðu mér þá pant, þangað til þú sendir það.``

¹⁷Han svarte: Jeg vil sende dig et kje av min buskap. Da sa hun: Ja, dersom du vil gi mig et pant, til du sender mig det.

¹⁸Þá mælti hann: ,,Hvaða pant skal ég fá þér?`` En hún svaraði: ,,Innsiglishring þinn og festi þína og staf þinn, sem þú hefir í hendinni.`` Og hann fékk henni þetta og lagðist með henni, og hún varð þunguð af hans völdum.

¹⁸Han sa: Hvad skal jeg gi dig til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Det gav han henne og gikk så inn til henne, og hun blev fruktsommelig med ham.

¹⁹Því næst stóð hún upp, gekk burt og lagði af sér blæjuna og fór aftur í ekkjubúning sinn.

¹⁹Og hun stod op og gikk sin vei, og hun la sitt slør av sig og tok på sig sine enkeklær.

²⁰Og Júda sendi hafurkiðið með vini sínum frá Adúllam, svo að hann fengi aftur pantinn af hendi konunnar, en hann fann hana ekki.

²⁰Og Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen; men han fant henne ikke.

²¹Og hann spurði menn í þeim stað og sagði: ,,Hvar er portkonan, sem sat við veginn hjá Enaím?`` En þeir svöruðu: ,,Hér hefir engin portkona verið.``

²¹Og han spurte folkene der på stedet og sa: Hvor er skjøgen, hun i Ena'im, ved veien? De sa: Det har ikke vært nogen skjøge her.

²²Fór hann þá aftur til Júda og mælti: ,,Ég fann hana ekki, enda sögðu menn í þeim stað: ,Hér hefir engin portkona verið.```

²²Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og tilmed sa folkene der på stedet: Det har ikke vært nogen skjøge her.

²³Þá mælti Júda: ,,Haldi hún því, sem hún hefir, að vér verðum ekki hafðir að spotti. Sjá, ég sendi þetta kið, en þú hefir ekki fundið hana.``

²³Da sa Juda: La henne ha det, så vi ikke skal få skam av denne sak! Kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke.

²⁴Að þrem mánuðum liðnum var Júda sagt: ,,Tamar tengdadóttir þín hefir drýgt hór, og meira að segja: Hún er þunguð orðin í hórdómi.`` Þá mælti Júda: ,,Leiðið hana út, að hún verði brennd.``

²⁴Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes!

²⁵En er hún var út leidd, gjörði hún tengdaföður sínum þessa orðsending: ,,Af völdum þess manns, sem þetta á, er ég þunguð orðin.`` Og hún sagði: ,,Hygg þú að, hver eiga muni innsiglishring þennan, festi og staf.``

²⁵Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav!

²⁶En Júda kannaðist við gripina og mælti: ,,Hún hefir betri málstað en ég, fyrir þá sök að ég hefi eigi gift hana Sela syni mínum.`` Og hann kenndi hennar ekki upp frá því.

²⁶Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne.

²⁷En er hún skyldi verða léttari, sjá, þá voru tvíburar í kviði hennar.

²⁷Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

²⁸Og í fæðingunni rétti annar út höndina. Tók þá ljósmóðirin rauðan þráð og batt um hönd hans og sagði: ,,Þessi kom fyrr í ljós.``

²⁸Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem.

²⁹En svo fór, að hann kippti aftur að sér hendinni, og þá kom bróðir hans í ljós. Þá mælti hún: ,,Hví hefir þú brotist svo fram þér til góða?`` Og hún nefndi hann Peres.Eftir það fæddist bróðir hans, og var rauði þráðurinn um hönd hans. Og hún nefndi hann Sera.

²⁹Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres*. / {* brudd.}

³⁰Eftir það fæddist bróðir hans, og var rauði þráðurinn um hönd hans. Og hún nefndi hann Sera.

³⁰Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah*. / {* opgang.}