¹Guð blessaði Nóa og sonu hans og sagði við þá: ,,Verið frjósamir, margfaldist og uppfyllið jörðina.

¹Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!

²Ótti við yður og skelfing skal vera yfir öllum dýrum jarðarinnar, yfir öllum fuglum loftsins, yfir öllu, sem hrærist á jörðinni, og yfir öllum fiskum sjávarins. Á yðar vald er þetta gefið.

²Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.

³Allt sem hrærist og lifir, skal vera yður til fæðu, ég gef yður það allt, eins og grænu jurtirnar.

³Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.

⁴Aðeins hold, sem sálin, það er blóðið, er í, skuluð þér ekki eta.

⁴Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.

⁵En yðar eigin blóðs mun ég hins vegar krefjast. Af hverri skepnu mun ég þess krefjast, og af manninum, af bróður hans, mun ég krefjast lífs mannsins.

⁵Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.

⁶Hver sem úthellir mannsblóði, hans blóði skal af manni úthellt verða. Því að eftir Guðs mynd gjörði hann manninn.

⁶Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.}

⁷En ávaxtist þér og margfaldist og vaxið stórum á jörðinni og margfaldist á henni.``

⁷Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!

⁸Og Guð mælti þannig við Nóa og sonu hans, sem voru með honum:

⁸Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:

⁹,,Sjá, ég gjöri minn sáttmála við yður og við niðja yðar eftir yður

⁹Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,

¹⁰og við allar lifandi skepnur, sem með yður eru, bæði við fuglana og fénaðinn og öll villidýrin, sem hjá yður eru, allt, sem út gekk úr örkinni, það er öll dýr jarðarinnar.

¹⁰og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.

¹¹Minn sáttmála vil ég gjöra við yður: Aldrei framar skal allt hold tortímast af vatnsflóði, og aldrei framar mun flóð koma til að eyða jörðina.``

¹¹Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.

¹²Og Guð sagði: ,,Þetta er merki sáttmálans, sem ég gjöri milli mín og yðar og allra lifandi skepna, sem hjá yður eru, um allar ókomnar aldir:

¹²Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:

¹³Boga minn set ég í skýin, að hann sé merki sáttmálans milli mín og jarðarinnar.

¹³Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.

¹⁴Og þegar ég dreg ský saman yfir jörðinni og boginn sést í skýjunum,

¹⁴Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,

¹⁵þá mun ég minnast sáttmála míns, sem er milli mín og yðar og allra lifandi sálna í öllu holdi, og aldrei framar skal vatnið verða að flóði til að tortíma öllu holdi.

¹⁵da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.

¹⁶Og boginn skal standa í skýjunum, og ég mun horfa á hann til þess að minnast hins eilífa sáttmála milli Guðs og allra lifandi sálna í öllu holdi, sem er á jörðinni.``

¹⁶Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.

¹⁷Og Guð sagði við Nóa: ,,Þetta er teikn sáttmálans, sem ég hefi gjört milli mín og alls holds, sem er á jörðinni.``

¹⁷Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.

¹⁸Synir Nóa, sem gengu úr örkinni, voru þeir Sem, Kam og Jafet, en Kam var faðir Kanaans.

¹⁸Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an.

¹⁹Þessir eru synir Nóa þrír, og frá þeim byggðist öll jörðin.

¹⁹Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden.

²⁰Nói gjörðist akuryrkjumaður og plantaði víngarð.

²⁰Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.

²¹Og hann drakk af víninu og varð drukkinn og lá nakinn í tjaldi sínu.

²¹Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt.

²²Og Kam, faðir Kanaans, sá nekt föður síns og sagði báðum bræðrum sínum frá, sem úti voru.

²²Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor.

²³Þá tóku þeir Sem og Jafet skikkjuna og lögðu á herðar sér og gengu aftur á bak og huldu nekt föður síns, en andlit þeirra sneru undan, svo að þeir sáu ekki nekt föður síns.

²³Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel.

²⁴Er Nói vaknaði af vímunni, varð hann þess áskynja, hvað sonur hans hinn yngri hafði gjört honum.

²⁴Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham.

²⁵Þá mælti hann: Bölvaður sé Kanaan, auvirðilegur þræll sé hann bræðra sinna.

²⁵Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre.

²⁶Og hann sagði: Lofaður sé Drottinn, Sems Guð, en Kanaan sé þræll þeirra.

²⁶Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl!

²⁷Guð gefi Jafet mikið landrými, og hann búi í tjaldbúðum Sems, en Kanaan sé þræll þeirra.

²⁷Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!

²⁸Nói lifði eftir flóðið þrjú hundruð og fimmtíu ár.Og allir dagar Nóa voru níu hundruð og fimmtíu ár. Þá andaðist hann.

²⁸Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år.

²⁹Og allir dagar Nóa voru níu hundruð og fimmtíu ár. Þá andaðist hann.

²⁹Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.