¹Þakkið Drottni, ákallið nafn hans, gjörið máttarverk hans kunn meðal þjóðanna!

¹Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

²Syngið fyrir honum, leikið fyrir honum, talið um öll hans dásemdarverk.

²Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

³Hrósið yður af hans helga nafni, hjarta þeirra er leita Drottins gleðjist.

³Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

⁴Leitið Drottins og máttar hans, stundið sífellt eftir augliti hans.

⁴Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

⁵Minnist dásemdarverka hans, þeirra er hann gjörði, tákna hans og refsidóma munns hans,

⁵Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,

⁶þér niðjar Abrahams, þjónar hans, þér synir Jakobs, hans útvöldu.

⁶I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

⁷Hann er Drottinn, vor Guð, um víða veröld ganga dómar hans.

⁷Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.

⁸Hann minnist að eilífu sáttmála síns, orðs þess, er hann hefir gefið þúsundum kynslóða,

⁸Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

⁹sáttmálans, er hann gjörði við Abraham, og eiðs síns við Ísak,

⁹den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;

¹⁰þess er hann setti sem lög fyrir Jakob, eilífan sáttmála fyrir Ísrael,

¹⁰og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

¹¹þá er hann mælti: Þér mun ég gefa Kanaanland sem erfðahlut yðar.

¹¹idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.

¹²Þegar þeir voru fámennur hópur, örfáir og bjuggu þar útlendingar,

¹²Da de var en liten flokk, få og fremmede der,

¹³þá fóru þeir frá einni þjóð til annarrar og frá einu konungsríki til annars lýðs.

¹³og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,

¹⁴Hann leið engum að kúga þá og hegndi konungum þeirra vegna.

¹⁴tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

¹⁵,,Snertið eigi við mínum smurðu og gjörið eigi spámönnum mínum mein.``

¹⁵Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

¹⁶Þá er hann kallaði hallæri yfir landið, braut í sundur hverja stoð brauðsins,

¹⁶Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}

¹⁷þá sendi hann mann á undan þeim, Jósef var seldur sem þræll.

¹⁷Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.

¹⁸Þeir þjáðu fætur hans með fjötrum, hann var lagður í járn,

¹⁸De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}

¹⁹allt þar til er orð hans rættust, og orð Drottins létu hann standast raunina.

¹⁹inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.

²⁰Konungur sendi boð og lét hann lausan, drottnari þjóðanna leysti fjötra hans.

²⁰Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.

²¹Hann gjörði hann að herra yfir húsi sínu og að drottnara yfir öllum eigum sínum,

²¹Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,

²²að hann gæti fjötrað höfðingja eftir vild og kennt öldungum hans speki.

²²forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.

²³Síðan kom Ísrael til Egyptalands, Jakob var gestur í landi Kams.

²³Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

²⁴Og Guð gjörði lýð sinn mjög mannmargan og lét þá verða fleiri en fjendur þeirra.

²⁴Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}

²⁵Hann sneri hjörtum Egypta til haturs við lýð sinn, til lævísi við þjóna sína.

²⁵Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.

²⁶Hann sendi Móse, þjón sinn, og Aron, er hann hafði útvalið,

²⁶Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.

²⁷hann gjörði tákn sín á þeim og undur í landi Kams.

²⁷De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.

²⁸Hann sendi sorta og myrkvaði landið, en þeir gáfu orðum hans engan gaum,

²⁸Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.

²⁹hann breytti vötnum þeirra í blóð og lét fiska þeirra deyja,

²⁹Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.

³⁰land þeirra varð kvikt af froskum, alla leið inn í svefnherbergi konungs,

³⁰Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.

³¹hann bauð, þá komu flugur, mývargur um öll héruð þeirra,

³¹Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.

³²hann gaf þeim hagl fyrir regn, bálandi eld í land þeirra,

³²Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,

³³hann laust vínvið þeirra og fíkjutré og braut sundur trén í héruðum þeirra,

³³og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.

³⁴hann bauð, þá kom jarðvargur og óteljandi engisprettur,

³⁴Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}

³⁵sem átu upp allar jurtir í landi þeirra og átu upp ávöxtinn af jörð þeirra,

³⁵og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.

³⁶hann laust alla frumburði í landi þeirra, frumgróða alls styrkleiks þeirra.

³⁶Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.

³⁷Síðan leiddi hann þá út með silfri og gulli, enginn hrasaði af kynkvíslum hans.

³⁷Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.

³⁸Egyptaland gladdist yfir burtför þeirra, því að ótti við þá var fallinn yfir þá.

³⁸Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.

³⁹Hann breiddi út ský sem hlíf og eld til þess að lýsa um nætur.

³⁹Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.

⁴⁰Þeir báðu, þá lét hann lynghæns koma og mettaði þá með himnabrauði.

⁴⁰De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.

⁴¹Hann opnaði klett, svo að vatn vall upp, rann sem fljót um eyðimörkina.

⁴¹Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.

⁴²Hann minntist síns heilaga heits við Abraham þjón sinn

⁴²For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,

⁴³og leiddi lýð sinn út með gleði, sína útvöldu með fögnuði.

⁴³og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,

⁴⁴Og hann gaf þeim lönd þjóðanna, það sem þjóðirnar höfðu aflað með striti, fengu þeir til eignar,til þess að þeir skyldu halda lög hans og varðveita lögmál hans. Halelúja.

⁴⁴og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,

⁴⁵til þess að þeir skyldu halda lög hans og varðveita lögmál hans. Halelúja.

⁴⁵forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!