¹Þakkið Drottni, því að hann er góður, því að miskunn hans varir að eilífu.

¹Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

²Svo skulu hinir endurleystu Drottins segja, þeir er hann hefir leyst úr nauðum

²Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

³og safnað saman úr löndunum, frá austri og vestri, frá norðri og suðri.

³og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

⁴Þeir reikuðu um eyðimörkina, um veglaus öræfin, og fundu eigi byggilegar borgir,

⁴De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

⁵þá hungraði og þyrsti, sál þeirra vanmegnaðist í þeim.

⁵De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

⁶Þá hrópuðu þeir til Drottins í neyð sinni, hann bjargaði þeim úr angist þeirra

⁶Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

⁷og leiddi þá um slétta leið, svo að þeir komust til byggilegrar borgar.

⁷og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

⁸Þeir skulu þakka Drottni miskunn hans og dásemdarverk hans við mannanna börn,

⁸De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

⁹því að hann mettaði magnþrota sál og fyllti hungraða sál gæðum.

⁹for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

¹⁰Þeir sem sátu í myrkri og niðdimmu, bundnir eymd og járnum,

¹⁰De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

¹¹af því að þeir höfðu þrjóskast við orðum Guðs og fyrirlitið ráð Hins hæsta,

¹¹fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

¹²svo að hann beygði hug þeirra með mæðu, þeir hrösuðu, og enginn liðsinnti þeim.

¹²Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

¹³Þá hrópuðu þeir til Drottins í neyð sinni, hann frelsaði þá úr angist þeirra,

¹³Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

¹⁴hann leiddi þá út úr myrkrinu og niðdimmunni og braut sundur fjötra þeirra.

¹⁴Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

¹⁵Þeir skulu þakka Drottni miskunn hans og dásemdarverk hans við mannanna börn,

¹⁵De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

¹⁶því að hann braut eirhliðin og mölvaði járnslárnar.

¹⁶for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

¹⁷Heimskingjar, er vegna sinnar syndsamlegu breytni og vegna misgjörða sinna voru þjáðir,

¹⁷De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

¹⁸þeim bauð við hverri fæðu og voru komnir nálægt hliðum dauðans.

¹⁸deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

¹⁹Þá hrópuðu þeir til Drottins í neyð sinni, hann frelsaði þá úr angist þeirra,

¹⁹Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

²⁰hann sendi út orð sitt og læknaði þá og bjargaði þeim frá gröfinni.

²⁰Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

²¹Þeir skulu þakka Drottni miskunn hans og dásemdarverk hans við mannanna börn,

²¹De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

²²og færa þakkarfórnir og kunngjöra verk hans með fögnuði.

²²og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

²³Þeir sem fóru um hafið á skipum, ráku verslun á hinum miklu vötnum,

²³De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

²⁴þeir hafa séð verk Drottins og dásemdir hans á djúpinu.

²⁴de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

²⁵Því að hann bauð og þá kom stormviðri, sem hóf upp bylgjur þess.

²⁵Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

²⁶Þeir hófust til himins, sigu niður í djúpið, þeim féllst hugur í neyðinni.

²⁶De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

²⁷Þeir römbuðu og skjögruðu eins og drukkinn maður, og öll kunnátta þeirra var þrotin.

²⁷De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

²⁸Þá hrópuðu þeir til Drottins í neyð sinni, og hann leiddi þá úr angist þeirra.

²⁸Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

²⁹Hann breytti stormviðrinu í blíðan blæ, svo að bylgjur hafsins urðu hljóðar.

²⁹Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

³⁰Þá glöddust þeir, af því að þær kyrrðust, og hann lét þá komast í höfn þá, er þeir þráðu.

³⁰Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

³¹Þeir skulu þakka Drottni miskunn hans og dásemdarverk hans við mannanna börn,

³¹De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

³²vegsama hann á þjóðarsamkomunni og lofa hann í hóp öldunganna.

³²og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

³³Hann gjörir fljótin að eyðimörk og uppsprettur að þurrum lendum,

³³Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

³⁴frjósamt land að saltsléttu sakir illsku íbúanna.

³⁴et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

³⁵Hann gjörir eyðimörkina að vatnstjörnum og þurrlendið að uppsprettum

³⁵Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}

³⁶og lætur hungraða menn búa þar, að þeir megi grundvalla byggilega borg,

³⁶Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

³⁷sá akra og planta víngarða og afla afurða.

³⁷Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

³⁸Og hann blessar þá, svo að þeir margfaldast stórum og fénað þeirra lætur hann eigi fækka.

³⁸Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

³⁹Og þótt þeir fækki og hnígi niður sakir þrengingar af böli og harmi,

³⁹Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

⁴⁰þá hellir hann fyrirlitning yfir tignarmenn og lætur þá villast um veglaus öræfi,

⁴⁰Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

⁴¹en bjargar aumingjanum úr eymdinni og gjörir ættirnar sem hjarðir.

⁴¹han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

⁴²Hinir réttvísu sjá það og gleðjast, og öll illska lokar munni sínum.Hver sem er vitur, gefi gætur að þessu, og menn taki eftir náðarverkum Drottins.

⁴²De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

⁴³Hver sem er vitur, gefi gætur að þessu, og menn taki eftir náðarverkum Drottins.

⁴³Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!