¹Gef eigi oss, Drottinn, eigi oss, heldur þínu nafni dýrðina sakir miskunnar þinnar og trúfesti.

¹Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!

²Hví eiga heiðingjarnir að segja: ,,Hvar er Guð þeirra?``

²Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?

³En vor Guð er í himninum, allt sem honum þóknast, það gjörir hann.

³Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.

⁴Skurðgoð þeirra eru silfur og gull, handaverk manna.

⁴Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.

⁵Þau hafa munn, en tala ekki, augu, en sjá ekki,

⁵De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

⁶þau hafa eyru, en heyra ekki, nef, en finna engan þef.

⁶de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.

⁷Þau hafa hendur, en þreifa ekki, fætur, en ganga ekki, þau tala eigi með barka sínum.

⁷Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.

⁸Eins og þau eru, verða smiðir þeirra, allir þeir er á þau treysta.

⁸Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

⁹En Ísrael treystir Drottni, hann er hjálp þeirra og skjöldur.

⁹Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

¹⁰Arons ætt treystir Drottni, hann er hjálp þeirra og skjöldur.

¹⁰Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

¹¹Þeir sem óttast Drottin treysta Drottni, hann er hjálp þeirra og skjöldur.

¹¹I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

¹²Drottinn minnist vor, hann mun blessa, hann mun blessa Ísraels ætt, hann mun blessa Arons ætt,

¹²Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,

¹³hann mun blessa þá er óttast Drottin, yngri sem eldri.

¹³han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.

¹⁴Drottinn mun fjölga yður, sjálfum yður og börnum yðar.

¹⁴Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!

¹⁵Þér eruð blessaðir af Drottni, skapara himins og jarðar.

¹⁵Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!

¹⁶Himinninn er himinn Drottins, en jörðina hefir hann gefið mannanna börnum.

¹⁶Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.

¹⁷Eigi lofa andaðir menn Drottin, né heldur neinn sá, sem hniginn er í dauðaþögn,en vér viljum lofa Drottin, héðan í frá og að eilífu. Halelúja.

¹⁷De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;

¹⁸en vér viljum lofa Drottin, héðan í frá og að eilífu. Halelúja.

¹⁸men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!