¹Hefði það ekki verið Drottinn sem var með oss, _ skal Ísrael segja _

¹En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

²hefði það ekki verið Drottinn sem var með oss, þegar menn risu í móti oss,

²hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

³þá hefðu þeir gleypt oss lifandi, þegar reiði þeirra bálaðist upp í móti oss.

³da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

⁴Þá hefðu vötnin streymt yfir oss, elfur gengið yfir oss,

⁴da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

⁵þá hefðu gengið yfir oss hin beljandi vötn.

⁵da var de gått over vår sjel de stolte vann.

⁶Lofaður sé Drottinn, er ekki gaf oss tönnum þeirra að bráð.

⁶Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

⁷Sál vor slapp burt eins og fugl úr snöru fuglarans. Brast snaran, burt sluppum vér.Hjálp vor er í nafni Drottins, skapara himins og jarðar.

⁷Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

⁸Hjálp vor er í nafni Drottins, skapara himins og jarðar.

⁸Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.