¹Davíðssálmur. Drottinn er minn hirðir, mig mun ekkert bresta.

¹En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.

²Á grænum grundum lætur hann mig hvílast, leiðir mig að vötnum, þar sem ég má næðis njóta.

²Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.

³Hann hressir sál mína, leiðir mig um rétta vegu fyrir sakir nafns síns.

³Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

⁴Jafnvel þótt ég fari um dimman dal, óttast ég ekkert illt, því að þú ert hjá mér, sproti þinn og stafur hugga mig.

⁴Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.

⁵Þú býr mér borð frammi fyrir fjendum mínum, þú smyr höfuð mitt með olíu, bikar minn er barmafullur.Já, gæfa og náð fylgja mér alla ævidaga mína, og í húsi Drottins bý ég langa ævi.

⁵Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.

⁶Já, gæfa og náð fylgja mér alla ævidaga mína, og í húsi Drottins bý ég langa ævi.

⁶Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.