¹Musterisvígsluljóð. Davíðssálmur.

¹En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

²Ég tigna þig, Drottinn, því að þú hefir bjargað mér og eigi látið óvini mína hlakka yfir mér.

²Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

³Drottinn, Guð minn, ég hrópaði til þín og þú læknaðir mig.

³Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

⁴Drottinn, þú heimtir sál mína úr Helju, lést mig halda lífi, er aðrir gengu til grafar.

⁴Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

⁵Syngið Drottni lof, þér hans trúuðu, vegsamið hans heilaga nafn.

⁵Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

⁶Andartak stendur reiði hans, en alla ævi náð hans. Að kveldi gistir oss grátur, en gleðisöngur að morgni.

⁶For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

⁷En ég uggði eigi að mér og hugsaði: ,,Aldrei skriðnar mér fótur.``

⁷Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

⁸Drottinn, af náð þinni hafðir þú gjört bjarg mitt stöðugt, en nú huldir þú auglit þitt og ég skelfdist.

⁸Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

⁹Til þín, Drottinn, kallaði ég, og Drottin grátbændi ég:

⁹Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

¹⁰,,Hver ávinningur er í dauða mínum, í því að ég gangi til grafar? Getur duftið lofað þig, kunngjört trúfesti þína?

¹⁰Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

¹¹Heyr, Drottinn, og líkna mér, ó Drottinn, ver þú hjálpari minn!``Þú breyttir grát mínum í gleðidans, leystir af mér hærusekkinn og gyrtir mig fögnuði, [ (Psalms 30:13) að sál mín megi lofsyngja þér og eigi þagna. Drottinn, Guð minn, ég vil þakka þér að eilífu. ]

¹¹Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

¹²Þú breyttir grát mínum í gleðidans, leystir af mér hærusekkinn og gyrtir mig fögnuði, [ (Psalms 30:13) að sál mín megi lofsyngja þér og eigi þagna. Drottinn, Guð minn, ég vil þakka þér að eilífu. ]

¹²Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,

¹³forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.