¹Til söngstjórans. Davíðssálmur.

¹Til sangmesteren; en salme av David.

²Hjá þér, Drottinn, leita ég hælis, lát mig aldrei verða til skammar. Bjarga mér eftir réttlæti þínu,

²Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

³hneig eyru þín til mín, frelsa mig í skyndi, ver mér verndarbjarg, vígi mér til hjálpar.

³Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

⁴Því að þú ert bjarg mitt og vígi, og sakir nafns þíns munt þú leiða mig og stjórna mér.

⁴For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

⁵Þú munt draga mig úr neti því, er þeir lögðu leynt fyrir mig, því að þú ert vörn mín.

⁵Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

⁶Í þínar hendur fel ég anda minn, þú frelsar mig, Drottinn, þú trúfasti Guð!

⁶I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

⁷Ég hata þá, er dýrka fánýt falsgoð, en Drottni treysti ég.

⁷Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

⁸Ég vil gleðjast og fagna yfir miskunn þinni, því að þú hefir litið á eymd mína, gefið gætur að sálarneyð minni

⁸Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

⁹og eigi ofurselt mig óvinunum, en sett fót minn á víðlendi.

⁹du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

¹⁰Líkna mér, Drottinn, því að ég er í nauðum staddur, döpruð af harmi eru augu mín, sál mín og líkami.

¹⁰Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

¹¹Ár mín líða í harmi og líf mitt í andvörpum, mér förlast kraftur sakir sektar minnar, og bein mín tærast.

¹¹For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

¹²Ég er að spotti öllum óvinum mínum, til háðungar nábúum mínum og skelfing kunningjum mínum: þeir sem sjá mig á strætum úti flýja mig.

¹²For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

¹³Sem dáinn maður er ég gleymdur hjörtum þeirra, ég er sem ónýtt ker.

¹³Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

¹⁴Ég heyri illyrði margra, _ skelfing er allt um kring _ þeir bera ráð sín saman móti mér, hyggja á að svipta mig lífi.

¹⁴For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

¹⁵En ég treysti þér, Drottinn, ég segi: ,,Þú ert Guð minn!``

¹⁵Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

¹⁶Í þinni hendi eru stundir mínar, frelsa mig af hendi óvina minna og ofsækjenda.

¹⁶I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}

¹⁷Lát ásjónu þína lýsa yfir þjón þinn, hjálpa mér sakir elsku þinnar.

¹⁷La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

¹⁸Ó Drottinn, lát mig eigi verða til skammar, því að ég ákalla þig. Lát hina guðlausu verða til skammar, hverfa hljóða til Heljar.

¹⁸Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!

¹⁹Lát lygavarirnar þagna, þær er mæla drambyrði gegn réttlátum með hroka og fyrirlitningu.

¹⁹La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

²⁰Hversu mikil er gæska þín, er þú hefir geymt þeim er óttast þig, og auðsýnir þeim er leita hælis hjá þér frammi fyrir mönnunum.

²⁰Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

²¹Þú hylur þá í skjóli auglitis þíns fyrir svikráðum manna, felur þá í leyni fyrir deilum tungnanna.

²¹Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

²²Lofaður sé Drottinn, því að hann hefir sýnt mér dásamlega náð í öruggri borg.

²²Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

²³Ég hugsaði í angist minni: ,,Ég er burtrekinn frá augum þínum.`` En samt heyrðir þú grátraust mína, er ég hrópaði til þín.Elskið Drottin, allir þér hans trúuðu, Drottinn verndar trúfasta, en geldur í fullum mæli þeim er ofmetnaðarverk vinna. [ (Psalms 31:25) Verið öruggir og hughraustir, allir þér er vonið á Drottin. ]

²³Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

²⁴Elskið Drottin, allir þér hans trúuðu, Drottinn verndar trúfasta, en geldur í fullum mæli þeim er ofmetnaðarverk vinna. [ (Psalms 31:25) Verið öruggir og hughraustir, allir þér er vonið á Drottin. ]

²⁴Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.

²⁵Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!