1Gleðjist, þér réttlátir, yfir Drottni! Hreinlyndum hæfir lofsöngur.
1Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang.
2Lofið Drottin með gígjum, leikið fyrir honum á tístrengjaða hörpu.
2Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!
3Syngið honum nýjan söng, knýið strengina ákaft með fagnaðarópi.
3Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!
4Því að orð Drottins er áreiðanlegt, og öll verk hans eru í trúfesti gjörð.
4For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.
5Hann hefir mætur á réttlæti og rétti, jörðin er full af miskunn Drottins.
5Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.
6Fyrir orð Drottins voru himnarnir gjörðir og öll þeirra prýði fyrir anda munns hans.
6Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.
7Hann safnaði vatni hafsins sem í belg, lét straumana í forðabúr.
7Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.
8Öll jörðin óttist Drottin, allir heimsbúar hræðist hann,
8All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike!
9því að hann talaði _ og það varð, hann bauð _ þá stóð það þar.
9For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.
10Drottinn ónýtir ráð þjóðanna, gjörir að engu áform lýðanna,
10Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet.
11en ráð Drottins stendur stöðugt um aldur, áform hjarta hans frá kyni til kyns.
11Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.
12Sæl er sú þjóð er á Drottin að Guði, sá lýður er hann hefir kjörið sér til eignar.
12Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.
13Drottinn lítur niður af himni, sér öll mannanna börn,
13Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn.
14frá bústað sínum virðir hann fyrir sér alla jarðarbúa,
14Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden,
15hann sem myndað hefir hjörtu þeirra allra og gefur gætur að öllum athöfnum þeirra.
15han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger.
16Eigi sigrar konungurinn fyrir gnótt herafla síns, eigi bjargast kappinn fyrir ofurafl sitt.
16En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft.
17Svikull er víghestur til sigurs, með ofurafli sínu bjargar hann ekki.
17Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.
18En augu Drottins hvíla á þeim er óttast hann, á þeim er vona á miskunn hans.
18Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,
19Hann frelsar þá frá dauða og heldur lífinu í þeim í hallæri.
19for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.
20Sálir vorar vona á Drottin, hann er hjálp vor og skjöldur.
20Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.
21Já, yfir honum fagnar hjarta vort, hans heilaga nafni treystum vér.Miskunn þín, Drottinn, sé yfir oss, svo sem vér vonum á þig.
21For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.
22Miskunn þín, Drottinn, sé yfir oss, svo sem vér vonum á þig.
22Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!