¹Til söngstjórans. Eftir Davíð, þjón Drottins.

¹Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

²Rödd syndarinnar talar til hins guðlausa í fylgsnum hjarta hans, enginn guðsótti býr í huga hans.

²Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / {* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.}

³Hún smjaðrar fyrir honum í augum hans og misgjörð hans verður uppvís og hann verður fyrir hatri.

³For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.}

⁴Orðin af munni hans eru tál og svik, hann er hættur að vera hygginn og breyta vel.

⁴Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

⁵Í hvílu sinni hyggur hann á tál, hann fetar vonda vegu, forðast eigi hið illa.

⁵Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

⁶Drottinn, til himna nær miskunn þín, til skýjanna trúfesti þín.

⁶Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

⁷Réttlæti þitt er sem fjöll Guðs, dómar þínir sem reginhaf. Mönnum og skepnum hjálpar þú, Drottinn.

⁷Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

⁸Hversu dýrmæt er miskunn þín, ó Guð, mannanna börn leita hælis í skugga vængja þinna.

⁸Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

⁹Þau seðjast af feiti húss þíns, og þú lætur þau drekka úr lækjum unaðsemda þinna.

⁹De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

¹⁰Hjá þér er uppspretta lífsins, í þínu ljósi sjáum vér ljós.

¹⁰For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

¹¹Lát miskunn þína haldast við þá er þekkja þig, og réttlæti þitt við þá sem hjartahreinir eru.Lát eigi fót hins hrokafulla troða á mér né hönd óguðlegra hrekja mig burt. [ (Psalms 36:13) Þar eru illgjörðamennirnir fallnir, þeim er varpað um koll og þeir fá eigi risið upp aftur. ]

¹¹La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

¹²Lát eigi fót hins hrokafulla troða á mér né hönd óguðlegra hrekja mig burt. [ (Psalms 36:13) Þar eru illgjörðamennirnir fallnir, þeim er varpað um koll og þeir fá eigi risið upp aftur. ]

¹²La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!

¹³Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.