¹Davíðssálmur. Ver eigi of bráður vegna illvirkjanna, öfunda eigi þá er ranglæti fremja,

¹Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

²því að þeir fölna skjótt sem grasið, visna sem grænar jurtir.

²For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

³Treyst Drottni og gjör gott, bú þú í landinu og iðka ráðvendni,

³Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

⁴þá munt þú gleðjast yfir Drottni, og hann mun veita þér það sem hjarta þitt girnist.

⁴Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

⁵Fel Drottni vegu þína og treyst honum, hann mun vel fyrir sjá.

⁵Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

⁶Hann mun láta réttlæti þitt renna upp sem ljós og rétt þinn sem hábjartan dag.

⁶han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

⁷Ver hljóður fyrir Drottni og vona á hann. Ver eigi of bráður vegna þeirra er vel gengur, vegna þess manns er svik fremur.

⁷Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

⁸Lát af reiði og slepp heiftinni, ver eigi of bráður, það leiðir til ills eins.

⁸Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

⁹Illvirkjarnir verða afmáðir, en þeir er vona á Drottin, fá landið til eignar.

⁹For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

¹⁰Innan stundar eru engir guðlausir til framar, þegar þú gefur gætur að stað þeirra, eru þeir horfnir.

¹⁰Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

¹¹En hinir hógværu fá landið til eignar, gleðjast yfir ríkulegri gæfu.

¹¹Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

¹²Óguðlegur maður býr yfir illu gegn réttlátum, nístir tönnum gegn honum.

¹²Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

¹³Drottinn hlær að honum, því að hann sér að dagur hans kemur.

¹³Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

¹⁴Óguðlegir bregða sverðinu og benda boga sína til þess að fella hinn hrjáða og snauða, til þess að brytja niður hina ráðvöndu.

¹⁴De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

¹⁵En sverð þeirra lendir í þeirra eigin hjörtum, og bogar þeirra munu brotnir verða.

¹⁵Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

¹⁶Betri er lítil eign réttláts manns en auðlegð margra illgjarnra,

¹⁶Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

¹⁷því að armleggur illgjarnra verður brotinn, en réttláta styður Drottinn.

¹⁷For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

¹⁸Drottinn þekkir daga ráðvandra, og arfleifð þeirra varir að eilífu.

¹⁸Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.

¹⁹Á vondum tímum verða þeir eigi til skammar, á hallæristímum hljóta þeir saðning.

¹⁹De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.

²⁰En óguðlegir farast, og óvinir Drottins eru sem skraut vallarins: þeir hverfa _ sem reykur hverfa þeir.

²⁰For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

²¹Guðlaus maður tekur lán og borgar eigi, en hinn réttláti er mildur og örlátur.

²¹Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

²²Því að þeir sem Drottinn blessar, fá landið til eignar, en hinum bannfærðu verður útrýmt.

²²For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / {* Gud.}

²³Frá Drottni kemur skrefum mannsins festa, þegar hann hefir þóknun á breytni hans.

²³Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.

²⁴Þótt hann falli, þá liggur hann ekki flatur, því að Drottinn heldur í hönd hans.

²⁴Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.

²⁵Ungur var ég og gamall er ég orðinn, en aldrei sá ég réttlátan mann yfirgefinn né niðja hans biðja sér matar.

²⁵Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.

²⁶Ætíð er hann mildur og lánar, og niðjar hans verða öðrum til blessunar.

²⁶Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.

²⁷Forðastu illt og gjörðu gott, þá munt þú búa kyrr um aldur,

²⁷Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / {* SLM 37, 3.}

²⁸því að Drottinn hefir mætur á réttlæti og yfirgefur ekki sína trúuðu. Þeir verða eilíflega varðveittir, en niðjar óguðlegra upprætast.

²⁸For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.

²⁹Hinir réttlátu fá landið til eignar og búa í því um aldur.

²⁹De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.

³⁰Munnur réttláts manns mælir speki og tunga hans talar það sem rétt er.

³⁰Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.

³¹Lögmál Guðs hans er í hjarta hans, eigi skriðnar honum fótur.

³¹Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.

³²Hinn guðlausi skimar eftir hinum réttláta og situr um að drepa hann,

³²Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;

³³en Drottinn ofurselur hann honum ekki og lætur hann ekki ganga sekan frá dómi.

³³Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

³⁴Vona á Drottin og gef gætur að vegi hans, þá mun hann hefja þig upp, að þú erfir landið, og þú skalt horfa á, þegar illvirkjum verður útrýmt.

³⁴Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

³⁵Ég sá hinn óguðlega í ofstopa sínum og þenja sig út sem grænt tré á gróðrarstöðvum sínum,

³⁵Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

³⁶og ég gekk fram hjá, og sjá, hann var þar ekki framar, ég leitaði hans, en hann fannst ekki.

³⁶men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

³⁷Gef gætur að hinum ráðvanda og lít á hinn hreinskilna, því að friðsamir menn eiga framtíð fyrir höndum,

³⁷Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;

³⁸en afbrotamönnum verður útrýmt öllum samt, framtíðarvon óguðlegra bregst.

³⁸men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.

³⁹Hjálp réttlátra kemur frá Drottni, hann er hæli þeirra á neyðartímum.Drottinn liðsinnir þeim og bjargar þeim, bjargar þeim undan hinum óguðlega og hjálpar þeim, af því að þeir leituðu hælis hjá honum.

³⁹Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

⁴⁰Drottinn liðsinnir þeim og bjargar þeim, bjargar þeim undan hinum óguðlega og hjálpar þeim, af því að þeir leituðu hælis hjá honum.

⁴⁰Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.