¹Til söngstjórans. Kóraítamaskíl.

¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

²Guð, með eyrum vorum höfum vér heyrt, feður vorir hafa sagt oss frá dáð þeirri, er þú drýgðir á dögum þeirra, frá því, er þú gjörðir forðum daga.

²Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

³Þú stökktir burt þjóðum, en gróðursettir þá, þú lékst lýði harðlega, en útbreiddir þá.

³Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

⁴Eigi unnu þeir landið með sverðum sínum, og eigi hjálpaði armleggur þeirra þeim, heldur hægri hönd þín og armleggur þinn og ljós auglitis þíns, því að þú hafðir þóknun á þeim.

⁴For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

⁵Þú einn ert konungur minn, ó Guð, bjóð út hjálp Jakobsætt til handa.

⁵Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

⁶Fyrir þína hjálp rekum vér fjandmenn vora undir, og fyrir þitt nafn troðum vér mótstöðumenn vora fótum.

⁶Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

⁷Ég treysti eigi boga mínum, og sverð mitt veitir mér eigi sigur,

⁷For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

⁸heldur veitir þú oss sigur yfir fjandmönnum vorum og lætur hatursmenn vora verða til skammar.

⁸men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

⁹Af Guði hrósum vér oss ætíð og lofum nafn þitt að eilífu. [Sela]

⁹Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

¹⁰Og þó hefir þú útskúfað oss og látið oss verða til skammar og fer eigi út með hersveitum vorum.

¹⁰Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

¹¹Þú lætur oss hörfa undan fjandmönnum, og hatursmenn vorir taka herfang.

¹¹Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

¹²Þú selur oss fram sem fénað til slátrunar og tvístrar oss meðal þjóðanna.

¹²Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

¹³Þú selur lýð þinn fyrir gjafverð, tekur ekkert verð fyrir hann.

¹³Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

¹⁴Þú lætur oss verða til háðungar nágrönnum vorum, til spotts og athlægis þeim er búa umhverfis oss.

¹⁴Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

¹⁵Þú gjörir oss að orðskvið meðal lýðanna, lætur þjóðirnar hrista höfuðið yfir oss.

¹⁵Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

¹⁶Stöðuglega stendur smán mín mér fyrir sjónum, og skömm hylur auglit mitt,

¹⁶Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

¹⁷af því ég verð að heyra spott og lastmæli og horfa á óvininn og hinn hefnigjarna.

¹⁷når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

¹⁸Allt þetta hefir mætt oss, og þó höfum vér eigi gleymt þér og eigi rofið sáttmála þinn.

¹⁸Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

¹⁹Hjarta vort hefir eigi horfið frá þér né skref vor beygt út af vegi þínum,

¹⁹Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

²⁰en samt hefir þú kramið oss sundur á stað sjakalanna og hulið oss niðdimmu.

²⁰så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

²¹Ef vér hefðum gleymt nafni Guðs vors og fórnað höndum til útlendra guða,

²¹Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

²²mundi Guð eigi verða þess áskynja, hann sem þekkir leyndarmál hjartans?

²²skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

²³En þín vegna erum vér stöðugt drepnir, erum metnir sem sláturfé.

²³Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

²⁴Vakna! Hví sefur þú, Drottinn? Vakna, útskúfa oss eigi um aldur!

²⁴Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

²⁵Hví hylur þú auglit þitt, gleymir eymd vorri og kúgun?Sál vor er beygð í duftið, líkami vor loðir við jörðina. [ (Psalms 44:27) Rís upp, veit oss lið og frelsa oss sakir miskunnar þinnar. ]

²⁵Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

²⁶Sál vor er beygð í duftið, líkami vor loðir við jörðina. [ (Psalms 44:27) Rís upp, veit oss lið og frelsa oss sakir miskunnar þinnar. ]

²⁶For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

²⁷Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!