1Til söngstjórans. Sálmur Davíðs,
1Til sangmesteren; en salme av David,
2þá er Natan spámaður kom til hans, eftir að hann hafði gengið inn til Batsebu.
2da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.
3Guð, vertu mér náðugur sakir elsku þinnar, afmá brot mín sakir þinnar miklu miskunnsemi.
3Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
4Þvo mig hreinan af misgjörð minni, hreinsa mig af synd minni,
4Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
5því að ég þekki sjálfur afbrot mín, og synd mín stendur mér stöðugt fyrir hugskotssjónum.
5For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
6Gegn þér einum hefi ég syndgað og gjört það sem illt er í augum þínum. Því ert þú réttlátur, er þú talar, hreinn, er þú dæmir.
6Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.}
7Sjá, sekur var ég, er ég varð til, syndugur, er móðir mín fæddi mig.
7Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
8Sjá, þú hefir þóknun á hreinskilni hið innra, og í fylgsnum hjartans kennir þú mér visku!
8Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
9Hreinsa mig með ísóp, svo að ég verði hreinn, þvo mig, svo að ég verði hvítari en mjöll.
9Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
10Lát mig heyra fögnuð og gleði, lát kætast beinin sem þú hefir sundurmarið.
10La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
11Byrg auglit þitt fyrir syndum mínum og afmá allar misgjörðir mínar.
11Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
12Skapa í mér hreint hjarta, ó Guð, og veit mér nýjan, stöðugan anda.
12Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
13Varpa mér ekki burt frá augliti þínu og tak ekki þinn heilaga anda frá mér.
13Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
14Veit mér aftur fögnuð þíns hjálpræðis og styð mig með fúsleiks anda,
14Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
15að ég megi kenna afbrotamönnum vegu þína og syndarar megi hverfa aftur til þín.
15Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
16Frelsa mig frá dauðans háska, Guð hjálpræðis míns, lát tungu mína fagna yfir réttlæti þínu.
16Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
17Drottinn, opna varir mínar, svo að munnur minn kunngjöri lof þitt!
17Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
18Þú hefir ekki þóknun á sláturfórnum _ annars mundi ég láta þær í té _ og að brennifórnum er þér ekkert yndi.Guði þekkar fórnir eru sundurmarinn andi, sundurmarið og sundurkramið hjarta munt þú, ó Guð, eigi fyrirlíta. [ (Psalms 51:20) Gjör vel við Síon sakir náðar þinnar, reis múra Jerúsalem! ] [ (Psalms 51:21) Þá munt þú hafa þóknun á réttum fórnum, á brennifórn og alfórn, þá munu menn bera fram uxa á altari þitt. ]
18For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
19Guði þekkar fórnir eru sundurmarinn andi, sundurmarið og sundurkramið hjarta munt þú, ó Guð, eigi fyrirlíta. [ (Psalms 51:20) Gjör vel við Síon sakir náðar þinnar, reis múra Jerúsalem! ] [ (Psalms 51:21) Þá munt þú hafa þóknun á réttum fórnum, á brennifórn og alfórn, þá munu menn bera fram uxa á altari þitt. ]
19Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
20Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
21Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.