¹Til söngstjórans. Með strengjaleik. Davíðs-maskíl.

¹Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

²Hlýð, ó Guð, á bæn mína, fel þig eigi fyrir grátbeiðni minni.

²Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

³Veit mér athygli og svara mér. Ég kveina í harmi mínum og styn

³Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

⁴sakir háreysti óvinarins, sakir hróps hins óguðlega, því að þeir steypa yfir mig ógæfu og ofsækja mig grimmilega.

⁴for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

⁵Hjartað berst ákaft í brjósti mér, ógnir dauðans falla yfir mig,

⁵Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

⁶ótti og skelfing er yfir mig komin, og hryllingur fer um mig allan,

⁶Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

⁷svo að ég segi: ,,Ó að ég hefði vængi eins og dúfan, þá skyldi ég fljúga burt og finna hvíldarstað,

⁷Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

⁸já, ég skyldi svífa langt burt, ég skyldi gista í eyðimörkinni. [Sela]

⁸Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

⁹Ég skyldi flýta mér að leita mér hælis fyrir þjótandi vindum og veðri.``

⁹Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

¹⁰Rugla, Drottinn, sundra tungum þeirra, því að ég sé kúgun og deilur í borginni.

¹⁰Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

¹¹Dag og nótt ganga þær um á múrum hennar, en ógæfa og armæða eru þar inni fyrir.

¹¹Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

¹²Glötun er inni í henni, ofbeldi og svik víkja eigi burt frá torgi hennar.

¹²Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

¹³Því að það er eigi óvinur sem hæðir mig _ það gæti ég þolað, og eigi hatursmaður minn er hreykir sér yfir mig _ fyrir honum gæti ég farið í felur,

¹³For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

¹⁴heldur þú, jafningi minn, vinur minn og kunningi,

¹⁴men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

¹⁵við sem vorum ástúðarvinir, sem gengum í eindrægni saman í Guðs hús.

¹⁵vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

¹⁶Dauðinn komi yfir þá; stígi þeir lifandi niður til Heljar, því að illska er í bústöðum þeirra, í hjörtum þeirra.

¹⁶Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

¹⁷En ég hrópa til Guðs, og Drottinn mun hjálpa mér.

¹⁷Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

¹⁸Kvöld og morgna og um miðjan dag harma ég og styn, og hann heyrir raust mína.

¹⁸Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

¹⁹Hann endurleysir sál mína og gefur mér frið, svo að þeir geta eigi nálgast mig, því að mótstöðumenn mínir eru margir.

¹⁹Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

²⁰Guð mun heyra, og hann er ríkir frá eilífð mun lægja þá. [Sela] Þeir breytast ekki og óttast eigi Guð.

²⁰Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}

²¹Vinur minn lagði hendur á þann er lifði í sátt við hann, hann rauf sáttmál sitt.

²¹Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}

²²Hálli en smjör er tunga hans, en ófriður er í hjarta hans, mýkri en olía eru orð hans, og þó brugðin sverð.Varpa áhyggjum þínum á Drottin, hann mun bera umhyggju fyrir þér, hann mun eigi að eilífu láta réttlátan mann verða valtan á fótum. [ (Psalms 55:24) Og þú, ó Guð, munt steypa þeim niður í grafardjúpið. Morðingjar og svikarar munu eigi ná hálfum aldri, en ég treysti þér. ]

²²Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

²³Varpa áhyggjum þínum á Drottin, hann mun bera umhyggju fyrir þér, hann mun eigi að eilífu láta réttlátan mann verða valtan á fótum. [ (Psalms 55:24) Og þú, ó Guð, munt steypa þeim niður í grafardjúpið. Morðingjar og svikarar munu eigi ná hálfum aldri, en ég treysti þér. ]

²³Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

²⁴Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.