1Til söngstjórans. Með strengjaleik. Eftir Davíð.
1Til sangmesteren, på strengelek; av David.
2Heyr, ó Guð, hróp mitt, gef gaum bæn minni.
2Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
3Frá endimörkum jarðar hrópa ég til þín, meðan hjarta mitt örmagnast. Hef mig upp á bjarg það, sem mér er of hátt.
3Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
4Leið mig, því að þú ert orðinn mér hæli, öruggt vígi gegn óvinum.
4For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
5Lát mig gista í tjaldi þínu um eilífð, leita hælis í skjóli vængja þinna. [Sela]
5La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.
6Því að þú, ó Guð, hefir heyrt heit mín, þú hefir uppfyllt óskir þeirra er óttast nafn þitt.
6For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
7Þú munt lengja lífdaga konungs, láta ár hans vara frá kyni til kyns.Hann skal sitja um eilífð frammi fyrir Guði, lát miskunn og trúfesti varðveita hann. [ (Psalms 61:9) Þá vil ég lofsyngja nafni þínu um aldur, og efna heit mín dag frá degi. ]
7Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
8Hann skal sitja um eilífð frammi fyrir Guði, lát miskunn og trúfesti varðveita hann. [ (Psalms 61:9) Þá vil ég lofsyngja nafni þínu um aldur, og efna heit mín dag frá degi. ]
8han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
9Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.