¹Til söngstjórans. Fyrir Jedútún. Davíðssálmur.

¹Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

²Bíð róleg eftir Guði, sála mín, frá honum kemur hjálpræði mitt.

²Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

³Hann einn er klettur minn og hjálpræði, háborg mín _ ég verð eigi valtur á fótum.

³Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

⁴Hversu lengi ætlið þér að ryðjast allir saman gegn einum manni til að fella hann eins og hallan vegg, eins og hrynjandi múr?

⁴Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

⁵Þeir ráðgast um það eitt að steypa honum úr tign hans, þeir hafa yndi af lygi, þeir blessa með munninum, en bölva í hjartanu. [Sela]

⁵De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

⁶Bíð róleg eftir Guði, sála mín, því að frá honum kemur von mín.

⁶Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

⁷Hann einn er klettur minn og hjálpræði, háborg mín _ ég verð eigi valtur á fótum.

⁷Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

⁸Hjá Guði er hjálpræði mitt og vegsemd, minn örugga klett og hæli mitt hefi ég í Guði.

⁸Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

⁹Treyst honum, allur þjóðsöfnuðurinn, úthellið hjörtum yðar fyrir honum, Guð er vort hæli. [Sela]

⁹Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

¹⁰Hégóminn einn eru mennirnir, tál eru mannanna börn, á metaskálunum lyftast þeir upp, einber hégómi eru þeir allir saman.

¹⁰Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

¹¹Treystið eigi ránfeng og alið eigi fánýta von til rændra muna, þótt auðurinn vaxi, þá gefið því engan gaum.Eitt sinn hefir Guð talað, tvisvar hefi ég heyrt það: ,,Hjá Guði er styrkleikur.`` [ (Psalms 62:13) Já, hjá þér, Drottinn, er miskunn, því að þú geldur sérhverjum eftir verkum hans. ]

¹¹Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

¹²Eitt sinn hefir Guð talað, tvisvar hefi ég heyrt það: ,,Hjá Guði er styrkleikur.`` [ (Psalms 62:13) Já, hjá þér, Drottinn, er miskunn, því að þú geldur sérhverjum eftir verkum hans. ]

¹²En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}

¹³Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.