1Til söngstjórans. Ljóð. Sálmur. Fagnið fyrir Guði, gjörvallt jarðríki,
1Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
2syngið um hans dýrlega nafn, gjörið lofstír hans vegsamlegan.
2Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
3Mælið til Guðs: Hversu óttaleg eru verk þín, sakir mikilleiks máttar þíns hræsna óvinir þínir fyrir þér.
3Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
4Öll jörðin lúti þér og lofsyngi þér, lofsyngi nafni þínu. [Sela]
4All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.
5Komið og sjáið verkin Guðs, sem er óttalegur í breytni sinni gagnvart mönnunum.
5Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
6Hann breytti hafinu í þurrlendi, þeir fóru fótgangandi yfir ána. Þá glöddumst vér yfir honum.
6Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
7Hann ríkir um eilífð sakir veldis síns, augu hans gefa gætur að þjóðunum, uppreistarmenn mega eigi láta á sér bæra. [Sela]
7Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.
8Þér lýðir, lofið Guð vorn og látið hljóma lofsöng um hann.
8I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
9Hann veitti sálum vorum lífið og lét oss eigi verða valta á fótum.
9han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
10Því að þú hefir rannsakað oss, ó Guð, hreinsað oss, eins og silfur er hreinsað.
10For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
11Þú hefir varpað oss í fangelsi, lagt byrði á lendar vorar.
11Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
12Þú hefir látið menn ganga yfir höfuð vor, vér höfum farið gegnum eld og vatn, en nú hefir þú leitt oss út á víðan vang.
12Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
13Ég kem í hús þitt með brennifórnir, efni heit mín við þig,
13Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
14þau er varir mínar hétu og munnur minn nefndi, þá er ég var í nauðum staddur.
14det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
15Ég færi þér brennifórn af feitum dýrum, ásamt fórnarilm af hrútum, ég fórna nautum og höfrum. [Sela]
15Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.
16Komið, hlýðið til, allir þér er óttist Guð, að ég megi segja frá, hvað hann hefir gjört fyrir mig.
16Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
17Til hans hrópaði ég með munni mínum, en lofgjörð lá undir tungu minni.
17Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
18Ef ég hygg á illt í hjarta mínu, þá heyrir Drottinn ekki.
18Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
19En Guð hefir heyrt, gefið gaum að bænarópi mínu.Lofaður sé Guð, er eigi vísaði bæn minni á bug né tók miskunn sína frá mér.
19Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
20Lofaður sé Guð, er eigi vísaði bæn minni á bug né tók miskunn sína frá mér.
20Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!