¹Til söngstjórans. Davíðssálmur. Ljóð.

¹Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

²Guð rís upp, óvinir hans tvístrast, þeir sem hata hann flýja fyrir augliti hans.

²Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

³Eins og reykur eyðist, eyðast þeir, eins og vax bráðnar í eldi, tortímast óguðlegir fyrir augliti Guðs.

³Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

⁴En réttlátir gleðjast, fagna fyrir augliti Guðs og kætast stórum.

⁴Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

⁵Syngið fyrir Guði, vegsamið nafn hans, leggið braut fyrir hann er ekur gegnum öræfin. Drottinn heitir hann, fagnið fyrir augliti hans.

⁵Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

⁶Hann er faðir föðurlausra, vörður ekknanna, Guð í sínum heilaga bústað.

⁶Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

⁷Guð lætur hina einmana hverfa heim aftur, hann leiðir hina fjötruðu út til hamingju, en uppreisnarseggir skulu búa í hrjóstrugu landi.

⁷Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

⁸Ó Guð, þegar þú fórst út á undan lýð þínum, þegar þú brunaðir fram um öræfin, [Sela]

⁸Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

⁹þá nötraði jörðin, og himnarnir drupu fyrir Guði, Drottni frá Sínaí, fyrir Guði, Ísraels Guði.

⁹da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

¹⁰Ríkulegu regni dreyptir þú, ó Guð, á arfleifð þína, það sem vanmegnaðist, styrktir þú.

¹⁰Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

¹¹Staðinn þar sem söfnuður þinn dvelur, bjóst þú hinum hrjáðu, ó Guð, sakir gæsku þinnar.

¹¹Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

¹²Drottinn lætur orð sín rætast, konurnar sem sigur boða eru mikill her:

¹²Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

¹³,,Konungar hersveitanna flýja, þeir flýja, en hún sem heima situr skiptir herfangi.

¹³Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

¹⁴Hvort viljið þér liggja milli fjárgirðinganna? Vængir dúfunnar eru lagðir silfri og fjaðrir hennar íbleiku gulli.``

¹⁴Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

¹⁵Þegar Hinn almáttki tvístraði konungunum, þá snjóaði á Salmon.

¹⁵Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

¹⁶Guðs fjall er Basansfjall, tindafjall er Basansfjall.

¹⁶Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

¹⁷Hví lítið þér, tindafjöll, öfundarauga það fjall er Guð hefir kjörið sér til bústaðar, þar sem Drottinn samt mun búa um eilífð?

¹⁷Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

¹⁸Hervagnar Guðs eru tíþúsundir, þúsundir á þúsundir ofan. Hinn alvaldi kom frá Sínaí til helgidómsins.

¹⁸Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

¹⁹Þú steigst upp til hæða, hafðir á burt bandingja, tókst við gjöfum frá mönnum, jafnvel uppreisnarmönnum, að þú, Drottinn, Guð, mættir búa þar.

¹⁹Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

²⁰Lofaður sé Drottinn, er ber oss dag eftir dag, Guð er hjálpráð vort. [Sela]

²⁰Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

²¹Guð er oss hjálpræðisguð, og Drottinn alvaldur bjargar frá dauðanum.

²¹Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

²²Já, Guð sundurmolar höfuð óvina sinna, hvirfil þeirra, er ganga í sekt sinni.

²²Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

²³Drottinn hefir sagt: ,,Ég vil sækja þá til Basan, flytja þá frá djúpi hafsins,

²³Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

²⁴að þú megir troða þá til bana, að tungur hunda þinna megi fá sinn hlut af óvinunum.``

²⁴forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

²⁵Menn horfa á inngöngu þína, ó Guð, inngöngu Guðs míns og konungs í musterið.

²⁵De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

²⁶Söngvarar eru í fararbroddi, þá strengleikarar, ásamt yngismeyjum, er berja bumbur.

²⁶Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

²⁷Lofið Guð á hátíðarsamkundum, lofið Drottin, þér sem eruð af uppsprettu Ísraels.

²⁷Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

²⁸Þar er Benjamín litli, er ríkir yfir þeim, höfðingjar Júda í þyrpingu, höfðingjar Sebúlons, höfðingjar Naftalí.

²⁸Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

²⁹Bjóð út, ó Guð, styrkleik þínum, þeim styrkleik sem þú hefir auðsýnt oss

²⁹Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

³⁰frá musteri þínu í Jerúsalem. Konungar skulu færa þér gjafir.

³⁰For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

³¹Ógna þú dýrinu í sefinu, uxaflokkunum ásamt bolakálfum þjóðanna, sem troða menn fótum sökum ágirndar sinnar á silfri. Tvístra þú þjóðum, er unna ófriði!

³¹Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

³²Það koma sendiherrar frá Egyptalandi, Bláland færir Guði gjafir hröðum höndum.

³²Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³³Þér konungsríki jarðar, syngið Guði, syngið Drottni lof, [Sela]

³³I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³⁴honum sem ekur um himnanna himna frá eilífð, hann lætur raust sína gjalla, hina voldugu raust.Tjáið Guði dýrð, yfir Ísrael er hátign hans og máttur hans í skýjunum. [ (Psalms 68:36) Ógurlegur er Guð í helgidómi sínum, Ísraels Guð veitir lýðnum mátt og megin. Lofaður sé Guð! ]

³⁴ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁵Tjáið Guði dýrð, yfir Ísrael er hátign hans og máttur hans í skýjunum. [ (Psalms 68:36) Ógurlegur er Guð í helgidómi sínum, Ísraels Guð veitir lýðnum mátt og megin. Lofaður sé Guð! ]

³⁵Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

³⁶Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!