1知恵はその家を建て、愚かさは自分の手でそれをこわす。
1Visdom bygger sit hus,dårskabs hænder river det ned.
2まっすぐに歩む者は主を恐れる、曲って歩む者は主を侮る。
2Hvo redeligt vandrer, frygter HERREN, men den, som går Krogveje, agter ham ringe.
3愚かな者の言葉は自分の背にむちを当てる、知恵ある者のくちびるはその身を守る。
3I Dårens Mund er Ris til hans Ryg, for de vise står Læberne Vagt.
4牛がなければ穀物はない、牛の力によって農作物は多くなる。
4Når der ikke er Okser, er Laden tom, ved Tyrens Kraft bliver Høsten stor.
5真実な証人はうそをいわない、偽りの証人はうそをつく。
5Sanddru Vidne lyver ikke, det falske Vidne farer med Løgn.
6あざける者は知恵を求めても得られない、さとき者は知識を得ることがたやすい。
6Spotter søger Visdom, men finder den ikke, til Kundskab kommer forstandig let.
7愚かな者の前を離れ去れ、そこには知識の言葉がないからである。
7Gå fra en Mand, som er en Tåbe, der mærker du intet til Kundskabs Læber.
8さとき者の知恵は自分の道をわきまえることにあり、愚かな者の愚かは、欺くことにある。
8Den kloge i sin Visdom er klar på sin Vej, men Tåbers Dårskab er Svig.
9神は悪しき者をあざけられる、正しい者は、その恵みを受ける。
9Med Dårer driver Skyldofret Spot, men Velvilje råder iblandt retsindige.
10心の苦しみは心みずからが知る、その喜びには他人はあずからない。
10Hjertet kender sin egen Kvide, fremmede blander sig ej i dets Glæde.
11悪しき者の家は滅ぼされ、正しい者の幕屋は栄える。
11Gudløses Hus lægges øde, retsindiges Telt står i Blomst.
12人が見て自ら正しいとする道でも、その終りはついに死に至る道となるものがある。
12Mangen Vej synes Manden ret, og så er dens Ende dog Dødens Veje.
13笑う時にも心に悲しみがあり、喜びのはてに憂いがある。
13Selv under Latter kan Hjertet lide, og Glædens Ende er Kummer.
14心のもとれる者はそのしわざの実を刈り取り、善良な人もまたその行いの実を刈り取る。
14Af sine Veje mættes den frafaldne, af sine Gerninger den, som er god.
15思慮のない者はすべてのことを信じる、さとき者は自分の歩みを慎む。
15Den tankeløse tror hvert Ord, den kloge overtænker sine Skridt.
16知恵ある者は用心ぶかく、悪を離れる、愚かな者は高ぶって用心しない。
16Den vise ængstes og skyr det onde, Tåben buser sorgløs på.
17怒りやすい者は愚かなことを行い、賢い者は忍耐強い。
17Den hidsige bærer sig tåbeligt ad, man hader rænkefuld Mand.
18思慮のない者は愚かなことを自分のものとする、さとき者は知識をもって冠とする。
18De tankeløse giver dårskab i Arv, de kloge efterlader sig Kundskab.
19悪人は善人の前にひれ伏し、悪しき者は正しい者の門にひれ伏す。
19Onde må bukke for gode, gudløse stå ved retfærdiges Døre.
20貧しい者はその隣にさえも憎まれる、しかし富める者は多くの友をもつ。
20Fattigmand hades endog af sin Ven, men Rigmands Venner er mange.
21隣り人を卑しめる者は罪びとである、貧しい人をあわれむ者はさいわいである。
21Den, der foragter sin Næste, synder, lykkelig den, der har Medynk med arme.
22悪を計る者はおのれを誤るではないか、善を計る者にはいつくしみと、まこととがある。
22De, som virker ondt, farer visselig vild; de, som virker godt, finder Nåde og Trofasthed.
23すべての勤労には利益がある、しかし口先だけの言葉は貧乏をきたらせるだけだ。
23Ved al Slags Møje vindes der noget, Mundsvejr volder kun Tab.
24知恵ある者の冠はその知恵である、愚かな者の花の冠はただ愚かさである。
24De vises Krone er Kløgt, Tåbers Krans er Dårskab.
25まことの証人は人の命を救う、偽りを吐く者は裏切者である。
25Sanddru Vidne frelser Sjæle; den, som farer med Løgn, bedrager.
26主を恐れることによって人は安心を得、その子らはのがれ場を得る。
26Den stærkes Tillid er HERRENs Frygt, hans Sønner skal have en Tilflugt.
27主を恐れることは命の泉である、人を死のわなからのがれさせる。
27HERRENs Frygt er en Livsens Kilde, derved undgås Dødens Snarer.
28王の栄えは民の多いことにあり、君の滅びは民を失うことにある。
28At Folket er stort, er Kongens Hæder, Brist på Folk er Fyrstens Fald.
29怒りをおそくする者は大いなる悟りがあり、気の短い者は愚かさをあらわす。
29Den sindige er rig på Indsigt, den heftige driver det vidt i Dårskab.
30穏やかな心は身の命である、しかし興奮は骨を腐らせる。
30Sagtmodigt Hjerte er Liv for Legemet, Avind er Edder i Benene.
31貧しい者をしえたげる者はその造り主を侮る、乏しい者をあわれむ者は、主をうやまう。
31At kue den ringe er Hån mod hans Skaber, han æres ved Medynk med fattige.
32悪しき者はその悪しき行いによって滅ぼされ、正しい者はその正しきによって、のがれ場を得る。
32Ved sin Ondskab styrtes den gudløse, ved lydefri Færd er retfærdige trygge.
33知恵はさとき者の心にとどまり、愚かな者の心に知られない。
33Visdom bor i forstandiges Hjerte, i Tåbers Indre kendes den ikke.
34正義は国を高くし、罪は民をはずかしめる。賢いしもべは王の恵みをうけ、恥をきたらす者はその怒りにあう。
34Retfærdighed løfter et Folk, men Synd er Folkenes Skændsel.
35賢いしもべは王の恵みをうけ、恥をきたらす者はその怒りにあう。
35En klog Tjener har Kongens Yndest, en vanartet rammer hans Vrede.