1Ilaq a ɣ-ḥesben yemdanen belli d iqeddacen kan n Lmasiḥ i nella, d wid i gwekkel Sidi Ṛebbi i wessefhem n lbaḍna-ines.
1Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter!
2Acu i nețṛaǧu deg win i nwekkel ɣef lḥaǧa ? Nețṛaǧu a nețkel fell-as !
2For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.
3Nekk, ur iyi-d-tewqiɛ ara ma yella tesḍelmem-iyi kunwi neɣ ma isseḍlem-iyi ccṛeɛ n yemdanen ; nekk daɣen ur sḍelmeɣ ara iman-iw,
3Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv;
4ɣas akken ur iyi-isseḍlem ara wul-iw, mačči d ayagi ara d-isbeggnen belli d aḥeqqi i lliɣ, axaṭer d Sidi Ṛebbi ara yi-ḥasben.
4for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren.
5Daymi ur țḥasabet ara uqbel lweqt, uqbel tuɣalin n Ssid-nneɣ ; d nețța ara d-isbeggnen s tafat-is ayen yeffren di ṭṭlam, ara d-ibeggnen daɣen ayen yeffren deg wulawen. Imiren yal yiwen ad isɛu ccan yuklal ɣer Sidi Ṛebbi.
5Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.
6Ay atmaten, ayen akka i d-nniɣ fell-i akk-d Abulus nniɣ-t-id iwakken aț-țfehmem lmeɛna n lemtel-agi : « Ur țɛeddit ara akkin i tilas n wayen yuran » ; ilaq yiwen ur ixeddem lxilaf ger yemdanen, iwakken ad izuxx s yiwen deg-sen.
6Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli opblåst, for den ene mot den andre.
7Ihi anwa i k-yessulin ccan sennig wiyaḍ ? Acu ur k-d-nekki ara s ɣuṛ Ṛebbi deg wayen akk tesɛiḍ ? Imi d nețța i k-d-yefkan, acuɣeṛ i tețcekkiṛeḍ iman-ik am akken mačči s ɣuṛ-es i k-d-yekka ?
7For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det?
8Atan teṛwam yakan, tuɣalem d imeṛkantiyen ! Tuɣalem d imḍebbṛen mbla nukni, acḥal bɣiɣ lemmer ț-țideț tzemrem i yiman-nwen iwakken a nḍebbeṛ s tdukli !
8I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder!
9Nukni yellan d imceggɛen n Lmasiḥ, yefka-yaɣ Ṛebbi imukan ineggura ; aql-aɣ am wid ibuṣan, am wid i tețɛassa lmut, tfeṛṛeǧ deg-nneɣ ddunit meṛṛa, am lmalayekkat, am yemdanen.
9For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.
10Nukni d imehbal ɣef ddemma n Lmasiḥ, ma d kunwi d iɛeqliyen di tikli-nwen akk-d Lmasiḥ ! Nukni nefcel, kunwi tesɛam tazmert ; nukni nețwaḥqeṛ ma d kunwi tesɛam ccan !
10Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.
11Ar tura, aql-aɣ neqqim i laẓ d fad, neɛra, nețwet, nețmenṭar si tama ɣer tayeḍ ;
11Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,
12nețɛețțib iman nneɣ a nexdem iwakken a d-nawi aɣṛum-nneɣ s ifassen-nneɣ. M'ara ɣ-reggmen nukni nețbarak-iten, m'ara ɣ-țqehhiṛen nukni nețțawi-yasen,
12idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;
13m'ara d-inin ayen n diri fell-aneɣ nenehhu-ten. Ar tura ḥesben-aɣ am iḍumman n ddunit, am ineggura n yemdanen.
13Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.
14Ur wen-d-uriɣ ara ayagi iwakken a kkun-sneḥcameɣ, meɛna iwakken a kkun-sfehmeɣ am arraw iw i ḥemmleɣ.
14Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn.
15Ɣas ma llan ɛecṛa alaf yemdanen i kkun isselmaden deg webrid n Lmasiḥ, yiwen n baba-twen kan i tesɛam di Lmasiḥ, imi d nekk i kkun-id-yewwin ɣer webrid n Lmasiḥ s Lexbaṛ n lxiṛ.
15For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet.
16A kkun-weṣṣiɣ ihi aț-țeddum am akken ddiɣ nekkini.
16Jeg formaner eder derfor: Bli mine efterfølgere!
17Ɣef wayagi i wen-ceggɛeɣ Timuti, mmi eɛzizen di Lmasiḥ, iḍuɛen Sidi Ṛebbi iwakken a wen-d-yesmekti amek i leḥḥuɣ deg webrid n Lmasiḥ, akken i t-sselmadeɣ di mkul tajmaɛt n watmaten.
17Derfor har jeg sendt Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, forat han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet.
18Kra deg-wen ikcem-iten zzux, ɣilen ur n-țṛuḥuɣ ara a kkun-ẓreɣ ?
18Men somme er blitt opblåst, i den tanke at jeg ikke skulde komme til eder;
19Meɛna ma yebɣa Sidi Ṛebbi, qṛib a n-aseɣ ɣuṛ-wen. Ad ẓreɣ widak-agi yețzuxxun, mačči d imeslayen-nsen kan iwumi ara ḥesseɣ meɛna ad waliɣ ayen iwumi izemren.
19men jeg kommer snart til eder, om Herren vil, og får da lære å kjenne ikke ordene, men kraften hos dem som er opblåst;
20Axaṭer tazmert n tgeldit n Sidi Ṛebbi mačči d imeslayen kan ara ț-id-isbeggnen, meɛna d lecɣal.
20for Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
21D acu i tebɣam ? A n-aseɣ ɣuṛ wen s uɛekkaz, neɣ s wul yeččuṛen d leḥmala akk-d leḥnana ?
21Hvad vil I? skal jeg komme til eder med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd?