1Di mkul amkan nesla yedṛa leḥṛam d ameqqran gar-awen, d ayen ur nețțaf ara ulamma ger leǧnas nniḍen, tessawḍem armi yiwen deg-wen yețɛic di leḥṛam akk ț-țmeṭṭut n baba-s !
1I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.
2Yerna mazal-ikkun tețzuxxum ! Ilaq-awen aț-țilim di leḥzen, argaz i gxeddmen annect-agi ilaq a t tessufɣem si gar-awen ;
2Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.
3ma d nekk, ɣas beɛdeɣ fell-awen leɛqel-iw yella yid-wen ; atan sḍelmeɣ win ixedmen lɛaṛ-agi am akken lliɣ yid-wen.
3For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette,
4S yisem n Sidna Ɛisa, s tezmert is, nnejmaɛet aql-i yid-wen :
4at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,
5ssufɣet akkin argaz am wagi, sellmet-eț i tezmert n Cciṭan ad issenger lǧețța-s iwakken ṛṛuḥ-is ad ițwasellek ass n tuɣalin n Ssid-nneɣ Ɛisa.
5overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.
6A wen-d-iniɣ : zzux-agi-nwen ur imɛin ara ! Eɛni ur tessinem ara lemtel i d-yeqqaṛen belli cwiṭ n yiɣes n temtunt yessalay arukti meṛṛa ?
6Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
7Ssizdeget iman-nwen, kkset si gar-awen tamtunt ( iɣes ) taqdimt n ddnub iwakken aț-țilim d arukti ajdid yeṣfan. Ț-țideț d arukti ajdid yeṣfan i tellam, axaṭer Tafaska-nneɣ tebda, imi Lmasiḥ yellan d izimer nneɣ n leslak yefka iman-is d asfel.
7Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.
8Tura ihi a nkemmel lɛid weɣṛum mbla tamtunt ( iɣes ), mačči s temtunt-nni ixesṛen yellan d ddnub akk-d cceṛ, meɛna s weɣṛum ur nesɛi tamtunt ( iɣes ) yellan d ṣṣfa akk-d tideț.
8La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!
9Di tebṛaț-nni i wen-n-uriɣ, nniɣ awen-d ur țeddut ara d wid yețɛicin di leḥṛam.
9Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -
10Ur wen-d-nniɣ ara annect-agi ɣef wat ddunit yețɛicin di leḥṛam, yeččuṛen d ṭṭmeɛ, d lexdeɛ ț-țukeṛda, yețɛebbiden lmeṣnuɛat am Ṛebbi, neɣ m'ulac ilaq-awen aț-țeffɣem si ddunit-agi.
10jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden;
11Meɛna nniɣ-awen-d : ur țemxalaḍet ara d win yețțarran iman-is d amasiḥi yili nețța yețɛici di leḥṛam, yeččuṛ d ṭṭmeɛ, d lexdeɛ, iheddeṛ ɣef wiyaḍ, iɛebbed lmeṣnuɛat, d asekṛan, d amakar. Ur țɣimit ara d wergaz am agi ulamma ɣer lqut.
11men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.
12Acu ara ɣ-yawin a nḥaseb wid n beṛṛa ? Eɛni mačči d wid yellan gar-awen i glaq aț-țḥasbem ?
12For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor?
13Wid n beṛṛa d Ṛebbi ara ten-iḥasben. Meɛna akken yura di tira iqedsen : Stixṛet amcum si gar-awen.
13men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!