1Mi ɛeddan xemsa wussan, lmuqeddem ameqqran Ananyas iṣubb-ed ɣer Qiṣarya nețța d kra n lɛuqal n wat Isṛail akk-d yiwen ubugaṭu isem-is Tertulus ; usan-d ɣer lḥakem ad ccetkin ɣef Bulus.
1Fem dager efter kom ypperstepresten Ananias der ned med nogen av de eldste og en taler, Tertullus; disse fremførte sin klage imot Paulus for landshøvdingen.
2Mi d-ssawlen i Bulus, Tertulus yebda accetki fell-as s yimeslayen agi :
2Han blev da kalt frem, og Tertullus begynte på klagen imot ham og sa:
3A lḥakem ameqqran ! S uḍebbaṛ-ik yelhan i d-yers lxiṛ d lehna ɣef tmurt-agi ! Ɣef wayagi, a Filiks ameqqran, ncekkeṛ-ik meṛṛa di mkul amkan ;
3Da vi har dig å takke for megen fred, og da ved din omsorg forbedringer i alle måter og på alle steder blir dette folk til del, så skjønner vi på dette, mektigste Feliks, med all takksigelse.
4lameɛna iwakken ur k-nețɛeṭṭil ara aṭas, di leɛnaya-k semḥess-ed i kra n yimeslayen-agi ara k-d-nini :
4Men forat jeg ikke skal hefte dig for lenge, ber jeg dig at du efter din mildhet vil høre på nogen få ord av oss.
5Argaz-agi d țerka, iskker ccwal ger wat Isṛail n ddunit meṛṛa, d nețța i d ameqqran n tejmaɛt n inaṣariyen.
5For vi har funnet at denne mann er en pest og en opvigler blandt alle jøder rundt om i verden og en leder for nasareernes sekt;
6Yeɛṛed ad issenǧes ula d lǧameɛ iqedsen. Mi t-neṭṭef, nebɣa a neḥkem fell-as s ccariɛa-nneɣ,
6han har endog søkt å vanhellige templet. Vi grep ham derfor og vilde dømme ham efter vår lov;
7lameɛna yewweḍ-ed lqebṭan ameqqran Lizyas, ikkes-aɣ-t s ddreɛ si ger ifassen-nneɣ,
7men Lysias, den øverste høvedsmann, kom til og tok ham med makt og vold ut av våre hender,
8yerna yumeṛ i wid iccetkan fell-as a d-asen ad ccetkin ɣuṛ-ek. Tura tzemreḍ s yiman-ik a t-tbeḥteḍ, iwakken aț-țesleḍ seg yimi-s wayen akk i ɣef neccetka fell-as.
8og han bød hans anklagere å komme til dig; og av ham kan du selv, om du gransker saken, få kunnskap om alt det som vi fører klagemål imot ham for.
9At Isṛail yellan dinna, cehden akk belli akka i gella lḥal.
9Men også jødene holdt med ham og sa at så var det.
10Mi i s-iwehha lḥakem i Bulus iwakken a d-ihdeṛ, Bulus yenna : Sriɣ aṭas iseggasen aya i telliḍ d lḥakem ɣef wegdud-agi ; ihi s laman ara d-qeddmeɣ tamsalt-iw zdat-ek.
10Men Paulus svarte, da landshøvdingen gav ham et tegn at han kunde tale: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folk, fører jeg frimodig mitt forsvar,
11Ur wwiḍen ara tnac wussan segmi uliɣ ɣer temdint n Lquds iwakken ad ɛebdeɣ Ṛebbi, tzemreḍ aț-țesteqsiḍ s yiman-ik.
11eftersom du kan få visshet for at det ikke er mere enn tolv dager siden jeg drog op til Jerusalem for å tilbede.
12Ulac win i yi-d-yufan deg wefrag n lǧameɛ iqedsen țemjadaleɣ nekk d walebɛaḍ, ulac daɣen win i yi-d-yufan di leǧwameɛ n wat Isṛail neɣ di temdint sekkreɣ ccwal ger lɣaci.
12Og hverken i templet eller i synagogene eller omkring i byen har de funnet at jeg talte til nogen eller opviglet folket;
13Ur zmiren ara a d-awin țțbut n wayen akka i ɣef d-ccetkan fell-i.
13heller ikke kan de godtgjøre for dig disse sine klager imot mig.
14Zemreɣ a d-iniɣ zdat-ek a lḥakem Filiks : Ṛebbi i ɛebbdeɣ, d win akken ɛebden lejdud-iw ; s tideț umneɣ s webrid-agi ajdid i ɣef d-qqaṛen : « ixulef abrid-nsen » ; lameɛna umneɣ s wayen akk yuran di ccariɛa n Musa akk-d lenbiya.
14Men det vedgår jeg for dig at efter den Guds vei som de kaller en sekt-lære, tjener jeg så mine fedres Gud at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene,
15Sɛiɣ asirem ɣer Sidi Ṛebbi -- am akken i t-sɛan ula d nutni -- belli a d-ḥyun yemdanen meṛṛa ama d iḥeqqiyen ama d wid ixedmen cceṛ.
15og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en opstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.
16Daymi țɛassaɣ iman-iw kull ass, iwakken ad sɛuɣ ul yeṣfan zdat Ṛebbi akk-d yemdanen.
16Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.
17Acḥal n iseggasen, nekk ɛaceɣ di lɣeṛba ; usiɣ-ed iwakken a d-awiɣ kra n yedrimen i d-jemɛeɣ d lemɛawna i igellilen n tmurt-iw yerna wwiɣ-ed daɣen lweɛdat i Sidi Ṛebbi.
17Da nu flere år var gått, kom jeg for å føre milde gaver til mitt folk og for å ofre,
18Atan wamek i yi-d-ufan deg wefrag n lǧameɛ iqedsen : ufan-iyi-d akken kan i ssezdegeɣ iman-iw akken i d-tenna ccariɛa; ur iyi-d zzin imdanen ur yelli ccwal
18og under dette fant de mig i templet, efterat jeg hadde renset mig, uten opløp og uten opstyr; men det var nogen jøder fra Asia,
19yerna d at Isṛail n tmurt n Asya i gellan dinna, d nutni i glaq ad bedden zdat-ek ma sɛan kra ɣef wacu ara ccetkin fell-i.
19og disse burde trede frem for dig og komme med sin klage om de hadde noget å si på mig.
20Neɣ m'ulac wid yellan dagi, a d-inin d acu ufan deg-i n diri mi beddeɣ zdat unejmaɛ-nsen n ccṛeɛ ;
20Eller la disse selv si hvad skyld de fant hos mig dengang jeg stod for rådet,
21anagar ma yella ɣef wawal-nni i d-nniɣ s leɛyaḍ gar-asen : « imi umneɣ s ḥeggu n lmegtin, i d-beddeɣ ass-agi ɣer ccṛeɛ zdat-wen ! »
21uten det skulde være for dette ene ord som jeg ropte da jeg stod iblandt dem: For de dødes opstandelse står jeg idag for retten iblandt eder.
22Filiks yesnen akken ilaq abrid n Lmasiḥ, yenna-yasen : Uɣalet-ed m'ara d-yaweḍ lqebṭan Lizyas, imiren ad ẓreɣ tamsalt-nwen.
22Men Feliks utsatte saken, da han hadde nøiere kjennskap til Guds vei, og han sa: Når høvedsmannen Lysias kommer her ned, skal jeg prøve eders sak.
23Yefka lameṛ i yiwen n lfesyan ad iɛass Bulus, lameɛna a s-yeǧǧ kra n țesriḥ, yerna ad yeǧǧ imdukkal-is a d-reSSun fell-ass.
23Og han bød høvedsmannen at han skulde holdes i varetekt og ha ro, og at ingen av hans egne skulde hindres fra å være ham til tjeneste.
24Mi ɛeddan kra wussan, yusa-d Filiks akk-d țmeṭṭut-is Drusila, nețțat yellan n wat Isṛail, iceggeɛ a d-awin Bulus, iwakken a sen-d-ihdeṛ ɣef wayen yeɛnan liman di Ɛisa Lmasiḥ.
24Da nogen dager var gått, kom Feliks med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, og han sendte bud efter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
25Mi gebda Bulus iheddeṛ ɣef lḥeqq, ɣef wamek ilaq ad iḥkem wemdan deg iman-is, ɣef wass n lḥisab i d-iteddun, Filiks ikcem-it lxuf, yenna-yas : Dayen, tzemreḍ aț-țṛuḥeḍ tura. M'ara d-stifeɣ, a k-d-ssiwleɣ.
25Men da han talte om rettferd og avhold og den kommende dom, blev Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gang! når jeg får god tid, vil jeg kalle dig til mig igjen.
26Imi i geḍmeɛ di Bulus a s-yefk idrimen, si teswiɛt ɣer tayeḍ issawal-as-ed iwakken ad ihdeṛ yid-es.
26Han håpet også på at han skulde få penger av Paulus; derfor sendte han også oftere bud efter ham og talte med ham.
27Ɛeddan sin n iseggasen ; dɣa Bursyus Fistus yuɣal d lḥakem deg wemkan n Filiks. Filiks-nni imi i gebɣa ad iɛǧeb i wat Isṛail, yeǧǧa Bulus di lḥebs.
27Da to år var omme, fikk Feliks til eftermann Porcius Festus, og da Feliks gjerne vilde vinne takk av jødene, lot han Paulus bundet efter sig.