1Mi ɛeddan tlata wussan segmi yuɣal d lḥakem, Fistus yuli si temdint n Qiṣarya ɣer temdint n Lquds.
1Da nu Festus hadde tiltrådt landshøvding-embedet, drog han tre dager derefter op til Jerusalem fra Cesarea.
2Dɣa lmuqedmin imeqqranen akk-d imeqqranen n wat Isṛail, ccetkan ɣuṛ-es ɣef Bulus.
2Yppersteprestene og jødenes første menn førte da klage hos ham mot Paulus og kom frem med en bønn til ham;
3Ssutren i Fistus a sen-ixdem lemziya, a sen-d-yawi Bulus ɣer temdint n Lquds, nutni heggan-as-d taxazabit iwakken a t-nɣen deg webrid.
3med ondt i sinne mot Paulus utbad de sig den nåde at han vilde la ham hente til Jerusalem; for de lå på lur for å slå ham ihjel på veien.
4Lameɛna Fistus yerra-yasen : Bulus ițwaḥbes di Qiṣarya, nekk s yiman-iw qṛib ad uɣaleɣ ɣer dinna.
4Men Festus svarte da at Paulus blev holdt i varetekt i Cesarea, og at han selv snart vilde dra dit;
5Xtiṛet-ed si gar-awen wid ara yeddun yid-i ; ma yella kra n wayen n diri i gexdem wergaz-agi, ad ccetkin fell-as.
5de altså av eder, sa han, som har myndighet til det, kan jo dra ned med mig, om det er noget i veien med denne mann, og fremføre sin klage imot ham.
6Fistus isɛedda azal n tmanya neɣ ɛecṛa wussan gar-asen, taggara yuɣal ɣer Qiṣarya. Azekka-nni, iṭṭef amkan ɣef wukersi n ccṛeɛ, iceggeɛ a d-awin Bulus.
6Efterat han nu hadde vært bare åtte eller ti dager hos dem, drog han ned til Cesarea; dagen efter satte han sig på sitt dommersete og bød at Paulus skulde føres frem.
7Mi d-yewweḍ Bulus, at Isṛail i d-yusan si temdint n Lquds zzin-as, gren-d fell-as lbaṭel, lameɛna ur zmiren ara a d-tebten wayen i d qqaṛen.
7Da han var kommet, stilte de jøder som var kommet fra Jerusalem, sig rundt omkring ham og førte mange svære klager imot ham; men de var ikke i stand til å bevise dem,
8Bulus iḥudd iman-is yenna : Ur ɛuṣaɣ ccariɛa n wat Isṛail, ur skecmeɣ leḥṛam ɣer lǧameɛ iqedsen, ur xulfeɣ Qayṣer.
8da Paulus forsvarte sig og sa: Hverken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg syndet i noget stykke.
9Imi gebɣa ad issefṛeḥ at Isṛail, Fistus yenna i Bulus : Tebɣiḍ aț-țaliḍ ɣer temdint n Lquds iwakken aț-țɛeddiḍ di ccṛeɛ dinna zdat-i ?
9Men da Festus gjerne vilde vinne takk av jødene, svarte han Paulus og sa: Er du villig til å dra op til Jerusalem og der få dom av mig i denne sak?
10Lameɛna Bulus yenna : Ɣer ccṛeɛ n Qayṣer i beddeɣ, ɣuṛ-es ara țțucaṛɛeɣ. Ur xdimeɣ ula d acemma i gḍuṛṛen at Isṛail, akken teẓriḍ kečč s yiman-ik.
10Da sa Paulus: Jeg står for keiserens domstol, og der er det min rett å dømmes. Mot jødene har jeg ingen urett gjort, som også du godt vet.
11Ma yella xedmeɣ lbaṭel neɣ ayen yuklalen lmut, ur țțaggadeɣ ara ad mmteɣ. Lameɛna ma yella lecɣal-agi ɣef i d-ccetkan fell-i ur seḥḥan ara, yiwen ur izmir a yi-isellem ger ifassen-nsen. Ad rẓeɣ ccṛeɛ ɣer Qayṣer !
11Har jeg urett, og har jeg gjort noget som fortjener døden, da ber jeg mig ikke fri for å dø; men er det ikke noget i det som disse fører klagemål imot mig for, da kan ingen overgi mig til dem bare for å gjøre dem til lags; jeg innanker min sak for keiseren.
12Mi gemcawaṛ Fistus nețța ț-țejmaɛt-nni n ccṛeɛ, yenna i Bulus : Tessutreḍ-ed ccṛeɛ n Qayṣer, aț-țețțucarɛeḍ zdat Qayṣer !
12Festus talte da med sitt råd, og sa så: For keiseren har du innanket din sak; til keiseren skal du fare.
13Mi ɛeddan kra wussan, agellid Aɣribas akk-d weltma-s Birinis, usan-d ɣer Qiṣarya ad sellmen ɣef lḥakem Fistus.
13Men da nogen dager var til ende, kom kong Agrippa og Berenike til Cesarea for å hilse på Festus.
14Imi qqimen dinna kra wussan, Fistus iḥka-yas i ugellid-nni taqsiṭ n Bulus, yenna-yas : Yella yiwen wergaz i geǧǧa Filiks dagi d ameḥbus.
14Da de nu hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann, efterlatt av Feliks som fange;
15Mi lliɣ di temdint n Lquds, ccetkan fell-as imeqqranen n lmuqedmin d lɛuqal n wat Isṛail ; ssutren-iyi-d ad ḥekmeɣ fell-as.
15da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste klage imot ham og bad om straff over ham.
16Nniɣ-asen mačči di lɛadda n iṛumaniyen ad ḥekmen ɣef wemdan uqbel a t-semqabalen nețța d wid i d-iccetkan fell-as, iwakken ad yaf abrid amek ara idafeɛ ɣef yiman-is.
16Jeg svarte dem da at det ikke er sedvane hos romerne å utlevere et menneske for å gjøre nogen til lags; men den som klagen gjelder, må først stilles frem for sine anklagere og få adgang til å forsvare sig mot klagemålet.
17Ihi usan-d ɣer dagi. Ur ɛeṭṭleɣ ara, azekka-nni fkiɣ lameṛ a d-awin argaz-nni iwakken a t-sɛeddiɣ di ccṛeɛ ;
17Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte mig næste dag på dommersetet og bød at mannen skulde føres frem.
18wid iccetkan fell-as ur d-nnin acemma seg wayen țrajuɣ a t-id-inin.
18Men da anklagerne stod omkring ham, fremførte de ikke nogen klage for slikt som jeg hadde tenkt;
19Țemjadalen anagar ɣef ddin akk-d yiwen ițusemman Ɛisa. Ɛisa-agi yemmut, meɛna Bulus yeqqaṛ-ed yedder.
19men de hadde nogen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse og om en ved navn Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.
20Imi ur ẓriɣ ara acu ara xedmeɣ di temsalt-agi, nniɣ-as i Bulus ma yebɣa ad iṛuḥ ɣer temdint n Lquds iwakken ad ițțucaṛeɛ dinna,
20Da jeg nu var rådvill og ikke visste hvorledes denne sak burde undersøkes, spurte jeg om han vilde reise til Jerusalem og der få dom i saken.
21lameɛna yerẓa ccṛeɛ iwakken ad ițțucaṛeɛ zdat Qayṣer ; dɣa fkiɣ lameṛ a t-ɛassen alamma d ass i deg ara t-ceggɛeɣ ɣer Qayṣer.S
21Men da Paulus innanket sin sak for å bli holdt i varetekt til keiserens dom, bød jeg at han skulde holdes i varetekt inntil jeg kan sende ham til keiseren.
22Agellid Aɣribas yenna i Fistus : Bɣiɣ ula d nekk ad sleɣ i wergaz-agi. Fistus yenna-yas : Azekka a s-tesleḍ !
22Agrippa sa da til Festus: Jeg vilde også gjerne høre denne mann. Han svarte: Imorgen skal du få høre ham.
23Azekka-nni agellid Aɣribas d weltma-s Birinis usan-d, cebbḥen-d iman-nsen, ṭṭfen amkan deg wexxam n ccṛeɛ nutni d lqebṭanat akk-d imeqqranen n temdint ; lḥakem Fistus yefka lameṛ a d-skecmen Bulus,
23Dagen efter kom da Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen sammen med de øverste høvedsmenn og de gjæveste menn i byen, og på Festus' bud blev Paulus ført frem.
24dɣa yenna : Ay agellid Aɣribas akk-d kunwi i gḥedṛen dagi ! Argaz-agi, d win akken i ɣef d-ccetkan wat Isṛail ama di temdint n Lquds ama dagi ; țɛeggiḍen qqaṛen : « ilaq ad immet »!
24Festus sier da: Kong Agrippa og alle I menn som her er samlet med oss! Her ser I den om hvem hele jødenes hop søkte mig både i Jerusalem og her, og ropte på at han ikke burde få leve lenger.
25Ma d nekk, idheṛ-iyi-d lḥal ur ixdim ula d acemma yuklalen lmut ; imi nețța s yiman-is yerẓa ccṛeɛ ɣer Qayṣer, qebleɣ a s-t-ceggɛeɣ.
25Men da jeg kom efter at han ikke har gjort noget som fortjener døden, og da han også selv innanket sin sak for keiseren, satte jeg mig fore å sende ham dit.
26Ur ufiɣ ula d yiwet n sebba iseḥḥan i ɣef ara ketbeɣ fell-as i Qayṣer ; daymi i t-id-sbeddeɣ zdat wen, ula zdat-ek ay agellid Aɣribas, iwakken m'ara t-beḥten ad yili wayen ara ketbeɣ fell-as.
26Noget pålitelig å skrive til min herre om ham har jeg ikke; derfor førte jeg ham frem for eder, og mest for dig, kong Agrippa, forat jeg kan ha noget å skrive når han er blitt forhørt.
27Axaṭer walaɣ mačči d ṣṣwab ma ceggɛeɣ yiwen umeḥbus ɣer temdint n Ṛuma mbla ma fkiɣ-asen sebba s wayes i d ccetkan fell-as.
27For det tykkes mig meningsløst, når jeg sender en fange, da ikke å gi oplysning om klagene mot ham.