1Aț-țili d leǧwahi n tlata n tmeddit, Buṭrus d Yuḥenna ddukklen, ulin ɣer lǧameɛ iqedsen iwakken ad dɛun ɣer Sidi Ṛebbi.
1Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
2Țțawin-d mkul ass yiwen n wergaz i d-ilulen d aquḍar ɣer zdat n tewwurt n lǧameɛ, tin iwumi qqaṛen « tawwurt tucbiḥt »; yețɣimi dinna iwakken ad issuter tin n Ṛebbi i wid i gkeččmen ɣer lǧameɛ-nni.
2Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
3Mi gwala Buṭrus d Yuḥenna țeddun ad kecmen, issuter-asen tin n Ṛebbi.
3Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
4Buṭrus d Yuḥenna, ṛeṣṣan allen-nsen fell-as, nnan-as : Muqel-ed ɣuṛ-nneɣ !
4Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
5Argaz-nni imuqel-iten, iḍmeɛ deg-sen a s-d-fken kra.
5Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
6Dɣa Buṭrus yenna-yas : Ur sɛiɣ idrimen n lfeṭṭa, ur sɛiɣ wid n ddheb, lameɛna ayen sɛiɣ a k-t-fkeɣ : s yisem n Sidna Ɛisa Lmasiḥ anaṣari, ekker telḥuḍ !
6Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
7Iṭṭef-it-id seg ufus ayeffus, issekker-it-id. Imiren kan iḍaṛṛen-is ț-țkeɛburin n idaṛṛen-is ḥlan.
7Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
8Ibedd ɣef yidaṛṛen-is, ineggez, yebda ileḥḥu. Ikcem yid-sen ɣer lǧameɛ, ileḥḥu ițjellib, ițḥemmid Sidi Ṛebbi.
8og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
9Lɣaci akk walan-t mi gleḥḥu ițḥemmid Sidi Ṛebbi.
9Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
10Mi t-ɛeqlen qqaṛen : Mačči d win akken yețɣimin ɣer tewwurt tucbiḥt n lǧameɛ iqedsen win akken issuturen tin n Ṛebbi ? Dehcen meṛṛa, wehmen deg wayen yedṛan yid-es.
10og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
11Argaz-nni iteddu d Buṭrus akk-d Yuḥenna, ur yeṭṭixiṛ ara fell-asen, lɣaci-nni meṛṛa wehmen, uzzlen-d ɣuṛ-sen ɣer usqif iwumi qqaṛen « Asqif n Sidna Sliman ».
11Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
12Buṭrus mi gwala ayagi, yenṭeq ɣer lɣaci yenna : Ay at Isṛail, acuɣeṛ akka twehmem deg wayen yedṛan ? Acuɣeṛ i d-țmuqulem ɣuṛ-nneɣ, am akken d nukkni i gesselḥan argaz-agi s tezmert-nneɣ neɣ s ṭṭaɛa-nneɣ ?
12Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
13D Sidi Ṛebbi Illu n Sidna Ibṛahim, n Isḥaq d Yeɛqub, Ṛebbi n lejdud-nneɣ, d nețța i d-isbeggnen lɛaḍima n Sidna Ɛisa aqeddac-is, win akken i tnekṛem, i tsellmem i lḥakem Bilaṭus i gebɣan a s-d-iserreḥ.
13Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
14Kunwi tnekṛem win akken yellan d azedgan, d aḥeqqi ; tessutrem a d-serrḥen i bu tmegṛaḍ deg umkan-is.
14men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
15Tenɣam Mmi-s n ugellid n tudert, meɛna Sidi Ṛebbi yesseḥya-t-id si ger lmegtin , aql-aɣ d inigan.
15men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
16Ț-țazmert yellan deg isem n Sidna Ɛisa i d-yerran lǧehd i wergaz agi i tețwalim, yerna tessnem-t. D Sidna Ɛisa s wayes numen i t-isseḥlan zdat-wen meṛṛa.
16Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
17Ay atmaten, ẓriɣ s lqella n lefhama i txedmem annect-nni, am kunwi am imeqranen-nwen.
17Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
18Meɛna s wakka i gesnekmal Sidi Ṛebbi ayen i d-yenna si zik seg imawen n lenbiya meṛṛa : yenna-d belli Lmasiḥ-ines ad inɛețțab.
18men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
19Ndemmet ihi, beddlet tikli iwakken ad mḥun ddnubat-nwen,
19Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
20iwakken a kkun-id-asen wussan n ṛṛaḥa s ɣuṛ Sidi Ṛebbi, a wen-d iceggeɛ Ɛisa Lmasiḥ, win akken i wen-ihegga.
20og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
21Tura atan deg igenni alamma yusa-d lweqt i deg ara tuɣal txelqit meṛṛa ț-țajḍiṭ, akken i t-id-yenna Sidi Ṛebbi si zik seg imawen n lenbiya.
21som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.
22Sidna Musa yenna i wat Isṛail : Sidi Ṛebbi Illu-nwen a wen-d iceggeɛ si ger watmaten-nwen,+ yiwen n nnbi am nekk, a s-tḥessem deg wayen akk ara wen-d-yini.+
22Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
23Kra n win ur nețḥessis ara i nnbi-yagi, ad yețwakkes si ddunit ger watmaten-is.
23og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
24Lenbiya meṛṛa, si zzman n nnbi Samwil d wid meṛṛa i d-yernan deffir-es, caren-d daɣen ɣef wussan agi i deg nețɛici.
24Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
25D kunwi i d arraw n lenbiya, i d arraw n leɛqed-nni i gexdem Sidi Ṛebbi d lejdud-nneɣ, mi s-yenna i Sidna Ibṛahim : S dderya n dderya-k ara barkeɣ tiwaculin meṛṛa n ddunit+ .
25I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
26I kunwi d imezwura iwumi i d iceggeɛ Sidi Ṛebbi aqeddac-is, isseḥya t-id iwakken a kkun-ibarek yerna a d-issebɛed mkul yiwen deg-wen seg yir n lecɣal-is.
26I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.