1Buṭrus d Yuḥenna mazal-iten heddṛen i lɣaci mi d-wwḍen kra n lmuqedmin, yedda-d yid-sen umeqqran n iɛessasen n lǧameɛ iqedsen akk-d kra n yergazen si tejmaɛt n isaduqiyen
1Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
2Zeɛfen mi walan ṛṛusul sselmaden lɣaci yerna ssefhamen-ten ɣef ḥeggu n lmegtin qqaṛen-asen : -- Akken i d-yeḥya Sidna Ɛisa si ger lmegtin, akken daɣen ara d-ḥyun lmegtin.
2de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
3Sṭfen-ten, rran-ten ɣer lḥebs armi d azekka-nni axaṭer imiren yeɣli-d yiḍ.
3og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
4Lameɛna aṭas seg wid yeslan i wawal, umnen. Ad ilin azal n xemsa alaf n yemdanen i gumnen.
4Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
5Azekka-nni, lḥukkam, lecyux akk-d lɛulama n ccariɛa yellan di temdint n Lquds, nnejmaɛen.
5Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
6Yella lmuqeddem ameqqran ițusemman Hannan akk-d wid i s-yețțilin, ḥedṛen daɣen : Kayef, Yuḥenna d Alixandru.
6og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
7Wwin-d Buṭrus d Yuḥenna, sbedden-ten di tlemmast-nsen akken a ten-beḥten, qqaṛen-asen : Ansi i wen-d-tekka tezmert-agi, anwa isem s wayes i tneddhem armi txedmem ayagi ?
7og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
8Dɣa Buṭrus yeččuṛen d Ṛṛuḥ iqedsen, yenna-yasen :
8Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
9A lḥukkam d lecyux n wat Isṛail ! Imi ɣef lxiṛ i nexdem i wergaz-agi aɛiban d wamek i geḥla i ɣ-d-testeqsayem ass-agi,
9Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
10ilaq aț-țeẓrem kunwi d wat Isṛail meṛṛa, belli s yisem n Sidna Ɛisa anaṣari, win akken i tsemmṛem ɣef wumidag, win akken i d-yesseḥya Sidi Ṛebbi si ger lmegtin, s tezmert-is i gbedd wergaz agi tura zdat-wen yeḥla.
10da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
11D nețța i ɣef d-nnant tira iqedsen : D azṛu-nni i tḍeggṛem kunwi ay ibennayen, i guɣalen d azṛu i geṭṭfen lebni. +
11Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
12Deg-s i gella leslak ; ulac di ddunit meṛṛa isem nniḍen s wayes i nezmer a nețțusellek.
12Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
13Mi walan belli Buṭrus d Yuḥenna heddṛen s laman mbla akukru, wehmen axaṭer ẓran d imdanen ur neɣṛi ara ; ɛeqlen-ten seg wid yeddan d Sidna Ɛisa.
13Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
14Lameɛna imi walan argaz-nni yeḥlan ibedd zdat-sen, ur ufin d acu ara d-inin.
14og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
15Umṛen-ten ad ffɣen seg unejmaɛ n ccṛeɛ iwakken ad mcawaṛen wway gar-asen,
15De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
16nnan : D acu ara nexdem s yemdanen agi ? Imezdaɣ n temdint n Lquds akk wwin-d s lexbaṛ belli xedmen lbeṛhan yerna ț-țideț ur nezmir ara a nenkeṛ ayagi.
16Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
17Lameɛna iwakken lexbaṛ-agi ur iteffeɣ ara ger lɣaci, a neggal deg-sen ur țțuɣalen ara ad mmeslayen ula i yiwen s yisem-agi.
17Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
18Uɣalen ssawlen-asen, gullen deg-sen iwakken ur țțuɣalen ara ad mmeslayen neɣ ad slemden s yisem-agi n Ɛisa.
18Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
19Lameɛna Buṭrus d Yuḥenna nnan-asen : D acu i d lḥeqq zdat Ṛebbi, a wen-naɣ awal i kunwi neɣ a naɣ awal i Sidi Ṛebbi ?
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
20Walit s yiman nwen ! Nukni ur nezmir ara a nessusem ɣef wayen neẓra d wayen nesla.
20for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21Rnan gullen deg-sen, lameɛna serrḥen-asen imi ur d-ufin ara sebba s wayes ara ten-ɛaqben, yerna lɣaci akk țḥemmiden Sidi Ṛebbi ɣef wayen yedṛan,
21De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
22axaṭer argaz-agi i geḥlan s lbeṛhan di leɛmeṛ-is akteṛ n ṛebɛin iseggasen.
22for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
23Mi sen-serrḥen, ṛuḥen ɣer watmaten, ḥkan-asen akk ayen i sen-d-nnan lmuqedmin imeqqranen d lecyux.
23Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24Mi slan watmaten-nni i wayen i d-yenna Buṭrus, akken ma llan serrḥen i taɣect-nsen, nedhen ɣer Sidi Ṛebbi nnan : A Sidi Ṛebbi, kečč i gxelqen igenni, lqaɛa, lebḥeṛ d wayen akk yellan.
24Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
25D kečč i d-ineṭqen s Ṛṛuḥ-ik iqedsen seg yimi n jeddi-tneɣ Dawed aqeddac-ik, mi d-yenna : Acuɣeṛ ccwal-agi ger leǧnas, acuɣeṛ igduden ggaren-d anagar yir ixemmimen ?
25du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
26Igelliden n ddunit heggan iman nsen, imeqqranen ddukklen akk, ffɣen-d d iɛdawen n Sidi Ṛebbi akk-d Lmasiḥ-ines.
26Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
27Axaṭer ț-țideț, di temdint-agi, Hiṛudus d Bilaṭus mcawaṛen, ddukklen nutni d ibeṛṛaniyen akk-d wat Isṛail, uɣalen d iɛdawen n Sidna Ɛisa imqeddes i textaṛeḍ d Lmasiḥ.
27ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
28Ayen akka xedmen, d ayen akken i tqesdeḍ keččini di lebɣi-inek, s tezmert-ik, si zik.
28for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
29I tura, a Sidi Ṛebbi, wali-d amek akka i ɣ ssaggaden ; efk-aɣ-d a Sidi Ṛebbi tazmert s wayes ara nbecceṛ awal-ik s ṭṭmana mbla akukru.
29Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
30Ssers-ed afus-ik iwakken ad ḥlun imuḍan, iwakken a d-ilint licaṛat d lbeṛhanat s yisem n Sidna Ɛisa aqeddac-ik imqeddes.
30idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
31Mi fukken taẓallit, amkan-nni anda nnejmaɛen yergagi ; ččuṛen akk s Ṛṛuḥ iqedsen, bdan țbecciṛen awal n Sidi Ṛebbi s ṭṭmana mbla tugdi.
31Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
32Wid akk yumnen s Lmasiḥ, ddukklen akk s yiwen n wul, s yiwen n ṛṛuḥ, ula d yiwen deg-sen ur yeḥsib ayen yesɛa d ayla-s i yiman-is kan, meɛna cerken kullec wway gar-asen.
32Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
33Ṛṛusul țcehhiden-d ɣef ḥeggu n Sidna Ɛisa s tezmert tameqqrant yerna ṛṛeḥma n Sidi Ṛebbi txeddem deg-sen s lǧehd.
33Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
34Ulac gar-asen win ixuṣṣen ; wid akk yesɛan igran neɣ ixxamen zzenzen-ten,
34For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
35idrimen-nni i d-țțawin deg-sen, țțawin-ten ɣer ifassen n ṛṛusul i ten-ifeṛṛqen i mkul yiwen ɣef leḥsab n wakken yeḥwaǧ.
35og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
36Yusef illan n at Lewwi iwumi semman ṛṛusul Barnabas, ( yeɛni argaz inehhun ) i glulen di tegzirt n Qubṛus,
36Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern, som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
37yesɛa yiwen n yiger, izzenz-it, yewwi-d idrimen-nni, yefka-ten i ṛṛusul.