1Sidna Ɛisa iɛedda si temdint n Yiriku.
1Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2Yella dinna yiwen umeṛkanti isem-is Zaci, d ameqqran n imekkasen n ddewla.
2Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3Yebɣa ad iẓer anwa i d Sidna Ɛisa lameɛna ur yezmir ara a t-iwali imi aṭas lɣaci i gellan, yerna nețța d awezlan.
3Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4Yuzzel ɣer zdat, yuli ɣef ttejṛa iwakken a t-iwali m'ara d-iɛeddi syenna.
4Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5Mi gewweḍ Sidna Ɛisa ɣer wemkan-nni, yerfed allen-is yenna i Zaci : A Zaci, ɣiwel ers-ed syenna, ɣuṛ-ek ara nseɣ ass-agi.
5Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6Zaci yers-ed s lemɣawla ad yesteṛḥeb s Sidna Ɛisa.
6Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7Lɣaci mi walan ayagi smermugen wway gar asen qqaṛen : « ɣer yiwen umekkas (axeddaɛ) am wagi ara yens ! »
7Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8Zaci iqeṛṛeb-ed ɣer Sidna Ɛisa, yenna-yas : A Sidi, atan ad fkeɣ i igellilen azgen n wayen sɛiɣ, yerna ma ḍelmeɣ yiwen a s-rreɣ ṛebɛa imuren.
8Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9Sidna Ɛisa yenna-yas : Ass-agi leslak ikcem-ed axxam agi, imi argaz-agi ula d nețța d mmi-s n Ibṛahim.
9Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10Axaṭer Mmi-s n bunadem yusa-d ad inadi ɣef wid iḍaɛen, a ten-isellek.
10for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11Sidna Ɛisa yerna-d yiwen n lemtel i wid i s ismeḥsisen, axaṭer qṛib ad awḍen ɣer temdint n Lquds, lɣaci ɣilen imiren kan ara d-tas tgeldit n Sidi Ṛebbi.
11Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12Yenna yasen : Yiwen wergaz imawlan-is muceɛen, ițeddu ad iṛuḥ ɣer yiwet n tmurt ibeɛden iwakken a t-sbedden d agellid ɣef tmurt-is , imiren a d-yuɣal.
12Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13Qbel ad iṛuḥ, yessawel i ɛecṛa seg iqeddacen-is ; yefka tawizeț i mkul yiwen deg-sen, yenna-yasen : « xedmet yis-sent tjaṛa alamma uɣaleɣ-ed ».
13Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14Arraw n tmurt-is i t-ikeṛhen, ceggɛen deffir-es kra n yemdanen ara yinin : « ur nebɣi ara ad yili wergaz agi d agellid fell-aneɣ. »
14Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15Mi t-sbedden d agellid, yuɣal ed ɣer tmurt-is ; yessawel i iqeddacen nni iwumi yefka tiwiztin iwakken ad isteqsi mkul yiwen deg-sen d acu i d-yerbeḥ yis-sent.
15Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16Amezwaru yusa-d, yenna : A Sidi, s twizeț-nni i yi-d-tefkiḍ rebḥeɣ-ed ɛecṛa nniḍen.
16Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17Agellid yenna-yas : D ayen yelhan ay aqeddac lɛali, imi deg-ek laman ɣef lḥaǧa tamecṭuḥt, a k-fkeɣ aț-țḥekmeḍ ɣef ɛecṛa n tudrin.
17Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18Aqeddac wis sin yusa-d yenna : A Sidi, rebḥeɣ-ed xemsa n twiztin s twizeț i yi-d-tefkiḍ.
18Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19Agellid yenna-yas : Ula d kečč a k-sbeddeɣ d lḥakem ɣef xemsa tudrin.
19Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20Yusa-d uqeddac wis tlata yenna : A Sidi, ațah twizeț-inek ! Freɣ-ț deg yiwen uceṭṭiḍ ;
20Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21uggadeɣ-k axaṭer tweɛṛeḍ, tețțeddmeḍ ayen ur tesriseḍ, tmeggreḍ ayen ur tezriɛeḍ.
21for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22Agellid yerra-yas : ?ef yimeslayen-ik ara k-ḥasbeɣ ay aqeddac amcum ! Teẓriḍ weɛṛeɣ, țeddmeɣ ayen ur sriseɣ, meggreɣ ayen ur zriɛeɣ ;
22Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23acuɣeṛ ihi ur tefkiḍ ara idrimen-iw i wid ara ten-isxedmen, iwakken m'ara d-uɣaleɣ a ten-id jebdeɣ s lfayda ?
23hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24Dɣa yenna i widak yellan dinna : Kkset-as tawizeț-nni, rnut-as-ț i win yesɛan ɛecṛa.
24Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25Nnan-as : A Sidi, yesɛa yakan ɛecṛa !
25- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26Yerra-yasen : Nniɣ-awen : win yesɛan a s nernu, ma d win ur nesɛi ara a s nekkes ula d ayen i gɣil yesɛa-t.
26Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27Ma d iɛdawen-nni-inu ur neqbil ara ad iliɣ d agellid fell-asen, awit-țen-id ɣer dagi tezlum-ten zdat-i.
27Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28Mi gekfa ameslay, Sidna Ɛisa yezwar ɣer zdat lɣaci iwakken ad yali ɣer temdint n Lquds.
28Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29Mi qṛib ad yaweḍ ɣer tuddar n Bitfaji akk-d Bitani, ɣer tama n yiwen yiɣil ițțusemman « Iɣil Uzemmur, » Sidna Ɛisa iceggeɛ sin seg inelmaden-is,
29Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30yenna-yasen : Ṛuḥet ɣer taddart ihin i ɣ-d iqublen, aț-țafem ajḥiḥ yeqqen, leɛmeṛ ur yerkib fell-as yiwen ; brut-as-ed, tawim-t-id.
30Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31Ma yella win i wen-d yennan : « acuɣeṛ i s-d-tebram ? » Init-as : yeḥwaǧ-it Ssid-nneɣ.
31Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32Imceggɛen-nni ṛuḥen, ufan kullec akken i sen-d-yenna Sidna Ɛisa.
32Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33Mi s-d-bran i wejḥiḥ-nni, bab-is yenna-yasen : I wacu i s-d-tebram ?
33Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34Rran-as : Yeḥwaǧ-it Ssid-nneɣ.
34De sa: Herren har bruk for den.
35Wwin-d ajḥiḥ-nni, ssersen fell-as ibeṛnyas-nsen, srekben Sidna Ɛisa.
35Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36Akken i gteddu, lɣaci tessun-as-d ibeṛnyas-nsen deg webrid.
36Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37Mi qṛib ad awḍen ɣer temdint n Lquds, di tkessart-nni n yiɣil n uzemmur, inelmaden-is d lɣaci meṛṛa ččuṛen d lfeṛḥ, țḥemmiden Sidi Ṛebbi s ṣṣut eɛlayen ɣef lbeṛhanat akk i walan.
37Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38Qqaṛen : Yețțubarek ugellid i d-yusan s yisem n Sidi Ṛebbi ! Lehna deg igenwan, tamanegt i Sidi Ṛebbi deg imukan ɛlayen.
38Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39Kra ifariziyen di tlemmast lɣaci nnan i Sidna Ɛisa : A Sidi, ini-yasen i inelmaden-ik ad ssusmen.
39Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40Yenna-yasen : A wen-iniɣ : ma ssusmen nutni, d idɣaɣen ara d-iɛeggḍen.
40Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41Mi qṛib ad yaweḍ ɣer temdint n Lquds, akken i ț-iwala, Sidna Ɛisa yețru fell-as,
41Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42yenna : A tamdint n Lquds ! Lemmer teẓriḍ ass-agi ayen ara m-d-ifken lehna ! Lameɛna tura ayagi yeffer ɣef wallen-im !
42Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43A d-asen wussan anda ara d-zeḍmen fell-am yeɛdawen-im, a d-kecmen a m-d-zzin si mkul tama, a kem-ḥeṛsen ;
43For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44a kem-snegren kemm d warraw-im, ur țțaǧan deg-m azṛu ɣef wayeḍ ; axaṭer ur teɛqileḍ ara usan i deg i d-yusa leslak n Sidi Ṛebbi ɣuṛ-em.
44og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45Sidna Ɛisa yekcem ɣer wefrag n lǧameɛ iqedsen, yebda ițqecciɛ wid yeznuzun,
45Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46yeqqaṛ-asen : Yura di tira iqedsen : Axxam-iw ad yili d axxam n tẓallit, kunwi terram-t d axxam n imakaren.
46og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47Sidna Ɛisa yesselmad mkul ass di lǧameɛ iqedsen. Lmuqedmin imeqqranen, lɛulama d imeqqranen n wegdud țnadin a t-nɣen,
47Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48lameɛna ur s-ufin ara abrid axaṭer lɣaci meṛṛa smeḥsisen-as, yerna tɛeǧǧben deg yimeslayen-is.
48Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.