¹Laj Ben-adad, lix reyeb laj Siria, quixchßutub chixjunileb lix soldados. Ut quixchßutubeb ajcuiß cablaju xcaßcßâl chic li rey rochbeneb lix cacuây ut eb lix carruaje. Ut rochbeneb aßan cô chi pletic saß li tenamit Samaria.

¹Kongen i Syria Benhadad samlet hele sin hær, og to og tretti konger fulgte ham med hester og vogner; og han drog op og kringsatte Samaria og stred mot det.

²Quixtaklaheb lix takl saß li tenamit chi âtinac riqßuin laj Acab, lix reyeb laj Israel. Queßxye re: —Joßcaßin xtakla chak xyebal âcue li rey Ben-adad.

²Og han sendte bud inn i byen til Akab, Israels konge,

³Tâqßue chokß cue lâ oro ut lâ plata. Ut tâqßueheb ajcuiß chokß cue lâ cuixakil ut lâ cocßal li cßajoß xchakßaleb ru, chan.

³og lot si til ham: Så sier Benhadad: Ditt sølv og ditt gull hører mig til, og de vakreste av dine hustruer og barn hører og mig til.

⁴Laj Acab, lix reyeb laj Israel, quixye: —Yehomak re li rey nak tâuxmânk joß quixye. Lâin ut chixjunil li cuan cue re chic aßan, chan.

⁴Israels konge svarte og sa: Det er som du sier, min herre konge! Jeg og alt hvad mitt er, hører dig til.

⁵Laj Ben-adad quixtaklaheb cuißchic lix takl riqßuin laj Acab ut queßxye re: —Joßcaßin xye chak âcue li rey: Xinye âcue nak tâqßue cue lâ oro ut lâ plata ut tâqßueheb ajcuiß cue lâ cuixakil ut eb lâ cocßal.

⁵Men sendebudene kom igjen og sa: Så sier Benhadad: Jeg sendte bud til dig og lot si: Ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn skal du gi mig.

⁶Abanan anakcuan yôquin chixtaklanquil xyebal âcue nak joßcaßin hônal cuulaj teßcuulak li nequeßcßanjelac chicuu chixsiqßuinquil saß lâ cuochoch ut saß rochocheb li nequeßcßanjelac châcuu. Teßxxoc ut teßxcßam chixjunil li cßaßru terto xtzßak li teßxtau aran, chan.

⁶Men imorgen ved denne tid sender jeg mine tjenere til dig, og de skal ransake ditt hus og dine tjeneres huser, og alt som er dine øines lyst, skal de ta og føre bort med sig.

⁷Li rey Acab quixbok riqßuin chixjunileb li cuînk li nequeßcßamoc be ut quixye reheb: —Qßuehomak retal nak li cuînk aßin târaj tixmakß chiku chixjunil li cßaßru cuan ke. Nak quixtakla xpatzßbaleb li cuixakil ut lin cocßal, joß ajcuiß lin oro ut lin plata, lâin incßaß xinkßetkßeti cuib chixqßuebal re li cßaßru quixtakla chak xpatzßbal cue, chan.

⁷Da kalte Israels konge alle landets eldste til sig og sa: Nu ser I vel grant at han bare vil oss ondt! Han sendte bud til mig og krevde mine hustruer og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.

⁸Eb li tenamit ut eb li nequeßcßamoc be chiruheb queßxye re: —Mâbânu li cßaßru naxye. Ut mâsume xqßuebal li cßaßru yô chixpatzßbal, chanqueb.

⁸Da sa alle de eldste og alt folket til ham: Du må ikke høre på ham og ikke gi efter.

⁹Joßcan nak li rey Acab quixye reheb lix takl laj Ben-adad: —Têye re li rey Ben-adad nak tinqßue li cßaßru xtakla xpatzßbal xbên cua. Abanan li cßaßru xtakla xpatzßbal anakcuan incßaß naru ninbânu, chan. Ut eb li takl queßcôeb cuißchic riqßuin laj Ben-adad ut queßxye re li cßaßru quixye laj Acab.

⁹Så sa han til Benhadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte bud til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Med dette svar vendte sendebudene tilbake til ham.

¹⁰Laj Ben-adad quixtakla cuißchic xyebal re laj Acab: —Tinsach ru lâ tenamit Samaria. Chinixcamsihak ta lin Dios cui incßaß tinsach ru. Mâcßaß tâcanâk chi moco lix poksil tâtzßaklok re nak lin soldados teßxcßam saß rukßeb, chan.

¹⁰Da sendte Benhadad atter bud til ham og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om Samarias støv skal kunne fylle nevene på alt det folk som er i mitt følge.

¹¹Ut lix reyeb laj Israel quixtakla cuißchic xyebal re laj Ben-adad: —At rey, mânimobresi âcuib chixyebal nak tâsach ru lin tenamit. Nak acak xacuêchani naru nacanimobresi âcuib, chan.

¹¹Da svarte Israels konge og sa: Si til ham: Ikke skulde den som binder sverdet om sig, rose sig lik den som løser det av sig!

¹²Laj Ben-adad yô chi ucßac saß lix muhebâl rochbeneb li rey li queßoquen chirix nak quirabi resil li quixtakla xyebal laj Acab. Laj Ben-adad quixtaklaheb lix soldados chixcauresinquil ribeb chi xic chi pletic. Ut eb aßan queßxcauresi ribeb.

¹²Da Benhadad hørte dette svar, mens han selv og kongene satt og drakk i løvhyttene, sa han til sine menn: Still eder op! Og de stilte sig op imot byen.

¹³Ut li Kâcuaß quixtakla jun lix profeta riqßuin laj Acab chixyebal re: —Matxucuac chi rilbaleb lix soldado laj Ben-adad usta nabaleb, xban nak li Dios textenkßa chi numtâc saß xbêneb re nak tânau nak li Kâcuaß, aßan li tzßakal Dios, chan.

¹³Da trådte en profet frem til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Ser du hele denne store mengde? Jeg gir den idag i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.

¹⁴Laj Acab quixye re: —¿Ani saß aj ukß tixkßaxtesiheb laj Siria? chan. Ut li profeta quixye re: —Li Kâcuaß xye nak tixkßaxtesiheb saß rukßeb li toj sâjeb li nequeßtenkßan reheb li nequeßtaklan saß li junjûnk chi naßajej, chan. Ut li rey Acab quixye re: —¿Ani tâtiquibânk re li plêt? chan. Ut lix profeta li Kâcuaß quixye re: —Lâat tattiquibânk re li plêt, chan.

¹⁴Akab spurte: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved landshøvdingenes menn. Så spurte han: Hvem skal begynne striden? Han svarte: Du selv.

¹⁵Joßcan nak li rey Acab quixtakla xbokbaleb li soldado li toj sâjeb li nequeßtenkßan saß li junjûnk chi naßajej. Cuanqueb cuib ciento riqßuin cablaju xcaßcßâl chi cuînk. Ut chirix aßan quixtakla xchßutubanquileb chixjunileb li soldado. Cuanqueb cuukub mil chi cuînk.

¹⁵Så mønstret han landshøvdingenes menn, og de var to hundre og to og tretti; og efter dem mønstret han alt folket - alle Israels barn - syv tusen mann.

¹⁶Cuaßleb re cutan queßcôeb laj Acab chi pletic nak yôqueb chi calâc saß lix muhebâleb laj Ben-adad rochbeneb li cablaju xcaßcßâl chi rey li queßoquen chirix.

¹⁶De drog ut om middagen, mens Benhadad satt og drakk sig drukken i løvhyttene med de to og tretti konger som var kommet ham til hjelp.

¹⁷Eb li sâj cuînk yôqueb chi xic chi ubej. Eb laj qßuehol etal li taklanbileb xban laj Ben-adad queßril nak yôqueb chi châlc. Queßcôeb riqßuin laj Ben-adad chixyebal resil.

¹⁷Landshøvdingenes menn drog først ut; Benhadad sendte folk ut for å speide, og de meldte ham at det hadde draget krigsfolk ut fra Samaria.

¹⁸Laj Ben-adad quixye: —Usta saß xyâlal xeßchal, usta chi pletic xeßchal, chapomakeb chi yoßyo, chan.

¹⁸Da sa han: Enten de har draget ut i fredelig øiemed, eller de har draget ut til strid, så grip dem levende!

¹⁹Queßel saß li tenamit li sâj cuînk li nequeßtenkßan reheb li nequeßtaklan saß li junjûnk chi naßajej. Ut chirixeb aßan yôqueb chi xic li soldados li jun chßol chic.

¹⁹Så drog de da ut fra byen, landshøvdingenes menn og hæren som fulgte dem,

²⁰Li junjûnk chi soldado aj Israel queßxcamsiheb li nequeßchal chi pletic riqßuineb. Eb laj Siria yôqueb chi êlelic ut eb laj Israel yôqueb chirâlinanquileb. Aban li rey Ben-adad quiêlelic chirix cacuây rochbeneb cuib oxib lix soldado li nequeßxic chirix cacuây.

²⁰og de hugg ned hver sin mann; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem; og Benhadad, kongen i Syria, slapp unda på en hest sammen med nogen ryttere.

²¹Li rey Acab quirâlinaheb toj retal quixchapeb li cacuây ut li carruaje ut quinumta saß xbêneb li soldados aj Siria. Kßaxal nabaleb li queßcamsîc.

²¹Så drog Israels konge ut og slo hestene og stridsvognene og voldte et stort mannefall blandt syrerne.

²²Chirix aßan lix profeta li Dios quicuulac cuißchic riqßuin li rey Acab ut quixye re: —Sukßin saß lâ tenamit ut tâcauresiheb chi us lâ soldado xban nak saß jun chihab tâchâlk cuißchic lix reyeb laj Siria chi pletic âcuiqßuin, chan.

²²Da trådte profeten frem til Israels konge og sa til ham: Gå nu i gang med å ruste dig og tenk vel over hvad du skal gjøre! For til næste år vil kongen i Syria igjen dra op imot dig.

²³Eb li nequeßtenkßan re li rey Ben-adad queßxye re: —Eb lix dioseb laj Israel cuanqueb xcuanquileb saß eb li tzûl. Joßcan nak eb laj Israel xeßnumta saß kabên. Abanan cui topletik saß li ru takßa, lâo chic tonumtâk saß xbêneb.

²³Men syrerkongens tjenere sa til ham: Deres guder er fjellguder, derfor vant de over oss; men strider vi med dem på sletten, da vinner vi sikkert over dem.

²⁴Tâcuisiheb li cablaju xcaßcßâl chi rey li xaqßueheb chi taklânc saß xbêneb li soldado ut tâqßue jalan saß xnaßajeb xcomoneb li nequeßxnau pletic chi us.

²⁴Gjør nu således: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted!

²⁵Naru tâchßutubeb cuißchic ruheb nabalak lâ soldados joß xqßuialeb li xeßsach châcuu. Juntakßêtak xqßuialeb li cacuây ut li carruajes. Topletik cuißchic riqßuineb laj Israel saß li ru takßa. Toj aran teßril ma incßaß tana tonumtâk saß xbêneb saß li plêt aßin, chanqueb. Quixcßul xchßôl laj Ben-adad li cßaßru queßxye ut quixbânu joß queßxye re.

²⁵Og få dig så selv en hær som er like så stor som den du mistet, og like så mange hester og vogner, og la oss så stride med dem på sletten! Da vinner vi sikkert over dem. Og han lyttet til deres råd og gjorde så.

²⁶Nak ac xnumeß jun chihab laj Ben-adad quixchßutubeb lix soldado ut cô rochbeneb toj saß li tenamit Afec re teßpletik riqßuineb laj Israel.

²⁶Året efter mønstret Benhadad syrerne og drog frem til Afek for å stride mot Israel.

²⁷Eb li soldados aj Israel queßchßutubâc ajcuiß ruheb. Queßxcßam li cßaßru tâcßanjelak chiruheb ut queßcôeb chi pletic. Queßxyîb lix muhebâleb saß xcaßyabâl lix muhebâleb laj Siria. Eb laj Israel chanchaneb cuib chßûtal chi chibât xban nak moco qßuiheb ta. Abanan eb laj Siria kßaxal nabaleb ut queßxhel ribeb saß chixjunil li ru takßa.

²⁷Og Israels barn blev mønstret og forsynt med levnetsmidler og drog ut imot dem; og Israels barn leiret sig midt imot dem som to små gjeteflokker, men syrerne opfylte landet.

²⁸Jun xprofeta li Kâcuaß Dios quicuulac riqßuin li rey Acab ut quixye re: —Joßcaßin xye li Kâcuaß. “Xban nak eb laj Siria xeßxye nak caßaj cuiß saß eb li tzûl cuan incuanquil ut xeßxye nak mâcßaß incuanquil saß li ru takßa, joßcan nak lâin tinkßaxtesiheb laj Siria saß âcuukß, usta kßaxal nabaleb. Lâat tânau nak lâin li Kâcuaß,” chan.

²⁸Da trådte den Guds mann frem og sa til Israels konge: Så sier Herren, sa han: Fordi syrerne har sagt: Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, så vil jeg gi hele denne store mengde i din hånd, og I skal kjenne at jeg er Herren.

²⁹Chiru cuukub cutan eb laj Siria ut eb laj Israel cuanqueb saß lix muhebâleb ut yôqueb chirilbal ribeb. Saß xcuuk li cutan queßxtiquib pletic ut eb laj Israel queßxcamsiheb jun ciento mil lix soldâdeb laj Siria li nequeßxic chi rokeb.

²⁹Så lå de nu i leir midt imot hverandre i syv dager. På den syvende dag kom det til strid, og Israels barn hugg på én dag ned hundre tusen mann fotfolk av syrerne.

³⁰Eb li incßaß queßcamsîc queßêlelic ut queßcôeb saß li tenamit Afec re teßxcol raj ribeb. Abanan li tzßac li sutsu cuiß li tenamit quitßaneß saß xbêneb ut queßcamsîc cuukub xcaßcßâl mil chic li soldado aj Siria. Abanan li rey Ben-adad quixcol rib saß eb li cab cuan aran.

³⁰Og de som blev tilbake, flyktet til Afek og inn i byen; men muren falt ned over de syv og tyve tusen mann som var blitt tilbake. Benhadad flyktet også og kom inn i byen og sprang fra kammer til kammer.

³¹Eb li nequeßtenkßan re li rey queßxye: —Kabiom resil nak eb lix reyeb laj Israel nequeßuxtânan u. Kabacßak li cßam saß li kacux ut kaqßuehak kßes ru tßicr chikix ut toxic riqßuin laj Acab. Mâre tixcuy kamâc ut incßaß toxcamsi, chanqueb.

³¹Da sa hans tjenere til ham: Vi har hørt at kongene av Israels hus er milde konger; la oss legge sekk om våre lender og rep om våre hoder og gå ut til Israels konge! Kanskje han lar dig få leve!

³²Queßxqßue li kßes ru tßicr chirixeb ut queßxbacß li cßam chixcuxeb. Queßcôeb riqßuin lix reyeb laj Israel ut queßxye re: —Laj Ben-adad, laj cßanjel châcuu, naxtzßâma châcuu nak tâcuy xmâc ut incßaß tâcamsi, chanqueb. Ut laj Acab quixye reheb: —¿Ma toj yoßyo laj Ben-adad? Chanchan li cuas chicuu nak nacuil, chan.

³²Så bandt de sekk om sine lender og rep om sine hoder, og da de kom til Israels konge, sa de: Din tjener Benhadad sier: La mig få leve! Han svarte: Er han ennu i live? Han er min bror.

³³Eb li nequeßtenkßan re laj Ben-adad queßsahoß saß xchßôleb nak queßrabi nak quixye chi joßcan. Saß junpât queßxye: —Toj yoßyo laj Ben-adad, li chanchan lâ cuas châcuu, chanqueb. Ut laj Acab quixye reheb: —¡Cßamomak chak cuiqßuin! chan. Nak laj Ben-adad quicuulac, laj Acab quixye re nak tâoc saß lix carruaje rochben.

³³Mennene tok dette for et godt varsel, og de søkte straks å få et ord fra ham som kunde vise om han mente det så, og de sa: Ja, Benhadad er din bror. Da sa han: Gå og hent ham! Så kom Benhadad ut til ham, og han lot ham stige op i sin vogn.

³⁴Laj Ben-adad quixye re: —Tinkßaxtesi cuißchic âcue li tenamit li quixmakß lin yucuaß chiru lâ yucuaß, chan. Ut quixye ajcuiß re: —Ut naru ajcuiß tâyîb lâ cßayibâl saß li tenamit Damasco joß quixbânu lin yucuaß saß li tenamit Samaria, chan. Ut laj Acab quixye re: —Lâin tinqßue âlesêns chi xic xban li contrato li xabânu cuiqßuin, chan. Joßcaßin nak queßxbânu li contrato chi ribileb rib ut laj Acab quixcanab chi xic laj Ben-adad ut incßaß quixcamsi.

³⁴Og Benhadad sa til ham: De byer som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan gjøre dig gater i Damaskus, likesom min far gjorde i Samaria. Og jeg [sa Akab] vil på det vilkår gi dig fri. Så inngikk han et forbund med ham og gav ham fri.

³⁵Jun lix profeta li Dios quixye re jun li rech profetil joß quixye li Dios re: —Chinâyocß riqßuin lâ chßîchß, chan. Abanan li profeta jun chic incßaß quiraj xbânunquil.

³⁵Men en av profetenes disipler sa på Herrens bud til en annen: Slå mig! Men mannen vilde ikke slå ham.

³⁶Ut lix profeta li Dios quixye re: —Xban nak xakßet râtin li Dios ut incßaß xinâyocß, joßcan nak tatcamsîk xban jun li cakcoj nak tat-êlk cuiqßuin, chan. Ut joßcan quicßulman. Nak qui-el riqßuin, quixcßul jun li cakcoj ut quicamsîc xban.

³⁶Da sa han til ham: Fordi du ikke lød Herrens røst, så skal en løve drepe dig, når du går bort fra mig. Og da han gikk fra ham, kom en løve imot ham og drepte ham.

³⁷Ut lix profeta li Dios cô riqßuin jun chic li cuînk ut quixye re: —Chinâyocß, chan. Ut li cuînk quixsacß ut quixyocß.

³⁷Så møtte han en annen mann og sa: Slå mig! Og mannen slo ham så han blev såret.

³⁸Ut li profeta li Dios quixlan li ru riqßuin jun tßicr re nak incßaß tânaßekß ru. Cô ut quixakli chire li be roybeninquil nak tânumekß aran lix reyeb laj Israel.

³⁸Derefter gikk profeten og stilte sig på veien for å møte kongen; men han gjorde sig ukjennelig ved å legge et bind over sine øine.

³⁹Nak yô chi numecß li rey, li profeta quixye re: —At rey, lâin yôquin chi pletic nak xcuulac jun li soldado cuiqßuin ut quixye cue, “Il chi us li cuînk aßin re nak incßaß tâêlelik. Cui tâêlelik châcuu, tâtoj rix riqßuin lâ yußam malaj ut tâtoj rix riqßuin oßlaju libra chi tumin plata” chan li profeta.

³⁹Da nu kongen kom forbi, ropte han til kongen: Din tjener hadde draget ut og var med i striden; men i det samme kom det en mann frem som førte en annen mann til mig og sa: Ta vare på denne mann! Blir han borte, skal ditt liv trede i stedet for hans liv, eller også skal du betale mig en talent sølv.

⁴⁰Abanan nak lâin yôquin chi pletic, li cuînk quiêlelic, chan li profeta. Ut li rey quixye re: —Lâat ajcuiß xatyehoc re nak tenebanbil saß âbên xtojbal rix. Ut joßcan ajcuiß tâcßul joß xaye, chan li rey.

⁴⁰Men din tjener hadde noget å gjøre her og der, og så blev mannen borte. Da sa Israels konge til ham: Du har din dom; du har selv felt den.

⁴¹Abanan li profeta saß junpât quirisi li tßicr saß xnakß ru ut li rey quixqßue retal nak aßan jun lix profeta li Dios.

⁴¹Da skyndte han sig og tok bindet fra øinene, og Israels konge kjente ham og så at han var en av profetene.

⁴²Ut li profeta quixye re li rey: —Joßcaßin xye li Kâcuaß: “Lâat xacuachßab li cuînk li xinye nak tâcâmk. Joßcan nak lâat tatcâmk chokß rêkaj, ut lâ tenamit teßsachekß ruheb chokß rêkaj lix tenamit aßan”, chan li Dios.—Ut li rey cô saß li palacio aran Samaria chi ra saß xchßôl ut chi yô xjoskßil.

⁴²Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot den mann som jeg hadde lyst i bann, slippe dig av hendene, så skal ditt liv trede i stedet for hans liv og ditt folk i stedet for hans folk.

⁴³Ut li rey cô saß li palacio aran Samaria chi ra saß xchßôl ut chi yô xjoskßil.

⁴³Så drog Israels konge hjem mismodig og harm og kom til Samaria.