1Saß rox li cutan laj David ut eb li cuanqueb rochben queßcuulac saß lix tenamit Siclag. Queßxqßue retal nak eb laj Amalec ac xeßoc saß eb li naßajej Neguev ut Siclag. Queßxcßam li cßaßru cuan aran ut queßxcßat li tenamit.
1Da David og hans menn på den tredje dag kom til Siklag, hadde amalekittene overfalt sydlandet og Siklag, og de hadde inntatt Siklag og brent det op.
2Mâ jun reheb queßxcamsi, abanan queßxchapeb li ixk ut queßxcßameb chirixeb nak queßcôeb saß xtenamiteb.
2Og kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange; de hadde ikke drept nogen, men hadde ført dem bort og hadde draget sin vei,
3Nak queßoc saß li tenamit, laj David ut li cuanqueb rochben queßxqßue retal nak cßatbil chic lix tenamiteb ut ac xeßcßameß li rixakileb, joßqueb ajcuiß li ralal xcßajoleb.
3og da David og hans menn kom til byen, fikk de se at den var brent op, og at deres hustruer og sønner og døtre var tatt til fange.
4Laj David ut eb li cuanqueb rochben queßxjap reheb chi yâbac. Ut incßaß queßxcanab toj retal queßlub.
4Da brast de i gråt, både David og de folk som var med ham, og de gråt til de ikke lenger var i stand til å gråte.
5Queßcßameß ajcuiß li cuib chi rixakil laj David. Aßaneb lix Ahinoam, Jezreel xtenamit, ut lix Abigail, li quicuan chokß rixakil laj Nabal aran Carmel.
5Også Davids to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, karmelitten Nabals hustru, var tatt til fange.
6Cßajoß lix cßaßux laj David xban nak eb li cuanqueb rochben queßxye nak teßxcut chi pec laj David xban xrahil xchßôleb. Abanan li Kâcuaß quixqßue xcacuilal xchßôl laj David.
6Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de vilde stene ham; så harme og sorgfulle var de alle sammen for sine sønners og døtres skyld. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud.
7Laj David quixye re laj Abiatar, laj tij, li ralal laj Ahimelec: —Bânu usilal, cßam chak li efod, chan. Ut laj Abiatar quixcßam li efod riqßuin.
7Og David sa til presten Abjatar, Akimeleks sønn: Kom hit til mig med livkjortelen! Da kom Abjatar til David med livkjortelen.
8Laj David quitijoc ut quixye re li Dios: —¿Ma us cui tinxic chirixeb chixchapbaleb laj Amalec? ¿Ma toj toxebintau saß be? chan. Li Kâcuaß quixye re: —Ayukex. Relic chi yâl tâtauheb ut tâcoleb li xeßxchap ut xeßxcßam chirixeb, chan.
8Og David spurte Herren: Skal jeg sette efter denne røverflokk? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett efter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene!
9Joßcan nak queßcôeb laj David rochbeneb li cuakib ciento chi cuînk chixsicßbaleb laj Amalec. Nak queßcuulac cuan cuiß li nimaß Besor,
9Så drog David avsted med de seks hundre mann som fulgte ham, og de kom til Besor-bekken. Der blev en del av dem igjen;
10aran queßcana cuib ciento li cuînk xban nak queßlub chi numecß saß li nimaß. Ut li câhib ciento chic queßcôeb chirix laj David.
10David satte efter fienden med fire hundre mann, men to hundre mann blev igjen - de var for trette til å gå over Besor-bekken.
11Eb li cuînk li cuanqueb rochben laj David queßxtau jun li cuînk aj Egipto saß li cßalebâl ut queßxcßam riqßuin laj David. Queßxqßue xcua rucßa.
11Så fant de en egyptisk mann som lå på marken, og de tok ham med sig til David. Og de gav ham mat, som han åt, og lot ham få vann å drikke,
12Queßxqßue ajcuiß li chaki higo ut cuib cût li chaki uvas. Ut quicßulun cuißchic xchßôl li cuînk xban nak ac cuan oxib cutan ut oxib kßojyîn incßaß naxyal cua.
12og dessuten et stykke fikenkake og to rosinkaker, og da han hadde ett, vendte hans livsånd tilbake; for han hadde ikke smakt mat og ikke drukket vann i tre dager og tre netter.
13Laj David quixye re: —¿Ani âpatrón? ¿Bar xatchal chak? chan. Li cuînk quixye re: —Lâin aj Egipto. Lâin xmôs jun li cuînk xcomoneb laj Amalec. Oxib cutan incanabanquil arin xban lin patrón xban nak yajin.
13Og David spurte ham: Hvem hører du til, og hvor er du fra? Han svarte: Jeg er en egyptisk gutt, tjener hos en amalekittisk mann; men min herre gikk fra mig her fordi jeg blev syk for tre dager siden.
14Lâo xocuulac aran Neguev bar cuanqueb cuiß eb laj cereteo. Ut xocuulac ajcuiß aran Judá ut aran Neguev saß lix naßaj laj Caleb. Ut xkacßat ajcuiß li tenamit Siclag, chan.
14Vi hadde gjort innfall i sydlandet hvor kreterne* bor, og i det land som hører Juda til, og i den del av sydlandet som hører Kalebs ætt til, og vi hadde brent op Siklag. / {* d.e. filisterne, 1SA 30, 16.}
15Laj David quixye re: —¿Ma târûk tinâcßam cuanqueb cuiß li jun chßûtal chi aj êlkß aßan? chan. Ut li cuînk quixye re: —Cui lâat tâye cue saß xcßabaß li Dios nak incßaß tinâcamsi, chi moco tinâkßaxtesi saß rukß lin patrón, lâin tatincßam bar cuanqueb cuiß, chan.
15Da sa David til ham: Vil du føre mig ned til denne røverflokk? Han svarte: Tilsverg mig ved Gud at du ikke vil drepe mig og heller ikke overgi mig i min herres hånd, sa vil jeg føre dig ned til den røverflokk du taler om.
16Ut li cuînk aßan quixcßameb laj David bar cuanqueb cuiß laj êlkß. Eb laj Amalec cuanqueb yalak bar saß li naßajej aßan. Yôqueb chi ninkßeîc. Yôqueb chi cuaßac ut yôqueb chi ucßac xban xsahil xchßôleb xban nak nabal li cßaßak re ru queßrelkßa.
16Derefter førte han ham ned, og der lå de spredt rundt omkring over hele marken og åt og drakk og holdt fest med alt det store bytte de hadde tatt fra filistrenes land og fra Juda land.
17Nak quisakêu, laj David ut li cuanqueb rochben queßpletic riqßuineb chalen ekßela toj retal qui-ecuu saß li cutan aßan. Quilajeßxcamsiheb chixjunileb. Caßaj cuiß câhib ciento chi sâj cuînk queßêlelic chirix camello.
17David hugg dem ned helt fra skumringen til næste dags aften, og ingen av dem slapp unda så nær som fire hundre unge menn som kastet sig på kamelene og flyktet.
18Laj David quixmakß chiruheb chixjunil li cßaßru queßrelkßa eb laj Amalec, joß ajcuiß li cuib chi rixakil.
18Og David berget alt det som amalekittene hadde tatt; også sine to hustruer berget David.
19Queßrêchani cuißchic chixjunil li cßaßru quimakßeß chiruheb. Mâcßaß quisach chiruheb. Quixcoleb ajcuiß li ixk ut eb li cocßal.
19Det manglet ikke nogen, hverken liten eller stor, hverken sønner eller døtre, heller ikke noget av byttet eller av det de hadde tatt med sig; alt sammen hadde David med sig tilbake.
20Ut queßxcßam chixjunil li carner ut li cuacax. Queßxberesiheb chiruheb nak queßsukßi cuißchic saß xtenamiteb. Ut eb li cuanqueb rochben yôqueb chixyebal: —Chixjunil aßin xrêchani chak laj David, chanqueb.
20Alt feet tok David og, både det små og det store; og driftekarene gikk foran buskapen og ropte: Dette er Davids bytte.
21Queßsukßi cuißchic saß li nimaß Besor li queßcana cuiß li cuib ciento chi cuînk li incßaß queßru chi xic chirix laj David xban xlubiqueb. Chi saheb saß xchßôl queßcôeb chixcßulbal laj David ut li cuanqueb rochben. Ut laj David quixqßue xsahileb xchßôl.
21Da David kom til de to hundre mann som hadde vært for trette til å følge ham, og som han hadde latt bli tilbake ved Besor-bekken, gikk de ut imot David og de folk som var med ham; og David gikk frem til folkene og hilste på dem.
22Abanan cuanqueb saß xyânkeb li queßcôeb chirix laj David incßaß us xnaßlebeb. Queßxye re laj David: —Eb aßan incßaß xeßcôeb chikix. Incßaß naru teßxcßul li cßaßru xkêchani chak. Caßaj cui li rixakileb ut lix cocßaleb teßqßuehekß reheb, chanqueb.
22Da tok de til orde alle de onde og illesinnede menn blandt dem som hadde fulgt David, og sa: Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noget av det bytte vi har berget; bare sin hustru og sine barn kan hver av dem ta med sig og gå hjem.
23Abanan laj David quixye reheb: —Ex cuas cuîtzßin, incßaß naru takabânu chi joßcan. Aß li Dios, aßan li xqßuehoc re chixjunil li xkêchani. Aßan li quicoloc ke ut aßan ajcuiß xtenkßan ke chi numtâc saß xbêneb laj Amalec, li queßelkßan re li cßaßru ke.
23Men David sa: Således skal I ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss; han har bevart oss og gitt denne røverflokk som var kommet over oss, i vår hånd.
24Mâ ani tixcßul xchßôl li cßaßru yôquex chixyebal. Juntakßêt takacßul chikajunilo, joß li nequeßcana riqßuin li cßaßru cuan ke, joß ajcuiß li nequeßxic chi pletic. Juntakßêt takacßul chikajunilo, chan.
24Hvem skulde vel holde med eder i dette? Nei, den som drog med i striden, skal ikke ha større del av byttet enn den som blev igjen ved trosset; de skal dele likt.
25Chalen saß li cutan aßan toj anakcuan, joßcan nequeßxbânu eb laj Israel.
25Og således blev det fra den dag og fremover - han gjorde dette til lov og rett i Israel, således som det er den dag idag.
26Nak laj David quicuulac aran Siclag, quixtakla xmâtaneb li ramîg li nequeßcßamoc be aran Judá. Quixye reheb: —Li mâtan aßin xcomon li xkamakß chiruheb li xicß nequeßiloc re li Kâcuaß Dios, chan.
26Da David kom til Siklag, sendte han noget av byttet til Judas eldste, de som var hans venner, og lot si: Se, her er en gave til eder av byttet som jeg har tatt fra Herrens fiender -
27Ut quixtakla ajcuiß xmâtaneb li cuanqueb Bet-el, li cuanqueb Ramot re Neguev, ut reheb ajcuiß li cuanqueb Jatir,
27til dem i Betel sendte han, og til dem i Ramot-Negeb og til dem i Jattir
28joß ajcuiß eb li cuanqueb Aroer, eb li cuanqueb Sifmot, eb li cuanqueb Estemoa,
28og til dem i Aroer og til dem i Sifmot og til dem i Estemoa
29eb li cuanqueb Racal, joß eb ajcuiß li cuanqueb saß eb li tenamit aran Jerameel ut eb lix tenamiteb laj Ceneo.
29og til dem i Rakal og til dem i jerahme'elittenes byer og til dem i kenittenes byer
30Quixtakla ajcuiß reheb li cuanqueb Horma, ut eb li cuanqueb Corasán, ut eb li cuanqueb Atac,joß eb ajcuiß li cuanqueb Hebrón. Ut quixtakla ajcuiß reheb chixjunileb li naßajej li quicuan cuiß laj David rochbeneb li cuînk li nequeßoquen chirix.
30og til dem i Horma og til dem i Kor-Asan og til dem i Atak
31joß eb ajcuiß li cuanqueb Hebrón. Ut quixtakla ajcuiß reheb chixjunileb li naßajej li quicuan cuiß laj David rochbeneb li cuînk li nequeßoquen chirix.
31og til dem i Hebron og til alle de steder hvor David hadde vanket om med sine menn.