1Nak yô cuakxaklaju chihab roquic laj Josafat chokß xreyeb laj Judá, laj Joram li ralal laj Acab qui-oc chokß xreyeb laj Israel aran Samaria. Cablaju chihab quicuan saß xcuanquil.
1Joram, Akabs sønn, blev konge over Israel i Samaria i Judas konge Josafats attende år, og han regjerte tolv år.
2Laj Joram quixbânu li mâusilal chiru li Kâcuaß, abanan incßaß quinumta lix mâusilal joß lix mâusilal lix naß xyucuaß. Laj Joram quixjor li pec li nequeßxlokßoni cuiß laj Baal, li quixyîb lix yucuaß junxil.
2Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, dog ikke som sin far og mor; for han tok bort den Ba'al-støtte som hans far hadde latt gjøre.
3Abanan laj Joram quixbânu li mâusilal joß quixbânu laj Jeroboam li ralal laj Nabat, li quicßamoc xbeheb laj Israel chi mâcobc. Ut laj Joram incßaß quixcanab xbânunquil li mâusilal.
3Dog blev han hengende ved Jeroboams, Nebats sønns synder, de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre; dem vek han ikke fra.
4Laj Mesa, lix reyeb laj Moab, aßan aj qßuiresihom carner. Ut rajlal chihab tento nak naxqßue jun ciento mil chi carner toj sâj re lix reyeb laj Israel. Ut naxqßue ajcuiß jun ciento mil li carner li mâjiß besbileb rix.
4Mesa, kongen i Moab, hadde meget fe, og han betalte i skatt til Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer.
5Abanan nak quicam li rey Acab, laj Mesa lix reyeb laj Moab incßaß chic quiraj xqßuebal li carner li tento xqßuebal re lix reyeb laj Israel.
5Men da Akab var død, falt kongen i Moab fra Israels konge.
6Joßcan nak li rey Joram qui-el aran Samaria ut quixchßutubeb ru li soldados li cuanqueb saß xcuênt Israel.
6Da drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7Quixtakla resil riqßuin lix reyeb laj Judá. Quixye re: —Lix reyeb laj Moab quixkßetkßeti rib chicuu. ¿Ma tâcuaj tinâtenkßa chi pletic riqßuin? chan. Ut lix reyeb laj Judá quixye re: —Tatintenkßa chi pletic riqßuineb laj Moab. Eb lin soldado ut eb lin cacuây cuanqueb châtenkßanquil.
7Så sendte han bud til Judas konge Josafat og lot si: Moabs konge er falt fra mig; vil du dra med mig og stride mot Moab? Han svarte: Ja, jeg vil dra med; som du, så jeg, som ditt folk, så mitt folk, som dine hester, så mine hester.
8¿Bar cuan li be takacßam nak toxic chi pletic riqßuineb? chan. Ut laj Joram quixye: —Takacßam li be li nanumeß saß li chaki chßochß aran Edom, chan.
8Og han spurte: Hvilken vei skal vi dra dit op? Han svarte: Gjennem Edoms ørken.
9Joßcan nak queßcôeb chi pletic li rey Joram rochbeneb lix reyeb laj Judá ut lix reyeb laj Edom. Xban nak toj saß li chaki chßochß queßxqßue chak kßôt, joßcan nak queßbay cuukub cutan aran. Ut qui-osoß rucßaheb li soldado, joß ajcuiß rucßaheb li xul.
9Så drog Israels konge og Judas konge og Edoms konge avsted, og da de hadde faret syv dagsreiser omkring, fantes det ikke vann, hverken for hæren eller for buskapen som de hadde med sig.
10Li rey Joram, lix reyeb laj Israel, quixye: —Lâo li oxibo chi rey to-osokß. Li Kâcuaß xoxkßaxtesi saß rukß lix reyeb laj Moab, chan.
10Da sa Israels konge: Akk, at Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd!
11Abanan li rey Josafat quixye: —¿Ma mâcßaß junak xprofeta li Dios arin re nak tixtzßâma chiru li Dios cßaßru us takabânu? chan. Jun li cuînk li nataklan saß xbêneb lix soldado laj Israel quixye: —Cuan arin laj Eliseo, li ralal laj Safat. Laj Eliseo quicßanjelac chiru li profeta Elías, chan.
11Men Josafat sa: Er det ikke nogen av Herrens profeter her, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Elisa, Safats sønn, er her, han som helte vann over Elias' hender*. / {* d.e. tjente ham.}
12Li rey Josafat quixye: —Laj Eliseo tixye ke cßaßru tixye li Dios, chan. Joßcan nak li oxib chi rey queßcôeb chi âtinac riqßuin li profeta.
12Så drog Israels konge og Josafat og Edoms konge ned til ham.
13Abanan laj Eliseo quixye re lix reyeb laj Israel: —¿Cßaß aj e nak texintenkßa lâin? Ayukex. Patzßomak ênaßleb riqßuineb li profeta li queßcßanjelac chiru lê naß êyucuaß, chan. Li rey Joram quixye re: —Incßaß naru toxic riqßuineb aßan. Aß li Kâcuaß Dios, aßan xchßutuban ku lâo li oxib chi rey re toxkßaxtesi saß rukßeb laj Moab, chan.
13Men Elisa sa til Israels konge: Hvad har jeg med dig å gjøre? Gå du til din fars profeter og til din mors profeter! Israels konge svarte ham: Tal ikke så! For Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd.
14Li profeta Eliseo quixye re: —Saß xcßabaß li yoßyôquil Dios li nincßanjela ru, lâin ninye êre cui ta incßaß ninqßue saß xnakß cuu li rey Josafat li cuan êrochben incßaß raj tinâtinak êriqßuin chi moco texintenkßa.
14Da sa Elisa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Var det ikke for Judas konge Josafats skyld, så vilde jeg ikke ense dig eller se på dig.
15Anakcuan cßamomak chak cuiqßuin junak cuînk nachßeßoc arpa, chan. Ut nak li cuînk yô chi cuajbac, li Kâcuaß quiâtinac riqßuin laj Eliseo ut quixye re cßaßru teßxbânu.
15Men hent nu en harpespiller til mig! Da så harpespilleren spilte på sin harpe, kom Herrens Ånd over ham*. / {* ESK 1, 3.}
16Ut laj Eliseo quixye reheb: —Aßan aßin li naxye li Kâcuaß êre: Têbec nabal li rok haß saß li ru takßa aßin.
16Og han sa: Så sier Herren: Gjør grøft ved grøft i dalen her!
17Usta incßaß tixqßue hab ut usta incßaß tânumekß li ikß saß li naßajej aßin, abanan li rok haß teßnujak chi haß. Ut lâex tâcuânk chi tzßakal lê haß, joß ajcuiß reheb lê xul.
17For sa sier Herren: I skal ikke se vind og ikke se regn, men allikevel skal denne dal fylles med vann, så I får drikke, både I selv og eders buskap og eders kløvdyr.
18Moco chßaßaj ta chiru li Kâcuaß xbânunquil aßin. Ut tixkßaxtesiheb ajcuiß laj Moab saß êrukß.
18Men dette er ikke nok i Herrens øine; han vil også gi Moab i eders hånd.
19Lâex tex-êchanînk re chixjunileb li tenamit li chßinaßus ut yîbanbil chi châbil. Talajêyocß chixjunil li châbil cheß. Têbutßeb li yußam haß. Ut telajêtûb li pec saß li châbil chßochß re xpoßbal, chan laj Eliseo.
19Og I skal innta hver fast by og hver storby, og hvert godt tre skal I felle, og alle vannkilder skal I tilstoppe, og hvert godt stykke land skal I ødelegge med sten.
20Cuulajak chic saß x-ôril li mayejac, yô chak chi bêc rok li haß saß xjayal Edom ut quinujac chi haß li naßajej aßin.
20Og morgenen efter, ved den tid matofferet blir båret frem, da kom det vann fra Edoms-kanten, og landet fyltes med vann.
21Eb laj Moab queßrabi resil nak eb li oxib chi rey queßchal chi pletic riqßuineb. Joßcan nak chixjunileb li cuînk, joß tîx joß cocß, li queßxcuy xcßambal lix chßîchß re pletic queßxchßutub ribeb saß li nubâl chi pletic.
21Da moabittene fikk høre at kongene hadde draget op for å stride mot dem, blev de alle kalt sammen, så mange som på nogen måte kunde bære våben, og de stilte sig op ved grensen.
22Cuulajak chic nak queßcuacli, yô chi iloc li sakße. Ut li haß cak cak quicßutun xban li sakße. Chanchan quicß.
22Men tidlig om morgenen, da solen gikk op over vannet, så det ut for moabittene som om vannet foran dem var rødt som blod.
23Saß xchßôleb laj Moab nak tzßakal quicß. Queßxye chi ribileb rib: —Quicß aßan. Eb li oxib chi rey queßxcamsi ribeb. Yoßkeb anakcuan ut takêchani li cßaßru reheb, chanqueb.
23Og de sa: Det er blod; kongene har gjort ende på hverandre og slått hverandre ihjel. Nu til plyndring, moabitter!
24Nak eb laj Moab queßcuulac cuan cuiß lix muhebâleb laj Israel, eb laj Israel queßxtiquib pletic riqßuineb toj retal queßêlelic laj Moab. Abanan eb laj Israel queßxtâkeheb ut queßxcamsiheb.
24Men da de kom til Israels leir, reiste lsraelittene sig og slo moabittene, som flyktet for dem, og de trengte inn i landet og slo atter moabittene.
25Ut queßxsach ruheb lix naßajeb. Nak queßnumeß cuan cuiß li racuîmkeb, eb laj Israel quilajeßxtûb li pec toj retal queßxpoßi chixjunil lix naßajeb li racuîmkeb. Ut queßxbutß eb li yußam haß. Ut quilajeßxtßan eb li châbil cheß. Caßaj cuiß li nimla tenamit Kir-hareset quicana. Eb li cuînk li nequeßcutuc riqßuin rantßin queßxsuti li tenamit aßan, ut queßxcut chi pec toj retal queßxsach ru.
25De rev ned byene, og på hvert godt stykke land kastet de hver sin sten og fylte det op, og hver vannkilde tilstoppet de, og hvert godt tre felte de, så det ikke blev levnet annet enn stenene i Kir-Hareset; og denne by omringet slyngekasterne og skjøt på den.
26Nak lix reyeb laj Moab quixqßue retal nak incßaß quirêchani li plêt, quixcßam chirix cuukub ciento li soldado li nequeßpletic riqßuin chßîchß re teßxic chi pletic riqßuin lix reyeb laj Edom. Abanan incßaß ajcuiß queßru.Joßcan nak lix reyeb laj Moab quixchap li xbên ralal li tâoc raj chokß rey chokß rêkaj ut quixmayeja saß xbên li tzßac chokß xmayej re lix dioseb laj Moab. Ut queßjoskßoß laj Israel ut queßsukßi cuißchic saß lix naßajeb.
26Da Moabs konge så at striden blev ham for hård, tok han med sig syv hundre våbenføre menn og vilde bryte igjennem på den kant hvor Edoms konge stod; men de kunde ikke.
27Joßcan nak lix reyeb laj Moab quixchap li xbên ralal li tâoc raj chokß rey chokß rêkaj ut quixmayeja saß xbên li tzßac chokß xmayej re lix dioseb laj Moab. Ut queßjoskßoß laj Israel ut queßsukßi cuißchic saß lix naßajeb.
27Da tok han sin førstefødte sønn, som skulde bli konge i hans sted, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det en stor vrede over Israel, og de brøt op derfra og vendte tilbake til sitt land.