¹Mokon chic laj Absalón quicuan jun lix carruaje quelonbil xbaneb lix cacuây. Ut cuanqueb ajcuiß mero ciento li cuînk li queßoquen chirix.

¹Nogen tid efter la Absalom sig til vogn og hester og femti mann som løp foran ham.

²Rajlal cutan nacuacli ekßela laj Absalón ut naxakli chire be bar cuan cuiß li oquebâl re li tenamit. Nak nequeßcuulac aran li tenamit re nak tâyîbâk lix chßaßajquilaleb xban li rey, laj Absalón naxbokeb riqßuin ut naxpatzß reheb bar xeßchal chak. Cui eb aßan teßxye re nak xcomoneb laj Israel,

²Og Absalom pleide å stå tidlig op og stille sig ved siden av veien til porten; og så ofte det kom en mann som hadde en sak han vilde føre frem for kongen og få dom i, kalte Absalom på ham og spurte: Hvilken by er du fra? Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer,

³laj Absalón naxye reheb: —Kßaxal us lâ cuâtin ut tîc, abanan mâ ani junak tââtinak châcuix chiru li rey, chan reheb.

³sa Absalom til ham: Din sak er god og rett; men hos kongen er det ingen som hører på dig.

⁴Ut quixye ajcuiß reheb: —Us raj cui lâin ta jun aj rakol âtin. Cui ta lâin rey, chixjunileb raj li cuanqueb xchßaßajquil teßchâlk cuiqßuin ut lâin tinrakok raj âtin saß xbêneb saß tîquilal, chan.

⁴Så sa Absalom: Bare de vilde sette mig til dommer i landet! Da skulde hver mann som hadde en trette eller sak, komme til mig, og jeg skulde hjelpe ham til sin rett.

⁵Nak queßcuulac riqßuin laj Absalón re nak teßxcuikßib rib chiru, laj Absalón naxkßaluheb ut narutzßeb ru.

⁵Og når nogen gikk frem og vilde bøie sig for ham, rakte han ut sin hånd og tok fatt i ham og kysset ham.

⁶Laj Absalón quixbânu chi joßcan riqßuineb chixjunileb laj Israel li queßcuulac chirilbal li rey. Joßcan nak quixkßunbesiheb laj Israel.

⁶Således gjorde Absalom med hele Israel når de kom til kongen for å få dom, og Absalom stjal Israels menns hjerte.

⁷Nak ac xnumeß câhib chihab, laj Absalón quixye re li rey David: —At rey, nintzßâma châcuu nak tâqßue inlesêns chi xic Hebrón re nak tinqßue lin mayej li quinyechißi re li Kâcuaß.

⁷Da det nu var gått fire år, sa Absalom til kongen: La mig få dra til Hebron og innfri det løfte jeg har gjort Herren!

⁸Nak toj cuanquin aran Siria saß li tenamit Gesur, lâin quinye re li Kâcuaß nak lâin tinlokßoni ru cui tinixcßam cuißchic Jerusalén, chan.

⁸For din tjener gjorde et løfte dengang jeg bodde i Gesur i Syria, og sa: Fører Herren mig tilbake igjen til Jerusalem, så vil jeg ofre til Herren.

⁹Ut li rey quixye re: —Naru nacatxic chi sa saß âchßôl, chan. Joßcan nak laj Absalón cô Hebrón.

⁹Kongen svarte: Gå i fred! Så gjorde han sig rede og drog til Hebron.

¹⁰Abanan, saß ajcuiß li cutan aßan laj Absalón quixtakla xyebal reheb chixjunileb li cuanqueb Israel: —Nak têrabi xyâb li trompetas, têjap êre chixyebal “Laj Absalón quixakabâc chokß rey aran Hebrón,” chaßkex.—

¹⁰Og Absalom sendte speidere omkring i alle Israels stammer og sa: Når I hører basunen lyde, så skal I si: Absalom er blitt konge i Hebron.

¹¹Laj Absalón quixbokeb cuib ciento chi cuînk re Jerusalén. Eb aßan queßcôeb chi incßaß nequeßxnau cßaßru oc re chixbânunquil laj Absalón.

¹¹Sammen med Absalom gikk to hundre menn fra Jerusalem, som var innbudt, og som gikk med i all troskyldighet og ikke visste av nogen ting.

¹²Nak laj Absalón yô chi mayejac, quixtakla ajcuiß xbokbal laj Ahitofel saß li tenamit Gilo. Laj Ahitofel, aßan xcomoneb li nequeßqßuehoc xnaßleb li rey David. Chi joßcan yôqueb chi tâmc li nequeßtâken re laj Absalón ut yôqueb chi cacuûc xchßôleb riqßuin li yôqueb chixbânunquil.

¹²Og mens Absalom bar frem offerne, hentet han gilonitten Akitofel, Davids rådgiver, fra hans by Gilo. Og sammensvergelsen blev sterk, og det samlet sig flere og flere folk hos Absalom.

¹³Jun li takl quichal riqßuin laj David ut quixye re: —Chixjunileb laj Israel queßxqßue xchßôl chi oquênc chirix laj Absalón.

¹³Så kom det nogen med bud til David og sa: Hver manns hjerte i Israel henger ved Absalom.

¹⁴Ut laj David quixye reheb chixjunileb li nequeßcßanjelac chiru aran Jerusalén: —Choêlelik chiru laj Absalón. Sêbahomak êrib. Cui incßaß takasêba kib, incßaß târûk takacol kib chiru laj Absalón. Mâre anchal teßchâlk ut teßnumtâk saß kabên ut teßxcamsiheb chixjunileb li cuanqueb saß li tenamit, chan.

¹⁴Da sa David til alle sine menn som var hos ham i Jerusalem: Kom, la oss flykte! Ellers kan vi ikke berge oss for Absalom. Skynd eder avsted, så ikke han skal skynde sig og nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.

¹⁵Eb li nequeßcßanjelac chiru queßxye re: —At rey, lâo takabânu chixjunil li cßaßru tâye lâat, chanqueb.

¹⁵Kongens tjenere svarte: Alt hvad du vil, herre konge, er dine tjenere rede til å gjøre.

¹⁶Joßcan nak li rey David qui-el aran rochbeneb chixjunileb li cuanqueb saß li rochoch. Quixcanab lajêb li ixk li nequeßcuan riqßuin re teßxcßacßale li rochoch.

¹⁶Så tok kongen ut, og hele hans hus fulgte ham; bare ti medhustruer lot kongen bli tilbake for å ta vare på huset.

¹⁷Najt ac xeßbêc nak coxeßxaklîk laj David ut chixjunileb li cuanqueb rochben.

¹⁷Så tok da kongen ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved det siste hus.

¹⁸Chixjunileb li nequeßtaklan saß xbêneb lix soldados, queßxakli chixcßatk li rey. Eb laj cereteo ut eb laj peleteo li nequeßcßacßalen re li rey saß li plêt queßnumeß chiru. Ut queßnumeß ajcuiß eb li cuakib ciento li soldados li queßchal Gat.

¹⁸Og alle hans menn og hele livvakten drog frem ved siden av ham, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, drog frem foran kongen.

¹⁹Li rey David quixye re laj Itai laj Gat: —¿Cßaßut nak xatchal chikix? Us raj nak tatsukßîk Jerusalén saß lâ naßaj, ut tatcanâk riqßuin li rey li toj x-oc. Lâat jalan lâ tenamit ut isinbilat saß lâ tenamit.

¹⁹Da sa kongen til gittitten Ittai: Hvorfor går du og med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en fremmed og tilmed bortført fra ditt hjemsted.

²⁰Tojeß ajcuiß xatcßulun arin. ¿Ma tento ta biß nak tâbeni âcuib chikix? Lâin naru ninxic yalak bar, abanan kßaxal us chokß âcue nak tatsukßîk ut tâcßam châcuix eb lâ cuech tenamitil. Aß taxak li Kâcuaß Dios chi-osobtesînk âcue chi junelic, chan laj David.

²⁰Igår kom du, og idag skulde jeg la dig vanke om med oss, jeg som ikke vet hvor min vei kan falle. Vend tilbake og før dine brødre tilbake med dig, og Guds miskunnhet og trofasthet være med eder!

²¹Abanan laj Itai quixye re laj David: —At rey, saß xcßabaß li Kâcuaß, ut saß âcßabaß ajcuiß lâat, lâin ninye âcue nak tinxic châcuix yalak bar, usta yoßyôkin malaj ut tincamsîk, chan.

²¹Men Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der hvor min herre kongen er, enten det bærer til død eller til liv, der og intet annet sted vil din tjener være.

²²Joßcan nak laj David quixye re: —Us. Mâcßaß naxye. Tatxic chicuix, chan. Ut laj Itai laj geteo quinumeß chiru laj David rochbeneb li rech tenamitil ut eb li ralal xcßajoleb.

²²Da sa David til Ittai: Vel, så dra med oss! Så drog gittitten Ittai frem med alle sine menn og alle de barn han hadde med sig.

²³Chixjunileb li tenamit li yôqueb chi iloc re queßyâbac chi cau nak cô li rey David rochbeneb li cristian li yôqueb chi ochbenînc re. Chixjunileb queßnumeß junpacßal li haß Cedrón, ut li rey quinumeß ajcuiß. Eb li tenamit queßcôeb chi ubej nak yôqueb chi xic saß li chaki chßochß.

²³Og hele landet gråt høit, da alt folket drog frem, og kongen gikk over bekken Kidron, og alt folket gikk og over og tok veien bortimot ørkenen.

²⁴Laj Sadoc laj tij cuan rochben, joßqueb ajcuiß laj levita li yôqueb chi pakônc re lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß. Queßxqßue saß chßochß li Lokßlaj Câx cuan cuiß laj Abiatar laj tij toj retal queßel chixjunileb li cristian saß li tenamit.

²⁴Da kom også Sadok med alle levittene; de bar Guds pakts-ark, og de satte Guds ark ned, og på samme tid gikk Abjatar op*, inntil alt folket hadde draget ut av byen. / {* til Oljeberget.}

²⁵Li rey quixye re laj Sadoc: —Cßam cuißchic li Lokßlaj Câx saß li tenamit. Cui li Kâcuaß Dios sahak xchßôl cuiqßuin, aßan tâqßuehok cuißchic cue chi sukßîc re nak târûk tincuil cuißchic li Lokßlaj Câx saß lix naßaj.

²⁵Da sa kongen til Sadok: Før Guds ark tilbake til byen! Finner jeg nåde for Herrens øine, så fører han mig tilbake og lar mig se den og dens bolig;

²⁶Abanan cui incßaß sa saß xchßôl cuiqßuin, chixbânuhak cuiqßuin joß naraj aßan, chan.

²⁶men dersom han sier således: Jeg har ikke velbehag i dig - så er jeg her; han får gjøre med mig som han synes!

²⁷Ut li rey David quixye ajcuiß re laj Sadoc laj tij: —¿Ma mâcuaß ta biß lâat aj kße? Sukßin anakcuan saß li tenamit chi mâcßaß âcßaßux ut tâcßameb châcuix laj Ahimaas lâ cualal joß ajcuiß laj Jonatán li ralal laj Abiatar.

²⁷Og kongen sa til presten Sadok: Forstår du mig? Vend tilbake til byen i fred, og din sønn Akima'as og Abjatars sønn Jonatan - begge eders sønner - skal være med eder!

²⁸Lâin tincanâk saß li naßajej bar nequeßnumeß cuiß junpacßal li nimaß saß li chaki chßochß toj tâtakla junak esilal cuiqßuin, chan laj David.

²⁸Husk på at jeg vil dryge på moene i ørkenen inntil det kommer et ord fra eder med budskap til mig.

²⁹Joßcan nak laj Sadoc ut laj Abiatar queßxcßam li Lokßlaj Câx Jerusalén ut aran queßroybeni cßaßru tâcßulmânk.

²⁹Så førte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de blev der.

³⁰Nak laj David yô chi taksînc saß li tzûl Olivos, yô chi yâbac. Tzßaptzßo xjolom ut mâcßaß xxâb chi rok xban xrahil xchßôl. Ut chixjunileb li yôqueb chi tâkênc re queßxtzßap lix jolomeb ut yôqueb ajcuiß chi yâbac.

³⁰Men David gikk gråtende opefter Oljeberget med tilhyllet hode og barfotet, og alt folket som var med ham, hadde og tilhyllet sine hoder og gikk gråtende opover.

³¹Laj David quiyeheß resil re nak laj Ahitofel, aßan xcomoneb li nequeßoquen chirix laj Absalón. Joßcan nak laj David quitijoc ut quixye: —At Kâcuaß, tâpoß taxak ru lix cßaßux laj Ahitofel re nak incßaß us tâêlk li naßleb li tixqßue, chan.

³¹Da David fikk bud om at Akitofel var blandt de sammensvorne hos Absalom, sa han: Gjør Akitofels råd til dårskap, Herre!

³²Nak laj David quicuulac saß xbên li tzûl li nequeßxlokßoni cuiß li Dios, quichal laj Husai laj arquita chixcßulbal. Pejel li rakß ut cuan poks saß xjolom.

³²Da nu David kom til toppen, hvor han vilde tilbede Gud, fikk han se arkitten Husai som kom ham i møte med sønderrevet kjortel og jord på sitt hode.

³³Laj David quixye re: —Chßaßaj chokß cue cui tatxic chicuix.

³³David sa til ham: Dersom du drar videre med mig, vil du bare bli til byrde for mig;

³⁴Abanan cui tatxic cuißchic Jerusalén ut tâye re laj Absalón nak tatcßanjelak chiru joß nak xatcßanjelac chicuu lâin, chi joßcan naru niquinâtenkßa chixpoßbal ru li yô chixcßûbanquil ru laj Ahitofel.

³⁴men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge! Jeg har før vært din fars tjener, men nu vil jeg være din tjener - så vil du gjøre Akitofels råd til intet for mig.

³⁵Aran cuanqueb laj Sadoc ut laj Abiatar, eb laj tij. Chixjunil li cßaßru tâcuabi saß li rochoch li rey, tâye reheb.

³⁵Der har du jo og prestene Sadok og Abjatar hos dig. Alt du får høre fra kongens hus, skal du melde prestene Sadok og Abjatar.

³⁶Laj Ahimaas ut laj Jonatán li ralaleb cuanqueb rochbeneb. Naru nacatakla chak resil li cßaßru tâcuabi chirixeb aßan, chan laj David.Joßcan nak laj Husai, li ramîg laj David, quicuulac saß li tenamit Jerusalén. Saß li hônal aßan yô chi oc saß li tenamit laj Absalón.

³⁶Begge deres sønner, Akima'as, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn, er der hos dem; med dem skal I sende mig bud om alt det I får høre.

³⁷Joßcan nak laj Husai, li ramîg laj David, quicuulac saß li tenamit Jerusalén. Saß li hônal aßan yô chi oc saß li tenamit laj Absalón.

³⁷Så kom da Husai, Davids venn, til byen, og på samme tid kom også Absalom til Jerusalem.