1Li Kâcuaß Dios quixye re laj Moisés: —Jun chic li raylal tintakla saß xbên laj faraón joß cuiß anchal saß xbên li tenamit Egipto. Ut riqßuin aßan texcanab chi xic laj faraón. Aban moco caßaj cuiß ta texcanab chi xic, texrâlina chi junaj cua.
1Herren hadde sagt til Moses: Ennu én plage vil jeg la komme over Farao og over Egypten, så skal han la eder fare herfra; ja, når han lar eder fare, skal han endog drive eder herfra med alt det I har.
2Anakcuan tâyeheb re laj Israel nak xicakeb chixtzßâmanquil li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin oro ut plata. Eb li cuînk teßxtzßâma riqßuineb li rech cuînkilal ut joßcan ajcuiß li ixk teßxtzßâma riqßuin li rech ixkilal, chan li Dios.
2Si nu så folket hører det at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull.
3Li Kâcuaß Dios quixkßunobresi xchßôleb li tenamit Egipto ut queßxcßam rib saß usilal riqßuineb laj Israel. Ut eb laj cßanjel chiru laj faraón joß eb ajcuiß chixjunileb laj Egipto queßx-oxlokßi chic laj Moisés.
3Og Herren gav folket yndest hos egypterne; og så var også Moses en meget stor mann i Egypten, både for Faraos tjenere og for folket.
4Ut laj Moisés quixye re laj faraón: —Joßcaßin xye li Kâcuaß Dios âcue. “Saß tuktu kßojyîn tincßut lin cuanquil saß li tenamit Egipto.
4Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatts tid vil jeg gå midt gjennem Egypten.
5Ut telajeßcâmk li xbêneb êralal. Mâ jun teßcolekß. Usta lâat aj faraón, kßaxal nim âcuanquil, tâcâmk li xbên âcualal. Ut teßcâmk ajcuiß xbên ralal lâ môs ixk li tîc mâcßaßeb xcuanquil. (Chixjunileb li xbên ralaleb laj Egipto talajeßcâmk, li cuanqueb xcuanquil ut li mâcßaßeb xcuanquil.) Ut talajeßcâmk ajcuiß chixjunil li xbên ral li quetômk.
5og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trælkvinnen, som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blandt buskapen.
6Saß li tenamit Egipto chixjunileb li cristian japjôkeb re chi yâbac xban xrahileb saß xchßôl. Mâ jun sut rabiom li yâbac chi joßcan chi moco tâabimânk mokon.
6Og det skal i hele Egyptens land bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mere skal bli.
7Riqßuin aßan tâqßue retal nak eb laj Israel sicßbileb ru inban. Eb aßan mâcßaß teßxcßul, chi moco eb li xul. Chi tîc mâcßaß teßxcßul laj Israel. Chi moco li tzßiß teßcuobak,” chan li Dios.
7Men ikke en hund skal gjø mot nogen av Israels barn, hverken mot folk eller fe, så I skal kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
8Laj Moisés quixye ajcuiß re laj faraón: —Chixjunileb laj cßanjel châcuu teßcuulak cuiqßuin ut teßxcuikßib rib chicuu chixtzßâmanquil. Teßxye cue, “Bânu usilal, ayu lâat âcuochbeneb chixjunileb laj Israel.” Ut chirix aßan tinêlk saß êyânk, chan laj Moisés. Ut mâ caßchßin xjoskßil laj Moisés nak qui-el riqßuin laj faraón.
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til mig og bøie sig for mig og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger dig! Og så skal jeg dra ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende harme.
9Junxil yebil chak re laj Moisés nak li Kâcuaß Dios quixye re: —Laj faraón incßaß tâabînk châcuu xban nak toj tincuaj tincßutbesi lin cuanquil chiruheb chixjunileb li tenamit Egipto.—Laj Moisés rochben laj Aarón sachba chßôlej li quilajeßxbânu chiru laj faraón. Aban li Kâcuaß Dios quixcacuubresi xchßôl laj faraón ut incßaß quixcanabeb chi êlc laj Israel saß li tenamit Egipto.
9Som Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke høre på eder, så jeg kan få gjort mange under i Egyptens land,
10Laj Moisés rochben laj Aarón sachba chßôlej li quilajeßxbânu chiru laj faraón. Aban li Kâcuaß Dios quixcacuubresi xchßôl laj faraón ut incßaß quixcanabeb chi êlc laj Israel saß li tenamit Egipto.
10så gjorde Moses og Aron alle disse under for Farao; men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land.