1Tojoßnak li Kâcuaß Dios quixye re laj Moisés: —Tatxic cuißchic riqßuin laj faraón ut tâye re, “Joßcaßin xye li Kâcuaß Dios: Xcanabakeb chi xic lin tenamit re nak tineßxlokßoni.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
2Ut cui incßaß nacacanabeb chi xic lin tenamit, lâin tintakla chak nabal li amoch saß lâ tenamit.
2Dersom du nekter å la dem fare, da vil jeg plage hele ditt land med frosk.
3Numtajenakak xqßuial li amoch saß li nimaß. Telajeßoc saß lâ cuochoch ut teßoc ajcuiß saß li naßajej li nacatcuar cuiß. Telajeßpiscßok saß xbên lâ chßât. Telajeßoc ajcuiß saß rochocheb lê môs ut saß rochocheb chixjunileb li tenamit. Telajeßoc saß lê horno ut telajeßpiscßok saß xbên lê caß.
3Og elven skal vrimle av frosk, og de skal krype op og komme inn i ditt hus og i ditt sengkammer og op i din seng og i dine tjeneres hus og på ditt folk og i dine bakerovner og i dine deigtrau.
4Telajeßpiscßok châcuix lâat joß ajcuiß chirixeb chixjunileb li tenamit. Telajeßpiscßok ajcuiß chirixeb lâ môs”, chan li Dios.
4Ja, på dig og på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype op.
5Ut li Kâcuaß Dios quixye ajcuiß re laj Moisés: —Tâye re laj Aarón nak tixyeß lix xukß saß xbên li nimaß, saß xbêneb li cocß rok haß joß ajcuiß saß xbêneb li palau re nak teßêlk chak li amoch saß li haß. Ut telajeßxic saß li tenamit Egipto, chan.
5Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din hånd med din stav over elvene, over kanalene og over sjøene, og la froskene komme op over Egyptens land!
6Tojoßnak laj Aarón quixyeß lix xukß saß xbêneb chixjunileb li haß. Ut queßel chak li amoch ut quilajeßtam saß li tenamit Egipto.
6Og Aron rakte ut sin hånd over Egyptens vann, og froskene kom op og dekket hele Egyptens land.
7Ut eb laj kße queßxbânu ajcuiß joß quixbânu laj Moisés. Ut nabaleb li amoch queßel chak xbaneb.
7Men tegnsutleggerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme op over Egyptens land.
8Tojoßnak laj faraón quixbok laj Moisés ut laj Aarón. Quixye reheb: —Têtzßâma chiru li Kâcuaß Dios nak târisi chixjunil li amoch cuiqßuin joß ajcuiß riqßuineb lin tenamit. Ut lâin tincanabeb chi xic laj Israel re nak teßxic chi mayejac chiru li Dios, chan.
8Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Bed til Herren at han vil ta froskene bort fra mig og mitt folk! Da til jeg la folket fare, sa de kan ofre til Herren.
9Laj Moisés quixye re laj faraón: —Lâat yal âcue jokße tâcuaj tintijok chiru li Dios châcuix lâat ut chirixeb lâ môs, joß eb ajcuiß lâ tenamit. Tintzßâma chiru nak târisiheb li amoch êriqßuin ut saß lê rochoch. Caßaj chic li joß qßuial teßcanâk saß li nimaß, chan laj Moisés.
9Og Moses sa til Farao: Ha selv den ære å si når jeg skal bede for dig og dine tjenere og ditt folk at froskene må bli drevet bort fra dig og dine hus, så de bare blir tilbake i elven.
10Laj faraón quixye: —Cuulaj ajcuiß tâbânu.— Ut laj Moisés quixye re: —Cuulaj ajcuiß tâuxmânk li cßaßru yôcat chixtzßâmanquil re nak tâcuil nak mâcßaß chic junak Dios joß li Kâcuaß Dios, li nakalokßoni lâo.
10Han svarte: Imorgen. Da sa Moses: La det bli som du sier, forat du kan kjenne at det ikke er nogen som Herren vår Gud.
11Chixjunil li amoch teßêlk âcuiqßuin. Teßêlk ajcuiß riqßuineb lâ môs, joß ajcuiß riqßuineb chixjunileb li tenamit. Teßêlk ajcuiß saß lê rochoch. Caßaj chic li cuanqueb saß li nimaß teßcanâk, chan laj Moisés.
11Froskene skal vike fra dig og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk; bare i elven skal de bli tilbake.
12Tojoßnak laj Moisés rochben laj Aarón queßel riqßuin laj faraón. Ut laj Moisés quiâtinac riqßuin li Kâcuaß Dios chirix li amoch joß quixtzßâma laj faraón.
12Så gikk Moses og Aron ut igjen fra Farao, og Moses ropte til Herren for froskenes skyld som han hadde ført over Farao.
13Li Kâcuaß Dios quixbânu joß quixtzßâma laj Moisés. Quilajeßcam chixjunil li amoch saß li rochocheb ut quilajeßcam chi rußuj nebâl ut saß li cßalebâl.
13Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort;
14Ut eb li cristian quilajeßxchßutub li camenak amoch ut cßajoß nak quichuhoß li tenamit xban xbôc li amoch.
14og de samlet dem i dyngevis, og landet blev fylt med stank.
15Ut laj faraón nak quiril nak qui-usa li tenamit, quixcacuubresi cuißchic xchßôl. Ut incßaß qui-abin, joß quixye li Kâcuaß Dios.
15Men da Farao så at han hadde fått luft, gjorde han sitt hjerte hårdt og hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
16Tojoßnak li Kâcuaß Dios quixye re laj Moisés: —Joßcaßin tâye re laj Aarón: “Tâyeß lâ xukß ut tâsacß li poks riqßuin lâ xukß. Riqßuin aßan teßpucßânk li suk saß li tenamit Egipto”, chan.
16Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egyptens land.
17Joßcan queßxbânu. Laj Aarón quixyeß lix xukß ut quixsacß li poks. Ut li qßuila suk nequeßcuoyoynac chirixeb li cristian joß ajcuiß chirixeb li xul. Chixjunil li poks saß li tenamit Egipto quisukßi chokß suk.
17Og de gjorde således; Aron rakte ut sin hånd med sin stav og slo i støvet på jorden, og myggene kom både på folk og fe; alt støvet på jorden blev til mygg i hele Egyptens land.
18Joßcan ajcuiß eb laj kße queßxyal xbânunquil riqßuin lix naßleb aßan. Abanan incßaß queßru. Li suk nequeßhananac chirixeb li cristian joß eb ajcuiß li xul.
18Tegnsutleggerne gjorde likeså med sine hemmelige kunster; de søkte å få mygg frem, men kunde ikke. Og myggene blev sittende på folk og på fe.
19Eb laj kße queßxye re laj faraón: —Aßin xbânuhom li Kâcuaß Dios, chanqueb. Ut joß quixye li Dios, laj faraón kßaxal cuißchic quicacuubresi xchßôl ut incßaß qui-abin chiruheb.
19Da sa tegnsutleggerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var og blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
20Tojoßnak li Kâcuaß Dios quixye re laj Moisés: —Ekßela tatcuaclîk cuulaj ut tatxic chire li nimaß. Aran tâcuoybeni laj faraón nak tâcuulak. Tâye re, “Joßcaßin xye li Kâcuaß Dios âcue: Canabeb chi xic lin tenamit re nak tineßxlokßoni.
20Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og still dig frem for Farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
21Cui incßaß nacacanabeb chi xic lin tenamit, lâin tintakla li qßuila okßob chi raxyât saß êyânk ut saß xyânkeb lâ môs, ut saß xyânkeb chixjunileb li tenamit joß eb ajcuiß saß lê rochoch. Telajeßqßuiânk saß lê rochoch ut telajeßqßuiânk ajcuiß saß li chßochß bar cuiß telajexcuânk.
21For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over dig og dine tjenere og ditt folk og dine hus, og egypternes hus skal fylles av fluesvermene, ja endog jorden de står på.
22Aban incßaß tintakla li raxyât saß li naßajej Gosén bar cuanqueb cuiß lin tenamit. Aran incßaß teßchßißchßißînk li raxyât. Riqßuin aßan tênau nak lâin li Kâcuaß Dios ut cuan incuanquil saß xbên li ruchichßochß.
22Men på den dag vil jeg undta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der; da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet.
23Sicßbil ru inban lin tenamit. Jalan tinbânu re lin tenamit lâin chiru lâ tenamit lâat. Cuulaj tâbânumânk li xinye âcue”, chan li Kâcuaß Dios.
23For jeg vil frelse mitt folk og gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk; imorgen skal dette tegn skje.
24Ut joßcan quixbânu li Kâcuaß Dios. Quilajeßtam li raxyât saß rochoch laj faraón joß ajcuiß li rochocheb lix môs. Xban xqßuialeb li raxyât quiyiboß ru chixjunil li cßaßru cuan saß li tenamit Egipto.
24Og Herren gjorde som han hadde sagt, og det kom svære fluesvermer i Faraos hus og i hans tjeneres hus; i hele Egypten blev landet herjet av fluesvermer.
25Ut laj faraón quixbok laj Moisés ut laj Aarón ut quixye reheb: —Mayejankex chak chiru lê Dios. Aban têbânu saß li naßajej li cuanquex cuiß, chan.
25Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Gå og ofre til eders Gud her i landet!
26Ut laj Moisés quixye re: —Incßaß naru nakabânu chi joßcan. Joß nocomayejac lâo chiru li Kâcuaß Dios, xicß nequeßril eb laj Egipto. Toloeßxqßue chi pec cui nocomayejac chiru li kaDios saß li tenamit aßin.
26Men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så; for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nu ofret for egypternes øine det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de da ikke stene oss?
27Tento nak toxic aran saß li chaki chßochß oxib cutan chi be. Ut aran tomayejak chiru li kaDios joß xye ke li Kâcuaß, chan.
27Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, således som han byder oss.
28Laj faraón quixye re: —Lâin texincanab chi xic. Mayejankex chak chiru lê Dios saß li chaki chßochß. Aban incßaß mas najt texxic. Textijok ajcuiß chicuix, chan laj faraón.
28Da sa Farao: Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen; men I må ikke dra langt bort. Bed for mig!
29Laj Moisés quichakßoc ut quixye re: —Xic cue anakcuan. Tintzßâma chiru li Kâcuaß Dios nak cuulaj târisiheb li raxyât âcuiqßuin joß ajcuiß riqßuineb lâ môs ut riqßuineb chixjunileb lê tenamit. Ut, bânu usilal, moâbalakßi cuißchic. Mâye cuißchic ke nak incßaß toxic chi mayejac chiru li Kâcuaß Dios, chan laj Moisés.
29Moses svarte: Se, jeg går nu ut og vil bede til Herren, og imorgen skal fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; bare nu Farao ikke mere vil bruke svik, men la folket fare, så de kan ofre til Herren.
30Ut laj Moisés qui-el riqßuin laj faraón. Quitijoc chiru li Kâcuaß Dios.
30Så gikk Moses ut fra Farao og bad til Herren.
31Li Kâcuaß Dios quixbânu joß quixtzßâma laj Moisés. Quirisiheb chixjunileb li raxyât riqßuin laj faraón joß ajcuiß riqßuineb lix môs ut riqßuineb ajcuiß chixjunileb li tenamit. Tîc mâ jun chic quicana.Aban quixcacuubresi cuißchic xchßôl laj faraón ut incßaß quixcanabeb chi xic li tenamit.
31Og Herren gjorde som Moses bad, og lot fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det blev ikke én igjen.
32Aban quixcacuubresi cuißchic xchßôl laj faraón ut incßaß quixcanabeb chi xic li tenamit.
32Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gang; han lot ikke folket fare.