¹Li Kâcuaß quiâtinac cuiqßuin ut quixye cue:

¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

²—At ralal cuînk, âtinan riqßuineb lâ cuech tenamitil ut tâye reheb: Joßcaßin xye li Kâcuaß. Nak lâin tinqßue jun tenamit chi pletic riqßuin jun chic tenamit, li tenamit aßan tixsicß junak saß xyânkeb aßan chokß aj ilol re li tenamit.

²Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar en mann av sin midte og setter ham til vekter for sig,

³Nak laj ilol re li tenamit târil nak yôqueb chi châlc li xicß nequeßiloc reheb, tixyâbasi li trompeta re xyebal resil re li tenamit nak xeßchal chi pletic.

³og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket,

⁴Cui ani târabi xyâb li trompeta ut mâcßaß tixbânu ut tâcamsîk xbaneb li xicß nequeßiloc re, aßan cuan re cui tâcamsîk.

⁴men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode;

⁵Lix camic tâcanâk saß xbên aßan xban nak xrabi xyâb li trompeta, ut mâcßaß quixbânu. Aban li tâabînk tixcol lix yußam.

⁵han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv.

⁶Cui laj ilol re li tenamit târil nak yôkeb chi châlc li xicß nequeßiloc reheb ut incßaß tixyâbasi lix trompeta, eb li tenamit teßcamsîk xbaneb, ut laj ilol re li tenamit, aßan cuan xmâc xban nak mâcßaß xbânu re xcolbaleb.

⁶Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

⁷Li Kâcuaß quixye cue: —Anakcuan, at ralal cuînk, yôquin châxakabanquil chokß aj ilol reheb li ralal xcßajol laj Israel. Chaqßue retal chixjunil li cßaßru tinye âcue, ut tâye aßan reheb.

⁷Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig.

⁸Cui tinye âcue nak tâcâmk junak li incßaß us xnaßleb, tento nak lâat tâye re li jun aßan nak incßaß us yô, re nak tâyotßekß xchßôl ut tixjal xcßaßux. Cui incßaß tâchßolob xyâlal chiru, aßan tâcâmk xban lix mâc. Abanan saß âbên lâat tâcanâk lix camic.

⁸Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

⁹Abanan cui tâye re nak incßaß us yô, ut aßan incßaß na-abin châcuu, li jun aßan tâcâmk. Abanan lix camic incßaß tâcanâk saß âbên.

⁹Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

¹⁰At ralal cuînk, joßcaßin tâye reheb li ralal xcßajol laj Israel. Lâex nequeye, “Kßaxal ra cuanco xban li mâc ut li mâusilal nakabânu. Yôco chi osocß xban. ¿Chanru nak târûk tâcuânk kayußam?” chanquex.

¹⁰Og du menneskesønn! Si til Israels hus: Således sier I: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort; hvorledes kan vi da leve?

¹¹Tâye reheb nak li Kâcuaß xye chi joßcaßin: Yoßyôquin lâin li nimajcual Dios. Lâin incßaß nacuaj nak texcâmk saß lê mâc. Nacuaj ban nak têjal ênaßleb ut têcanab xbânunquil li mâusilal ut tâcuânk êyußam. Ex aj Israel, canabomak xbânunquil li mâusilal. ¿Cßaßut nak têqßue êrib chi câmc xban lê mâc?

¹¹Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø, Israels hus?

¹²At ralal cuînk, tâye reheb lâ cuech tenamitil nak lix tîquilal li tîc xchßôl incßaß tixcol aßan nak tâmâcobk, chi moco tâsachekß ru xban li mâusilal li quixbânu cui tixjal xcßaßux ut tixcanab xbânunquil li mâusilal. Cui junak tîc xchßôl tâoc chi mâcobc, aßan incßaß tâcolekß xban li tîquilal li quixbânu junxil.

¹²Og du menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dag han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dag han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dag han synder.

¹³Lâin naru ninye re junak li tîc xchßôl nak cuânk xyußam. Abanan cui naxcßojob xchßôl riqßuin li tîquilal li quixbânu ut riqßuin aßan tâoc chi mâcobc, lâin incßaß tinjultica li us li quixbânu. Aßan tâcâmk xban li mâc li quixbânu.

¹³Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø.

¹⁴Cui lâin tinye re junak li naxbânu li mâusilal nak tâcâmk, ut cui aßan tixcanab xbânunquil li incßaß us ut tixbânu li us, aßan incßaß tâcâmk.

¹⁴Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,

¹⁵Tâcuânk xyußam cui tixkßaxtesi li prenda li quixcßul nak quixqßue chi toß li tumin, ut cui tixkßaxtesi li cßaßru quirelkßa ut cui tixbânu li cßaßru naxye saß li chakßrab li naqßuehoc yußam. Cui tixcanab xbânunquil li mâusilal, relic chi yâl tâcuânk xyußam. Incßaß tâcâmk.

¹⁵så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø.

¹⁶Incßaß tâqßuehekß saß xbên li mâc li quixbânu junxil. Quixbânu li us ut li tîquilal. Relic chi yâl tâcuânk xyußam.

¹⁶Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.

¹⁷Mâre lâ cuech tenamitil teßxye nak moco tîc ta li ninbânu lâin li Kâcuaß. Abanan li nequeßxbânu eb aßan, aßan li moco tîc ta.

¹⁷Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres vei som ikke er rett.

¹⁸Nak junak li tîc xchßôl tixjal xcßaßux ut tixcanab xbânunquil li tîquilal ut tixbânu li incßaß us, aßan tâcâmk xban li mâc li tixbânu.

¹⁸Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø.

¹⁹Ut cui junak li incßaß us xnaßleb tixcanab xbânunquil li mâusilal ut tixbânu li tîquilal ut li châbilal, aßan tâcuânk xyußam xban li us li tixbânu.

¹⁹Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, så skal han leve.

²⁰Abanan lâex li ralal xcßajol laj Israel nequeye nak moco tîc ta li cßaßru ninbânu lâin. Lâin li nimajcual Dios tinrakok âtin saß êbên chêjûnkalex aß yal chanru lê yehom êbânuhom, chan li Dios.

²⁰Og enda sier I: Herrens vei er ikke rett. Jeg vil dømme eder, Israels hus, hver efter hans ferd.

²¹Nak yô cablaju chihab kacßambal chi prêxil aran Babilonia, saß li ôb xbe li xlaje po, quicuulac cuiqßuin jun li cuînk quiêlelic Jerusalén. Li cuînk aßan quixye cue nak li tenamit Jerusalén ac x-êchanîc xbaneb li xicß nequeßiloc re.

²¹I det tolvte år efterat vi var bortført, i den tiende måned, på den femte dag i måneden, kom det nogen flyktninger fra Jerusalem til mig og sa: Staden er inntatt.

²²Saß li ecuu nak toj mâjiß nacuulac cuiqßuin li cuînk li quiêlelic chak Jerusalén, lâin quicuecßa xcuanquil li Kâcuaß. Ac xtehon lix tzßûmal cue ut quiru quinâtinac cuißchic saß li ekßela nak quicuulac cuiqßuin li cuînk.

²²Og Herrens hånd var kommet over mig om aftenen, før flyktningene kom, og han oplot min munn, innen de kom til mig om morgenen; min munn blev oplatt, og jeg var ikke lenger målløs.

²³Li Kâcuaß quiâtinac cuiqßuin ut quixye cue:

²³Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

²⁴—At ralal cuînk, eb laj Israel li cuanqueb saß lix tenamiteb, li jucßbil, yôqueb chixyebal chi joßcaßin: Laj Abraham jun ajcuiß chi cuînk, abanan chixjunil li naßajej quiqßueheß re. Lâo kßaxal nabalo. Joßcan nak li naßajej aßin xqßueheß chokß ke.

²⁴Menneskesønn! De som bor iblandt grushaugene der borte i Israels land, sier så: Abraham var bare en, og han fikk landet i eie; vi er mange, vi har fått landet til eiendom.

²⁵Tâye reheb nak lâin li nimajcual Dios ninye: Lâex nequetiu li tib rochben lix quiqßuel. Ut nequelokßoni li jalanil dios ut nequexcamsin. ¿Ma naru ta biß têrêchani li naßajej aßin cui toj yôquex chixbânunquil li mâusilal?

²⁵Si derfor til dem: Så sier Herren, Israels Gud: I eter kjøtt med blodet i og løfter eders øine til eders motbydelige avguder og utøser blod - og I skulde eie landet?

²⁶Cau êchßôl saß xbên lê chßîchß ut nequebânu li mâusilal. Nequemux ru li rixakil lê ras êrîtzßin. Cui toj yôquex chixbânunquil li mâusilal, ¿chanru nak têrêchani li naßajej aßin?

²⁶I trosser på eders sverd, I gjør det som vederstyggelig er, og krenker hverandres hustruer - og I skulde eie landet?

²⁷Tâye reheb nak lâin li yoßyôquil Dios ninye nak relic chi yâl telajeßcamsîk li cuanqueb saß eb li tenamit li poßbileb. Ut eb li cuanqueb saß li cßalebâl teßlajeßcamsîk xbaneb li joskß aj xul. Ut eb li cuanqueb saß eb li ochoch pec ut saß eb li cab li nequeßxcol cuiß ribeb telajeßcâmk xban caki yajel.

²⁷Så skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Så sant jeg lever, de som bor blandt grushaugene, skal visselig falle for sverdet, og den som er på marken, ham gir jeg til føde for de ville dyr, og de som er i fjellborgene og i hulene, skal dø av pest.

²⁸Lâin tinsach ru li naßajej ut mâcßaß chic tâcuânk chi saß. Tinsach lix cuanquileb li queßxkßetkßeti cuiß ribeb. Mâcßaß chic tincanab saß eb li tzûl li cuanqueb Israel toj retal nak mâ ani tânumekß aran.

²⁸Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt, og fjellene i Israel skal ligge øde, så ingen ferdes der.

²⁹Lâin tinsukßisi lix naßajeb chokß chaki chßochß. Mâcßaß chic cuan chi saß tâcanâk xban li mâusilal quilajeßxbânu. Riqßuin aßin teßxqßue retal nak lâin li Kâcuaß Dios.

²⁹Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken, en ødemark, for alle de vederstyggelige tings skyld som de har gjort.

³⁰At ralal cuînk, eb lâ cuech tenamitil nequeßxxakab ribeb chiru li tzßac ut saß eb li oquebâl reheb li rochocheb ut nequeßâtinac châcuix. Nequeßxye chi ribileb rib, “Yoßkeb kabihak cßaßru li esilal li tixye ke li Kâcuaß,” chanqueb.

³⁰Og du menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om dig ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hvad det er for et ord som utgår fra Herren!

³¹Lin tenamit teßcuulak âcuiqßuin chirabinquil li cßaßru tâye joß cßaynakeb xbânunquil. Teßrabi li cßaßru tâye, abanan incßaß teßxbânu. Yal chi xtzßûmal reheb teßxye nak us lâ cuâtin, abanan saß xchßôleb caßaj cuiß li reheb aßan teßxcßoxla.

³¹Så kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu.

³²Chokß reheb aßan chanchanat jun aj bichanel joß jun li nabichan bich re rahoc chi chßinaßus. Teßrabi li cßaßru tâye abanan incßaß teßxbânu.Abanan tâcßulmânk li cßaßru xinye. Ut nak ac xcßulman, aran teßxqßue retal nak lâat tzßakal profeta li xatcuan saß xyânkeb.—

³²Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke efter dem.

³³Abanan tâcßulmânk li cßaßru xinye. Ut nak ac xcßulman, aran teßxqßue retal nak lâat tzßakal profeta li xatcuan saß xyânkeb.—

³³Men når det kommer - og komme skal det - da skal de kjenne at en profet har vært iblandt dem.