¹Nak ac tîx chic chi us laj Isaac, quimoy li xnakß ru ut incßaß chic sa na-iloc. Saß jun li cutan laj Isaac quixbok li xbên ralal. Aßan laj Esaú. Quixye re: —At cualal.— Laj Esaú quichakßoc ut quixye re: —Cueßquin.—

¹Da Isak var blitt gammel, og hans øine var blitt sløve, så han ikke kunde se, kalte han til sig Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.

²Laj Isaac quixye re: —Lâat nacanau nak tîxin chic. Mâre chi sêb nincam.

²Da sa han: Jeg er blitt gammel og vet ikke hvad dag jeg skal dø.

³Anakcuan tatxic saß qßuicheß chi yohoc. Cßam li cßaßru âcue tâcßanjelak re xcamsinquil li xul. Tâcßam chak chokß cue li cßaßru tâcamsi.

³Så ta nu dine jaktredskaper, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken og skyt mig noget vilt,

⁴Ut tâyîb caßchßinak lin tzacaêmk li nacuulac chicuu. Nak ac xincuaßac, lâin tatcuosobtesi nak toj yoßyôquin, chan laj Isaac re laj Esaú.

⁴og lag en velsmakende rett for mig, slik som jeg liker det, og kom så hit med den! Da vil jeg ete, så min sjel kan velsigne dig, før jeg dør.

⁵Lix Rebeca quirabi li cßaßru quixye laj Isaac re laj Esaú. Laj Esaú cô saß qßuicheß chi yohoc re nak tixcamsi chak li xul li quiyeheß re xban lix yucuaß.

⁵Men Rebekka hørte på at Isak talte til Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut på marken for å skyte noget vilt og ha det med sig hjem.

⁶Lix Rebeca quixye re laj Jacob li cßaßru quirabi. —Lâin xcuabi li cßaßru xye lâ yucuaß re lâ cuas.

⁶Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:

⁷Lâ yucuaß xye re, “Ayu chi yohoc ut tâcßam chak junak li xul re nak tâyîb lin tzacaêmk. Tincuaßak ut lâin tatcuosobtesi chiru li Kâcuaß Dios nak toj yoßyôquin,” chan lâ yucuaß re laj Esaú.

⁷Hent mig noget vilt og lag en velsmakende rett for mig, så jeg kan ete av den og velsigne dig for Herrens åsyn, før jeg dør.

⁸Anakcuan, Jacob, bânu li cßaßru tinye âcue.

⁸Lyd nu mitt ord, min sønn, og gjør det jeg byder dig:

⁹Ayu cuanqueb cuiß li quetômk ut tâcßam chak cuibak li châbil chibât li toj sâjeb. Riqßuineb aßan lâin tinyîb xtibel xcua lâ yucuaß li nacuulac chiru.

⁹Gå bort til hjorden og hent mig derfra to gode kje, så skal jeg lage en velsmakende rett av dem for din far, slik som han liker det.

¹⁰Ut lâat tatxic chixqßuebal li tzacaêmk aßan re lâ yucuaß. Ut aßan tixtzaca ut tatrosobtesi nak toj mâjiß nacam, chan lix Rebeca.

¹⁰Og du skal gå inn med den til din far, så han kan ete av den og velsigne dig, før han dør.

¹¹Laj Jacob quixye re: —Li cuas kßol is rix ut lâin moco kßol is ta cuix.

¹¹Da sa Jakob til Rebekka, sin mor: Esau, min bror, er jo lodden, og jeg er glatt.

¹²Mâre tinixmâyu lin yucuaß ut tixnau nak yôquin chixbalakßinquil. Mâre mâcuaß chic cuosobtesinquil tinbok chak saß inbên. Mâre intzßektânanquil li tâchâlk saß inbên, chan laj Jacob.

¹²Kanskje min far kjenner på mig og så tror at jeg vil ha ham til narr, og jeg kommer til å føre en forbannelse over mig og ikke en velsignelse.

¹³Ut lix naß quixye re: —Matcßoxlac chirix aßan. Lâin chincßuluk re li raylal aßan. Lâat bânu li cßaßru yôquin chixyebal âcue. Cßameb chak li chibât li xinye âcue, chan re laj Jacob.

¹³Da sa hans mor til ham: Den forbannelse skal jeg ta på mig min sønn! Bare lyd mitt råd og gå og hent mig kjeene!

¹⁴Laj Jacob cô chixcßambaleb li chibât ut quixkßaxtesi saß rukß lix naß. Ut lix naß quixyîb li tibel cua li nacuulac chiru lix yucuaß laj Jacob.

¹⁴Da gikk han og hentet dem og kom til sin mor med dem, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far likte det.

¹⁵Lix Rebeca quirisi chak li rakß laj Esaú li kßaxal châbil li xocxo xban, ut quixqßue chirix laj Jacob li îtzßinbej.

¹⁵Så tok Rebekka sin eldste sønn Esaus høitidsklær, som hun hadde hos sig i huset, og hun lot Jakob, sin yngste sønn, ta dem på.

¹⁶Ut quixbat rix li chibât chiru lix tel laj Jacob joß ajcuiß chirix xcux.

¹⁶Men skinnene av kjeene hadde hun om hans hender og om den glatte del av hans hals.

¹⁷Ut quixkßaxtesi li tibel cua joß ajcuiß li caxlan cua saß rukß laj Jacob.

¹⁷Så lot hun sin sønn Jakob få den velsmakende rett og brødet som hun hadde laget,

¹⁸Laj Jacob cô cuan cuiß lix yucuaß ut quixye re: —At inyucuaß, chan. Laj Isaac quixye re: —Cueßquin. ¿Anihat lâat? ¿Ma lâat laj Esaú? chan.

¹⁸og han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg; hvem er du, min sønn?

¹⁹Laj Jacob quixye re lix yucuaß: —Lâin li xbên âcualal. Xinbânu li cßaßru xaye cue. Cueß lix tibel âcua li xinyo chak. Bânu usilal. Tatcuaßak ut tinâcuosobtesi, chan laj Jacob.

¹⁹Da sa Jakob til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du sa til mig. Sett dig nu op og et av mitt vilt, så din sjel kan velsigne mig!

²⁰Laj Isaac quixye re: —At cualal, ¿ma saß junpât xatau chak li xinpatzß âcue? chan. Ut laj Jacob quichakßoc ut quixye re, —Li Kâcuaß Dios li nacalokßoni, aßan xtenkßan cue chixtaubal chi junpât, chan.

²⁰Men Isak sa til sin sønn: Hvorledes har du da så snart kunnet finne noget, min sønn? Han, svarte: Herren din Gud sendte mig det i møte.

²¹Laj Isaac quixye re: —Jilon chak chincßatk re nak tinmâyu ru lâ tel, at cualal. ¿Ma lâat na tzßakal laj Esaú li cualal? chan.

²¹Da sa Isak til Jakob: Kom hit og la mig få kjenne på dig, min sønn, om du er min sønn Esau, eller ikke.

²²Laj Jacob quijiloc chixcßatk lix yucuaß. Laj Isaac quixmâyu ru lix tel ut quixye re: —Lâin nacuabi nak lix yâb lâ cux, aßan xyâb xcux laj Jacob, ut lâ tel, aßan xtel laj Esaú nak nacuecßa, chan.

²²Så gikk Jakob frem til Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.

²³Laj Isaac incßaß quixnau ru laj Jacob xban nak lix tel kßol is ru joß lix tel laj Esaú. Nak ac oc re chirosobtesinquil laj Jacob,

²³Og han kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som hans bror Esaus hender; og han velsignet ham.

²⁴laj Isaac quixye cuißchic re: —Ye cue, ¿ma relic chi yâl nak lâat laj Esaú, li cualal? chan. Ut laj Jacob quichakßoc ut quixye re: —Lâin laj Esaú lâ cualal, chan.

²⁴Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Ja, det er jeg.

²⁵Laj Isaac quixye re: —Qßue cue lix tibel lin cua li xayo chak. Tincuaßak ut chirix aßan tatcuosobtesi, chan. Laj Jacob quixqßue re lix tibel xcua. Quixqßue ajcuiß lix vino. Ut laj Isaac quixtzaca li quiqßueheß re.

²⁵Da sa han: Kom hit med det til mig og la mig få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne dig. Så satte han det frem for ham, og han åt, og han kom med vin til ham, og han drakk.

²⁶Ut quixye re: —Anakcuan tatjilok chak cuiqßuin ut tâcuutzß li cuu, at cualal, chan.

²⁶Så sa Isak, hans far, til ham: Kom nu hit og kyss mig, min sønn!

²⁷Laj Jacob quijiloc chixcßatk ut quirutzß ru lix yucuaß. Laj Isaac quirutzß xbôc li rakß. Ut quirosobtesi laj Jacob ut quixye: —Lix bôc li rakß li cualal, aßan joß xbôc li qßuicheß li quirosobtesi chak li Kâcuaß Dios.

²⁷Da gikk han frem og kysset ham; og han kjente lukten av hans klær og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.

²⁸Aß taxak li Kâcuaß Dios tixqßue chak li hab saß xbên lâ cuacuîmk. Tixqßue ajcuiß âcue li châbil chßochß re nak sa talajeßqßuik lâ cuacuîmk joß ajcuiß lâ quißil kßên.

²⁸Så gi Gud dig av himmelens dugg og av jordens fedme og korn og most i overflod.

²⁹Nimak taxak lâ cuanquil saß xbêneb lix nînkal tenamit. Joß ajcuiß saß xbêneb lâ cuechßalal. Eb li ralal xcßajol lâ naß oxlokß taxak tateßril. Li ani tâtzßektânânk âcue, tzßektânanbilak ajcuiß aßan. Ut ani tâbânûnk usilal âcue, usilal ajcuiß tâuxk re aßan, chan laj Isaac.

²⁹Folk skal tjene dig, og folkeslag skal falle dig til fote; vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner falle dig til fote! Forbannet være den som forbanner dig, og velsignet den som velsigner dig!

³⁰Nak quirakeß rosobtesinquil laj Jacob, qui-el riqßuin lix yucuaß. Junpât relic laj Jacob nak quisukßi chak laj Esaú chi yohoc.

³⁰Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettop var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, hans bror, hjem fra jakten.

³¹Laj Esaú quixyîb ajcuiß lix tibel xcua lix yucuaß ut quixcßam riqßuin. Quixye re: —Bânu usilal, tatcuaßak. Cueß lix tibel âcua li xinyo chak. Nak tatrakekß chi cuaßac, tinâcuosobtesi, chan laj Esaú.

³¹Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far; og han sa til sin far: Vil ikke far reise sig op og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne mig!

³²Laj Isaac quixye re: —¿Anihat lâat?— Laj Esaú quixye re: —Lâin laj Esaú li xbên âcualal, chan.

³²Og Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.

³³Laj Isaac quisach xchßôl ut nasicsot. Quixye re: —¿Ut ani li xcßamoc chak re lin tzacaêmk xbên cua? Lâin xintzaca chixjunil li xcßam chak nak toj mâjiß nacatcßulun lâat. Lâin xincuosobtesi ut aßan osobtesinbil chic anakcuan, chan.

³³Da blev Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som hadde skutt noget vilt og kom til mig med det? Jeg åt av alt, før du kom, og velsignet ham! Han skal også være velsignet.

³⁴Nak quirabi li cßaßru quixye lix yucuaß, laj Esaú quixjap re chi yâbac xban xrahil saß xchßôl. Ut quixtzßâma chiru lix yucuaß: —Chinâcuosobtesi ajcuiß lâin, at inyucuaß, chan.

³⁴Da Esau hørte disse ord av sin far, satte han i et høit og sårt skrik, og han sa til sin far: Velsign også mig, min far!

³⁵Laj Isaac quixye re: —Xcßulun lâ cuîtzßin ut aßan xinixbalakßi ut xmakß châcuu lâ cuosobtesinquil li xinqßue raj âcue, chan.

³⁵Men han sa: Din bror kom med list og tok din velsignelse.

³⁶Laj Esaú quixye re lix yucuaß: —Mâre xban aßan nak xeqßue aj Jacob chokß xcßabaß. Ac xcaß sut xbânunquil cue chi joßcaßin. Xbên cua quixmakß chicuu li primogenitura. Ut anakcuan xmakß cuißchic chicuu li usilal li oc raj cue xcßulbal riqßuin li Dios. ¿Ma incßaß ta biß naru tinâcuosobtesi ajcuiß lâin? chan laj Esaú.

³⁶Da sa han: Er det fordi han har fått navnet Jakob, at han nu to ganger har overlistet mig? Min førstefødselsrett tok han, og se, nu har han tatt min velsignelse. Så sa han: Har du ikke en velsignelse igjen til mig og?

³⁷Laj Isaac quixye re: —Laj Jacob, aßan chic nimâk xcuanquil châcuu. Chixjunileb chic li rechßalal teßcßanjelak chiru. Xincuosobtesi aßan re nak teßûchînk chi us li racuîmk joß ajcuiß lix quißil kßên. Anakcuan, ¿cßaß ta chic ru tinbânu âcue lâat, at cualal? chan.

³⁷Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham til herre over dig, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og most i overflod; hvad skal jeg da gjøre for dig, min sønn?

³⁸Laj Esaú quixye re lix yucuaß: —¿Ma chi tîc incßaß tatrûk chicuosobtesinquil? Bânu usilal, at inyucuaß, chinâcuosobtesi taxak, chan. Ut laj Esaú quixjap re chi yâbac.

³⁸Og Esau sa til sin far: Har du da bare denne ene velsignelse, min far? Velsign også mig, min far! Og Esau gråt høit.

³⁹Laj Isaac quichakßoc ut quixye re: —Incßaß tatcuânk saß châbil chßochß chi moco tixqßue li hab saß xbên lâ chßochß.

³⁹Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven.

⁴⁰Ut riqßuin pletic tâcol rix lâ yußam chi junelic. Lâat tatcßanjelak chiru lâ cuîtzßin. Abanan tâcuulak xkßehil nak lâat tâcol âcuib chiru ut incßaß chic tatcuânk rubel xcuanquil. Joßcaßin ajcuiß teßxcßul eb lâ cualal âcßajol, chan laj Isaac re laj Esaú.

⁴⁰Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men når du engang river dig løs, da skal du bryte hans åk av din nakke.

⁴¹Cßajoß nak quijoskßoß laj Esaú saß xbên laj Jacob xban nak qui-osobtesîc xban lix yucuaß. Quixye saß xchßôl: —Chi sêb nacuulac xkßehil nak tâcâmk lin yucuaß. Chirix aßan tincamsi li cuîtzßin, chan laj Esaú.

⁴¹Og Esau hatet Jakob for den velsignelse som hans far hadde lyst over ham. Og Esau sa ved sig selv: Snart kommer den tid da vi må sørge over min far; da skal jeg slå Jakob, min bror, ihjel.

⁴²Lix Rebeca quixnau cßaßru yô chixcßoxlanquil laj Esaú. Quixtakla xbokbal laj Jacob li îtzßinbej. Quixye re: —Qßue retal. Laj Esaú yô chixcßoxlanquil âcamsinquil.

⁴²Og Rebekka fikk vite hvad Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt; da sendte hun bud efter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne sig på dig og slå dig ihjel.

⁴³Anakcuan bânu li cßaßru tinye âcue. Yîb li cßaßru âcue ut tatêlelik. Tatxic saß rochoch laj Labán li cuas, li cuan chak saß li tenamit Harán.

⁴³Lyd nu mitt ord, min sønn: Gjør dig ferdig og flykt til min bror Laban i Karan,

⁴⁴Tatcuânk chak riqßuin toj tânumekß xjoskßil lâ cuas.

⁴⁴og bli hos ham en tid, til din brors vrede har lagt sig,

⁴⁵Nak acak xnumeß xjoskßil lâ cuas, tâsachk saß xchßôl li cßaßru xabânu re. Tojoßnak lâin tintakla âcßambal. Incßaß nacuaj texinsach chêcabichal, chan lix Rebeca re laj Jacob.Joßcan nak lix Rebeca cô chi âtinac riqßuin laj Isaac ut quixye re: —Lâin xintitzß xbaneb li rixakil laj Esaú. Eb aßan aj hitita. Cui laj Jacob naxcßam junak li ixk aj hitita chokß rixakil, ¿cßaßru aj e nak cuânkin arin? Us raj nak tincâmk, chan lix Rebeca re laj Isaac.

⁴⁵til din brors vrede har vendt sig fra dig, og han har glemt det du har gjort mot ham! Da skal jeg sende bud og hente dig derfra. Hvorfor skulde jeg miste eder begge på én dag!

⁴⁶Joßcan nak lix Rebeca cô chi âtinac riqßuin laj Isaac ut quixye re: —Lâin xintitzß xbaneb li rixakil laj Esaú. Eb aßan aj hitita. Cui laj Jacob naxcßam junak li ixk aj hitita chokß rixakil, ¿cßaßru aj e nak cuânkin arin? Us raj nak tincâmk, chan lix Rebeca re laj Isaac.

⁴⁶Så sa Rebekka til Isak: Jeg er kjed av mitt liv for disse Hets døtres skyld; skulde nu også Jakob ta sig en hustru av Hets døtre, slik en som disse, en av landets døtre, hvad skulde jeg da leve efter?