1Li nimajcual Dios quixye: —Raylal tâchâlk saß xbêneb li nequeßtaklan saß xbêneb laj Judá xban nak xjuneseb nequeßxcßûb ru cßaßru teßxbânu ut incßaß nequeßxpatzß xnaßlebeb cue lâin. Joßcan nak yô chi numtâc lix mâqueb.
1Ve de gjenstridige barn, sier Herren, de som utfører råd som ikke er fra mig, og inngår avtale uten min Ånd, så de legger synd til synd,
2Nequeßxic Egipto chixsicßbal xtenkßanquileb chi incßaß nequeßxpatzß cue ma us malaj ut incßaß us li nequeßxbânu. Nequeßraj nak li tenamit Egipto tâcolok reheb. Eb aßan cauheb xchßôl riqßuin laj faraón.
2de som drar ned til Egypten, uten at de har rådspurt mig, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egyptens skygge!
3Abanan laj faraón mâcßaßak xcuanquil chixtenkßanquileb. Tâcßutekß xxutâneb nak tâcubsîk xcuanquileb xban nak queßxpatzß lix tenkßanquileb riqßuineb laj Egipto.
3Men Faraos vern skal bli eder til skam, og det ly I søker i Egyptens skygge, til skjensel.
4Usta ac xeßxtakla laj cßamol be aran Zoán, ut usta ac xeßxtaklaheb lix takl aran Hanes,
4For deres* fyrster er kommet til Soan**, og deres sendebud kommer like til Hanes; / {* Israels.} / {** JES 19, 11. 13. SLM 78, 12.}
5abanan xutânal teßêlk xban nak incßaß teßtenkßâk xbaneb. Teßbalakßîk xban li tenamit li mâcßaß nequeßoc cuiß. Mâcßaß aj e nak xeßcôeb riqßuineb usta xeßxcßojob xchßôleb saß xbêneb laj Egipto.—
5alle blir de til skamme ved et folk som ikke gagner dem, som ikke er til hjelp og ikke til gagn, men bare til skam og skjensel.
6Aßan aßin li esilal chirixeb li xul li cuanqueb Neguev. Li Neguev, aßan jun li naßajej xiu xiu numecß cuiß xban nak aran cuanqueb li cakcoj ut li cßantiß li kßaxal sêb chi âlinac ut li cßantiß li napiscßoc chi junpât. Eb laj Israel yôqueb chi numecß aran re teßxic Egipto chixpatzßbal lix tenkßanquil. Yôqueb chixcßambal chirix bûr ut camello lix biomaleb re teßxqßue reheb laj Egipto. Abanan eb laj Egipto moco teßxtenkßaheb ta.
6Utsagn om dyrene som drar mot syd. Gjennem nøds og trengsels land, hvor løve og løvinne, huggorm og flyvende serafslange har sitt hjem, fører de sitt gods på aseners rygg og sine skatter på kamelers pukler til et folk som ikke gagner dem.
7Relic chi yâl nak mâcßaß na-oc cuiß li teßxbânu eb laj Egipto. Moco naru ta teßxtenkßaheb laj Israel. Joßcan nak ninye: —Eb laj Egipto nequeßxnimobresi ribeb, abanan mâcßaß naru nequeßxbânu.—
7Aldri nogen gang vil Egypten hjelpe; derfor kaller jeg det: storskryteren som sitter stille.
8Li Kâcuaß quixye cue nak tintzßîba retalil saß jun li hu chanru lix naßlebeb laj Israel. Li hu aßan cuânk junelic ut aßanak retalil chanru lix naßlebeb.
8Gå nu inn, skriv det på en tavle i deres påsyn og tegn det op i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid!
9Li tenamit aßin kßetkßeteb ut nequeßbalakßin. Incßaß nequeßraj rabinquil lix chakßrab li Dios.
9For det er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
10Nequeßxye reheb li profeta: —Micßuteß chic li visión chêru. Mêye chic ke cßaßru us takabânu. Ye ban ke li chßinaßus rabinquil, usta moco yâl ta.
10som sier til seerne: I skal ikke se, og til profetene: I skal ikke skue for oss det som rett er; tal smigrende ord til oss, sku synkvervinger,
11Elenkex chiku. Canabomak xbânunquil li us li yôquex chixbânunquil. Incßaß chic nakaj rabinquil li cßaßru nequeye chirix li kaDios santo, lâo aj Israel, chanqueb.
11vik av fra veien, bøi av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt åsyn!
12Joßcan nak li nimajcual Dios, li Dios santo li nakalokßoni lâo aj Israel, naxye chi joßcaßin: —Lâex xetzßektâna li cuâtin. Xecßojob êchßôl riqßuin li pletic ut li mâusilal.
12Derfor sier Israels Hellige så: Fordi I har forkastet dette ord og satt eders lit til vold og krokveier og støttet eder på slikt -
13Lâex cuan lê mâc. Chanchanex jun li tzßac najt xteram, jorol. Chi mâcßaß saß êchßôl tâtßanekß.
13derfor skal denne misgjerning bli eder som et falleferdig stykke som skyver sig mere og mere frem på en høi mur, inntil muren med ett, i et øieblikk, styrter sammen og knuses;
14Lâex tex-osokß joß nak najoreß li cuc nak natßaneß ut lix cßaj incßaß chic nacßanjelac, chi moco re risinquil li ru xam chi moco re xlecbal li haß saß li jul.—
14den knuses likesom en knuser et pottemakerkar, som en slår i stykker uten skånsel, så det blandt stykkene ikke finnes et skår til å hente ild med fra gruen eller øse vann med av brønnen.
15Ut quixye ajcuiß li Kâcuaß li Dios Santo li nequeßxlokßoni eb laj Israel: —Sukßinkex cuiqßuin. Cßojobomak lê chßôl cuiqßuin ut texcolekß. Cui lâex tex-oybenînk cuiqßuin, têtau lê cacuilal, chan li Dios. Abanan lâex incßaß queraj.
15For så sa Herren, Israels Gud, Israels Hellige: Dersom I vender om og holder eder rolige, skal I frelses; i stillhet og i tillit skal eders styrke være. Men I vilde ikke.
16Lâex xeye: —Lâo toêlelik chirixeb li cacuây, chanquex. Joßcan nak tex-êlelik. Xeye: —Lâo toxic chirix cacuây li kßaxal cau nequeßâlinac, chanquex. Abanan eb li yôkeb chêrâlinanquil kßaxal cuißchic cau teßâlinak chêru lâex.
16I sa: Nei, på hester vil vi flyve - derfor skal I flykte - og på rappføtte dyr vil vi ride - derfor skal eders forfølgere være rappe.
17Jun mil êre lâex tex-êlelik chiru jun li cuînk li xicß na-iloc êre. Ut chêjunilex tex-êlelik chiruheb ôb chi cuînk li xicß nequeßiloc êre. Moco nabalex ta chic texcanâk. Chanchanakex jun li bandera xakxo saß xbên bol.
17Et tusen skal flykte for en trusel fra en mann; når bare fem mann truer, skal I flykte inntil eders levning er lik en flaggstang på toppen av et fjell og et banner på en haug.
18Abanan li Kâcuaß yô chiroybeninquil re târuxtâna êru. Naraj xcßutbesinquil chêru nak aßan naxtokßoba êru. Li Kâcuaß li nimajcual Dios aßan tîc xchßôl. Us xak reheb li nequeßxcßojob xchßôl riqßuin li Kâcuaß.
18Og derfor bier Herren med å være eder nådig, og derfor holder han sig langt borte i det høie med sin barmhjertighet mot eder; for Herren er en dommens Gud; salige er alle de som bier på ham.
19Relic chi yâl lâex texcuânk cuißchic aran Sión saß li tenamit Jerusalén. Incßaß chic texyâbak. Kßaxal nim li ruxtân li Kâcuaß. Nak têyâba lix cßabaß, li Kâcuaß târabi lê tij.
19For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte; han vil være dig nådig når du roper; når han hører det, svarer han dig.
20Li Kâcuaß tixqßue li raylal saß êbên ut texrahobtesi. Abanan aßan ajcuiß tâcuânk êriqßuin chêtenkßanquil. Laj tzolol êre incßaß tixmuk rib chêru. Têril ban riqßuin xnakß êru laj tzolol êre.
20Herren skal gi eder nødens brød og trengselens vann*, og da skal dine lærere ikke mere skjule sig, men dine øine skal se dine lærere, / {* 1KG 22, 27.}
21Cui lâex têraj xbânunquil li incßaß us, têrabi nak li Kâcuaß tââtinak chak chêrix ut tixye êre: —Mêbânu li incßaß us. Bânuhomak ban li tîquilal, chaßak êre.
21og når du viker av til høire eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak dig: Dette er veien, gå på den!
22Lâex incßaß chic têraj lê yîbanbil dios li qßuebil plata ut oro chirixeb. Têtzßektânaheb joß li mul. Ut têye: —Incßaß chic nakaj rilbaleb, chaßakex.
22Og du skal akte for urene sølvplatene på dine utskårne billeder og gullplatene på ditt støpte billede; du skal kaste det bort som skitne kluter; ut med dig! skal du si til det.
23Nak lâex tex-âuk, li Kâcuaß tixtakla li hab re xtßakresinquil lê racuîmk. Ut nabal ru lê racuîmk tixqßue êre. Ut tzßakalak ajcuiß li pachßayaß reheb lê quetômk.
23Da skal han gi regn for sæden du sår i jorden, og brød av jordens grøde, og det skal være kraftig og saftig; din buskap skal på den dag belte på en vid eng.
24Ut kßaxal châbilak ajcuiß lix tzacaêmkeb lê bôyx ut lê bûr li teßbecok re li chßochß.
24Og oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl.
25Nak tâcuulak xkßehil nak teßcamsîk eb li xicß nequeßiloc êre, tâcuânk cuißchic li haß saß eb li nimaß li cuanqueb saß eb li xbên bol ut saß eb li xbên tzûl.
25Og på hvert høit fjell og på hver høi bakke skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktings dag, når tårnene faller.
26Li po tâlemtzßûnk joß li sakße. Ut li sakße kßaxal cuißchic tâlemtzßûnk. Cuukub sut xtikcual chiru li naxqßue rajlal cutan. Chixjunil aßin tâcßulmânk saß eb li cutan nak li Kâcuaß tixcßameb cuißchic saß usilal lix tenamit ut tixqßueheb cuißchic chi cuânc saß lix naßajeb.
26Og månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli syvfold klarere, som lyset for syv dager, på den dag Herren læger sitt folks skade og forbinder såret av det slag det fikk.
27Lix cuanquil ut lix lokßal li Kâcuaß nacßutun chi najt. Lix joskßil nacßutun riqßuin li xam ut riqßuin li sib. Lix tzßûmal re nacßutuc re lix joskßil ut li rußuj rakß chanchan li xam li nasachoc.
27Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende er hans vrede, og tung er røken som stiger op; hans leber svulmer av harme, og hans tunge er som fortærende ild,
28Nak namusikßac li Kâcuaß, aßan chanchan jun li nimaß li yô chi butßînc ut lix chamal nacuulac toj saß xcuxeb li cristian ut naxsach chixjunil. Li Kâcuaß tixtzßil rix li nequeßxbânu li xnînkal ru tenamit ut tixram xbeheb li yôqueb chixbânunquil li mâusilal. Chanchan nak naqßueheß li chßîchß saß re li cacuây.
28og hans vredespust er som en overskyllende å som når til halsen; han vil sælde hedningefolkene i ødeleggelsens såld og legge et bissel i folkenes munn til å lede dem vill.
29Abanan lâex, lix tenamit li Dios, texbichânk xban xsahil êchßôl joß nequebânu saß li kßojyîn nak yôquex chixninkßeinquil li pascua. Tâsahokß saß êchßôl joß nak eb li tenamit yôqueb chixchßeßbal lix xôlb nak nequeßxic saß lix tzûl li Kâcuaß laj Colol reheb laj Israel.
29Eders sang skal lyde som i den natt høitiden* blir innvidd, og det skal være hjertens glede, som når de går med fløitespill op til Herrens berg, til Israels klippe. / {* påskehøitiden; 2MO 12, 42. SLM 42, 5.}
30Li Kâcuaß li nimajcual Dios tixqßue chi abîc lix yâb lix cux ut tixcßutbesi lix joskßil chiruheb chixjunileb riqßuin xam ut riqßuin li cacuil hab ut sakbach ut riqßuin câk-sut-ikß.
30Og Herren skal la høre sin veldige røst og vise sin nedfarende arm i brennende harme og fortærende ildslue, storm og regnskyll og hagl.
31Eb laj Asiria cßajoß nak queßxrahobtesiheb laj Israel. Abanan li Kâcuaß tixsacheb ru yal riqßuin li râtin.
31For Herrens røst skal Assur forferdes, han som slår med kjeppen.
32Nak li Kâcuaß tixqßue li junjûnk chi raylal saß xbêneb laj Asiria, eb laj Israel yôkeb chixchßeßbaleb lix pandero ut lix arpa. Li Kâcuaß, aßan li tâpletik riqßuineb laj Asiria.Ac junxil cauresinbil chak li naßajej Tofet li tâcßatekß cuiß lix reyeb laj Asiria. Li naßajej aßan nim ru ut cßajoß xchamal. Nabal li siß ac tusbil saß li naßajej aßan. Li Kâcuaß nak tâmusikßak tixloch xxamlel ut tixcßat riqßuin azufre.
32Og hver gang den stav som Herren efter sitt råd lar falle på ham, farer ned, skal det skje under klang av trommer og citarer, og gang på gang skal han løfte sin arm og stride mot ham.
33Ac junxil cauresinbil chak li naßajej Tofet li tâcßatekß cuiß lix reyeb laj Asiria. Li naßajej aßan nim ru ut cßajoß xchamal. Nabal li siß ac tusbil saß li naßajej aßan. Li Kâcuaß nak tâmusikßak tixloch xxamlel ut tixcßat riqßuin azufre.
33For et brandsted er laget i stand for lenge siden; også for kongen er det laget i stand, dypt og vidt; dets bål har ild og ved i mengde; lik en svovelstrøm tender Herrens ånde det i brand.