1Nak quirabi li cßaßru quixye lix reyeb laj Asiria, li rey Ezequías quixpej li rakß ut quixqßue li kßes ru tßicr chirix retalil lix rahil xchßôl ut cô saß lix templo li Kâcuaß.
1Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.
2Ut quixtaklaheb riqßuin li profeta Isaías li ralal laj Amoz laj Eliaquim li na-iloc re li palacio rochben laj Sebna laj tzßîb, joß eb ajcuiß li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj tij. Cuan li kßes ru tßicr chirixeb nak queßcôeb.
2Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.
3Queßxye re laj Isaías: —Aßan aßin li naxye laj Ezequías. Chiru li cutan aßin yôco chi cßuluc raylal xban li mâc xkabânu. Yôqueb chikamajecuanquil li xicß nequeßiloc ke ut yôqueb chikahobbal. Yôco chi cßuluc raylal. Chanchano jun li ixk oc re chi qßuirâc ut mâcßaß chic xmetzßêu.
3Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.
4Lix reyeb laj Asiria quixtakla laj Rabsaces chixhobbal li yoßyôquil Dios. Mâre xrabi ajcuiß li Kâcuaß lâ Dios ut tixqßue taxak chixtojbal xmâc li ani xhoboc re. Chattijok chirixeb li katenamit li joß qßuial chic xeßcana.—
4Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er igjen!
5Eb li nequeßcßanjelac chiru laj Ezequías queßcuulac riqßuin laj Isaías.
5Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,
6Ut laj Isaías quixye reheb: —Joßcaßin têye re laj Ezequías. “Li Kâcuaß naxye âcue nak incßaß tatxucuak xban li cßaßru nequeßxye êre. Matxucuac xban li cßaßru xeßxye re inmajecuanquil eb li nequeßcßanjelac chiru lix reyeb laj Asiria.
6sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!
7Lâin tintakla jun esilal. Nak lix reyeb laj Asiria târabi, tâxucuak ut tâxic cuißchic saß xtenamit. Nak ac cuânk chic saß xtenamit, tâcamsîk chi chßîchß,” chan li Kâcuaß.
7Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land.
8Nak quisukßi Laquis, laj Rabsaces quirabi resil nak li rey mâ ani. Cô ut quixtau li rey nak yô chi pletic riqßuineb laj Libna.
8Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.
9Li rey Senaquerib quirabi resil nak laj Tirhaca lix reyeb laj Etiopía quichal chi pletic riqßuineb. Joßcan nak quixtakla cuißchic lix takl riqßuin laj Ezequías.
9Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Og da han hørte det, sendte han bud til Esekias og sa:
10Quixye reheb lix takl: —Joßcaßin têye re laj Ezequías lix reyeb laj Judá. “Mâqßue âcuib chixbalakßi li Dios li cßojcßo cuiß âchßôl nak tixye âcue nak Jerusalén incßaß tâkßaxtesîk saß cuukß lâin lix reyeb laj Asiria.
10Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.
11Lâat nacanau cßaßru nequeßxbânu lix reyeb laj Asiria. Nequeßxsach ruheb chi junaj cua chixjunileb li tenamit li nequeßpletic riqßuin. ¿Ma texcolekß ta biß lâex saß cuukß lâin?
11Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?
12Eb lin xeßtônil yucuaß queßxsach ruheb li tenamit Gozán, Harán, Resef, joß eb ajcuiß li ralal xcßajol laj Edén li queßcuan Telasar. ¿Ma queßcoleß ta biß li tenamit aßan xban lix dioseb?
12Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar?
13¿Ma cuan ta biß xcuanquil lix reyeb laj Hamat, lix reyeb laj Arfad, lix reyeb laj Sefarvaim, Hena ut Iva?” chan laj Senaquerib.
13Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?
14Laj Ezequías quixcßul li hu riqßuineb lix takl laj Asiria ut quiril cßaßru naxye. Chirix aßan cô saß rochoch li Kâcuaß Dios ut quixqßue li hu chi teto chiru li Kâcuaß Dios.
14Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.
15Quitijoc chiru li Kâcuaß ut quixye chi joßcaßin:
15Og Esekias bad til Herren og sa:
16—At nimajcual Dios, lâat lix Dioseb laj Israel. Cuancat saß xyiheb li querubines. Caßaj cuiß lâat li tzßakal Dios. Lâat cuan âcuanquil saß xbêneb chixjunileb li cuanqueb xcuanquil saß ruchichßochß. Lâat catyîban re li choxa ut li ruchichßochß.
16Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens. riker, du har gjort himmelen og jorden.
17At Kâcuaß, chinâcuabi. Chacuil li cßaßru yôco chixcßulbal. At Kâcuaß, chacuabi li râtin xtakla chak cue laj Senaquerib. Yô châmajecuanquil lâat, li yoßyôquil Dios.
17Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!
18At Kâcuaß Dios, relic chi yâl nak lix reyeb laj Asiria queßxsach chixjunileb li tenamit ut queßxcanab chi nayamnac ru li naßajej.
18Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land,
19Queßxcßat chixjunileb lix dioseb xban nak moco tzßakal dioseb ta. Yal pec ut yal cheß yîbanbileb xbaneb li cuînk. Joßcan nak queßsacheß.
19og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.
20Anakcuan ut at Kâcuaß, at kaDios, nakatzßâma châcuu nak choâcol chiruheb laj Asiria re nak chixjunileb li cuanqueb xcuanquil saß ruchichßochß teßxnau nak lâat li Kâcuaß Dios ut mâ ani chic junak dios cuan. Caßaj cuiß lâat, chan laj Ezequías.
20Men frels oss nu, Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du alene er Herren!
21Ut li profeta Isaías quixtakla xyebal re li rey Ezequías li cßaßru quixye li Kâcuaß. Quixye re: —At rey, aßan aßin li naxye âcue li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel. Lâin xcuabi li cßaßru xatzßâma chicuu chirix laj Senaquerib lix reyeb laj Asiria.
21Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si: Så sier Herren, Israels Gud: Vedkommende det du har bedt mig om mot kongen i Assyria Sankerib,
22Li cuanqueb saß li tenamit Jerusalén chanchan jun li tukß ix yô châseßenquil ut yô châhobbal, at Senaquerib. Li cuanqueb saß tenamit Jerusalén nequeßrecßasi lix jolomeb châhobbal nak yôcat chi êlelic.
22da lyder det ord Herren har talt om ham således: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.
23¿Ani li xahob ut ani li xamajecua? ¿Ani li xataksi âcuâtin saß xbên ut xakßetkßeti âcuib chiru? Aßan lâin li Kâcuaß lix Santil Dioseb laj Israel.
23Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.
24Xataklaheb lâ takl chinhobbal, lâin li Dios, ut xaye: “Riqßuin lin qßuila carruaje re pletic xintakeß saß eb li nînki tzûl. Toj saß xbêneb li tzûl re Líbano li najt xteram xintakeß. Xinyocß li nînki cheß chacalteß. Ut xintßaneb ajcuiß li ciprés li raro xbaneb. Xincuulac toj saß li qßuicheß li cßajoß xchßinaßusal.
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste høide, dets frodige skog;
25Xinbec xjulel li haß saß jalan tenamit ut xcuucß li haß x-el aran. Riqßuin li cuok xinqßueheb chi chakic li nimaß li cuanqueb Egipto,” chancat.
25jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.
26¿Ma incßaß ta biß nacanau nak lâin li Kâcuaß? Lâin quincßoxlan re chixjunil li tâcßulmânk. Najter kße cutan lâin quicßûb chak ru chanru tâuxmânk. Ut anakcuan lâin xatincanab chixsachbal ruheb li tenamit li cauheb rib chi pletic. Tûbtu aj chic xacanabeb nak xapoßeb.
26* Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fatt makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. / {* Herrens ord til Sankerib.}
27Eb li tenamit li cuanqueb aran mâcßaßeb xmetzßêu. Nequeßxucuac ut sachsôqueb xnaßleb. Chanchaneb li raxi pim. Chanchaneb li pim li namok saß xbêneb cab, li nachakic nak toj mâjiß nachêcoß.
27Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.
28Lâin ninnau chanru nak cuancat. Ninnau chixjunil li cßaßru nacabânu. Ut ninnau ajcuiß nak cßajoß lâ joskßil cuiqßuin.
28Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.
29Xban nak ninnau nak yô âjoskßil ut xakßetkßeti âcuib chicuu, joßcan nak lâin tinram lê be. Chanchan nak tinqßue jun li chßîchß saß lâ cuußuj ut jun li chßîchß saß âcue. Ut tatinqßue cuißchic chi sukßîc saß li xatchal cuiß chak, chan li Kâcuaß.
29Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.
30Ut laj Isaías quixye re laj Ezequías: —Aßan aßin li retalil li cßaßru tâcßulmânk. Saß li chihab aßin ut saß li chihab tâchâlk lâex têtzaca li ru li trigo li namok yal xjunes. Abanan saß li rox chihab lâex tex-âuk ut texkßolok re nak textzacânk. Têrau lê uvas ut têtzaca li ru li naxqßue.
30Og dette skal du* ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. / {* Esekias.}
31Eb li ralal xcßajol laj Judá li incßaß teßcâmk teßtâmk cuißchic. Chanchanakeb li acuîmk li naxchap xxeß ut naxqßue li ru chi nabal.
31Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.
32Cuanqueb li ralal xcßajol laj Judá li teßcanâk aran Jerusalén. Saß li tzûl Sión teßcanâk. Joßcan tâcßulmânk xban nak joßcan naraj li Kâcuaß xban xnimal xrahom.
32For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
33Li Kâcuaß Dios naxye chi joßcaßin chirix lix reyeb laj Asiria, “Li cuînk aßan incßaß tâoc saß li tenamit Jerusalén chi pletic chi moco riqßuin tzimaj, chi moco riqßuin chßîchß, chi moco tixyîb lix taklebâl re tâoc saß li tenamit.
33Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.
34Saß li be li xchal cuiß, aran cuißchic tâsukßîk. Incßaß tâoc saß li tenamit Jerusalén. Lâin li Kâcuaß ninyehoc re aßin.
34Den vei han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.
35Lâin tin-ilok re li tenamit ut lâin ajcuiß tincolok re. Tinbânu aßin saß incßabaß lâin ut saß xcßabaß laj David li quicßanjelac chicuu” chan li Kâcuaß.—
35Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
36Saß ajcuiß li kßojyîn aßan jun x-ángel li Dios quicuulac saß xmuhebâleb laj Asiria ut quixcamsiheb jun ciento riqßuin ôb roxcßâl mil chi soldado aj Asiria. Joß cuulajak chic nak quisakêu, ac camenakeb chic chixjunileb.
36Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.
37Ut laj Senaquerib lix reyeb laj Asiria quisukßi saß lix tenamit Nínive ut aran quicana.Saß jun li cutan laj Senaquerib yô chi lokßonînc saß lix templo laj Nisroc lix dios. Queßcuulac laj Adramelec ut laj Sarezer, li cuib chi ralal. Queßxcamsi chi chßîchß ut queßêlelic. Queßcôeb saß li naßajej Ararat. Ut aß chic laj Esar-hadón li ralal qui-oc chokß rey chokß rêkaj laj Senaquerib.
37Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake, og siden holdt han sig i ro i Ninive.
38Saß jun li cutan laj Senaquerib yô chi lokßonînc saß lix templo laj Nisroc lix dios. Queßcuulac laj Adramelec ut laj Sarezer, li cuib chi ralal. Queßxcamsi chi chßîchß ut queßêlelic. Queßcôeb saß li naßajej Ararat. Ut aß chic laj Esar-hadón li ralal qui-oc chokß rey chokß rêkaj laj Senaquerib.
38Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.