1Li Dios naxye: —Ex tenamit li cuanquex chire li palau, cherabihak li oc cue chixyebal. Cauresihomak êrib ut xaklinkex chicuu. Âtinankex re xcolbal êrib ut kacßûbak ru saß comonil saß li rakleb âtin.
1Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten!
2¿Ani xqßuehoc re saß xchßôl li jun li cuan saß li este nak tâcßanjelak saß tîquilal? Ut, ¿ani xkßaxtesin saß rukß li xnînkal ru tenamit? ¿Ani xqßuehoc re chi numtâc saß xbêneb li rey? Naxsach ruheb riqßuin xchßîchß. Chanchaneb li poks chiru. Naxjeqßuiheb riqßuin lix tzimaj. Chanchaneb li qßuim li nacßameß xban ikß.
2Hvem vakte fra Østen ham* som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden. / {* Kyros; JES 45, 1.}
3Narâlinaheb toj retal naxchapeb ut mâcßaß naxcßul usta naxic saß jun li naßajej mâ jun sut quinumeß cuiß.
3Han* forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter. / {* Kyros.}
4¿Ani li quibânun re chixjunil aßin? ¿Ani li yâl re saß xbên li ruchichßochß chalen saß xticlajic? Lâin li Kâcuaß. Ac cuanquin chak saß xticlajic ut cuânkin ajcuiß toj saß rosoßjic. Lâin li Dios quinbânun re chixjunil.
4Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også.
5Eb li najtil tenamit queßril li cßaßru yô chi cßulmânc ut queßxucuac. Li cuanqueb saß chixjunil li ruchichßochß queßoc xxiuheb. Joßcan nak queßxchßutub ribeb chi châlc.
5Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer.
6Chixjunjûnkaleb queßxtenkßaheb li rech cabal ut queßxye reheb li ras rîtzßin, “Cacuubresihomak êchßôl.”
6Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!
7Laj pechß quixqßue xcacuil xchßôl laj tenol plata. Ut li natîcobresin re li cheß naxye re laj yîbom chßîchß, “Us xebânu. Anakcuan têletz ut têchap riqßuin li claux re nak li yîbanbil dios incßaß tâtßanekß.”
7Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt.
8Abanan lâex aj Israel, lâex li texcßanjelak chicuu. Lâex li ralalex xcßajol laj Jacob li sicßbil ru inban. Lâex ralalex cßajol laj Abraham li ninra.
8Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!
9Lâin xin-isin chak êre saß li najtil tenamit. Xexinbok nak cuanquex chak saß xmaril li ruchichßochß. Ut xinye êre: —Lâex texcßanjelak chicuu. Lâin xinsicßoc êru ut incßaß xexintzßektâna.
9Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig!
10Joßcan nak mexxucuac xban nak lâin cuânkin êriqßuin. Mexcßoxlac. Lâin lê Dios. Lâin ninqßuehoc êmetzßêu ut lâin nintenkßan êre. Lâin tin-ilok êre chi junelic riqßuin xnimal incuanquil ut riqßuin intîquilal.
10Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.
11Chixjunileb li nequeßjoskßoß êriqßuin teßcßutekß xxutân. Ut eb li nequeßxyal êtßanbal teßsachekß xcuanquil ut teßsachekß ruheb. Chanchan nak incßaß queßcuan saß ruchichßochß.
11Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig;
12Usta nequesiqßueb li xicß nequeßiloc êre, abanan incßaß têtauheb xban nak mâcßaßakeb chic li nequeßpletic êriqßuin.
12du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig.
13Lâin li Kâcuaß lê Dios. Lâin nequexinchap riqßuin lê nim ukß. Lâin ninyehoc êre: Mexxucuac. Lâin tintenkßânk êre.
13For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig.
14Mexxucuac, lâex li ralal xcßajolex laj Jacob. Mexxucuac lâex aj Israel usta mâcßaß êcuanquil ut usta incßaß qßuihex. Lâin tintenkßânk êre, chan li Kâcuaß. Lâin aj Colol êre. Lâin lê santil Dios lâex aj Israel.
14Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
15Lâin tinqßue êcuanquil chi numtâc saß xbêneb li xicß nequeßiloc êre. Chanchanakex chic li cßanjelebâl re risinquil li rix li trigo, li kßes ut toj acß. Texnumtâk saß xbêneb li xicß nequeßiloc êre. Chanchan nak têpuqßui li tzûl re nak teßcßamekß xban li ikß.
15Se, jeg gjør dig til en skarp, ny treskevogn med mange tagger; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
16Têrâlinaheb chi najt. Chanchan nak têcuteb saß li ikß ut teßcßamekß ut telajeßjeqßuîk yalak bar. Ut lâex tâsahokß saß êchßôl riqßuin li Kâcuaß. Tâsahokß saß êchßôl riqßuin li Dios santo li nequelokßoni lâex aj Israel.
16Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige.
17Eb li nebaß li mâcßaß cuan reheb nequeßxsicß li haß. Abanan mâ bar nequeßxtau. Chaki saß li reheb xban chaki el. Lâin li Kâcuaß. Tincuabi lix tijeb. Incßaß tincanabeb xjunes xban nak lâin lix Dioseb laj Israel.
17De elendige og fattige søker efter vann, men det er ikke noget; deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem; jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem.
18Lâin tinqßueheb chi bêc rok li nimaß saß eb li tzûl. Ut tinqßueheb li yußam haß saß li ru takßa. Li chaki chßochß tinsukßisi chokß xnaßaj haß. Saß li chaki chßochß tâêlk li yußam haß.
18Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder;
19Lâin tinqßueheb chi yoßlâc saß li chaki chßochß eb li cheß chacalteß, acacia, li arrayanes ut li olivo. Ut lâin tinqßueheb chi yoßlâc eb li cheß chaj, ciprés, ut bojes saß li chßochß li mâcßaß na-el chiru.
19Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse frem i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark,
20Tinbânu chixjunil aßin re nak eb li tenamit teßxqßue retal nak lâin li Kâcuaß xinbânun re aßan. Teßxnau nak li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel quibânun re chixjunil.
20forat de alle sammen skal se og kjenne og legge sig på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det.
21Quimkex lâex li yîbanbil dios. Âtinankex re xcolbal êrib. Châlkex, ut cßutumak chicuu li cßaßru xebânu, chan li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel.
21Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge.
22Quimkex ut yehomak ke li cßaßru tâchâlk chiku mokon. Yehomak ke cßaßru quicßulman saß xticlajic ut lâo takaqßue kachßôl chixtaubal ru. Yehomak ke li cßaßru tâcßulmânk mokon re nak ac takanau.
22La dem* komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting! / {* avgudene. JES 43, 9; 44, 7.}
23Yehomak ke cßaßru tâcßulmânk re nak takanau nak lâex diosex. Bânuhomak junak cßaßak re ru re nak takanau nak diosex. Usta châbil, malaj ut incßaß us, bânuhomak junak naßleb re nak tâsachk kachßôl êban ut toxucuak.
23Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen!
24Lâex yîbanbil dios mâcßaß nequex-oc cuiß. Mâcßaß naru nequebânu. Ut chixjunileb li nequeßlokßonin êre tzßektânanbilakeb.
24Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder.
25Lâin xinsicß ru jun saß li este. Aßan tâchâlk saß li norte chi pletic. Aßan tixyâba lin cßabaß ut tânumtâk saß xbêneb li cuanqueb xcuanquil. Chanchanakeb li sulul chiru malaj ut joßakeb li seb chiru laj pacßonel.
25Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.
26¿Ani quiyehoc chak ke resil aßin chalen saß xticlajic re takanau lix yâlal? ¿Ani quiyehoc ke li naßleb aßin re nak takaye, “Yâl li cßaßru naxye?” Mâ ani quiyehoc re. Mâ ani quiyehoc ke cßaßru tâcßulmânk. Mâ ani qui-abin re.
26Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunde vite det, og fra fordums tid, så vi kunde si: Han har rett? Ingen har kunngjort noget, ingen har forkynt noget, og ingen har hørt eder si noget.
27Lâin li Kâcuaß. Lâin li xbên quincßutuc chiruheb laj Israel cßaßru tâcßulmânk. Lâin quintaklan re li takl chixyebal resilal li sahil chßôlej li tâchâlk.
27Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud.
28Lâin xinsicß jun cuan xnaßleb saß xyânkeb li profeta li nequeßcßanjelac chiruheb li yîbanbil dios. Xinye re nak tixsume li cßaßru xinpatzß re. Mâ jun xintau re teßxsume. Tîc mâcßaß xeßxye.Qßuehomak retal. Mâcßaß naru nequeßxbânu eb aßan. Mâcßaß nequeßoc cuiß. Ut eb li jalam ûch li nequeßxyîb mâcßaß nequeßoc cuiß. Chanchaneb li ikß li naxic yalak bar, chan.
28Jeg ser mig om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunde spørre dem, og de gi mig svar.
29Qßuehomak retal. Mâcßaß naru nequeßxbânu eb aßan. Mâcßaß nequeßoc cuiß. Ut eb li jalam ûch li nequeßxyîb mâcßaß nequeßoc cuiß. Chanchaneb li ikß li naxic yalak bar, chan.
29Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet.