1Li Dios quixye: —Chinêrabi lâex li nequeqßue êchßôl chixbânunquil li tîquilal ut nequesicß li Kâcuaß. Cßoxlahomak aniheb lê xeßtônil yucuaß. Eb aßan chanchaneb li pec li isinbil chak saß junak li sakônac.
1Hør på mig, I som jager efter rettferdighet, I som søker Herren! Se på det fjell som I er hugget ut av, og på den brønn som I er gravd ut av!
2Chijulticokß êre lê xeßtônil yucuaß laj Abraham ut lix Sara. Saß xcßabaß aßan nak cuanquex lâex. Nak lâin xinsicß ru laj Abraham, aßan jun ajcuiß. Abanan lâin quicuosobtesi ut queßnabaloß li ralal xcßajol.
2Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennu bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor;
3Li Kâcuaß tixcßojob xchßôleb li tenamit Sión ut târil xtokßobâl ruheb xban nak poßbil chixjunil li tenamit. Tixsukßisi li chaki chßochß chokß châbil naßajej chanchan li Edén. Li chßochß li mâcßaß na-oc cuiß tixsukßisi chokß xnaßaj li acuîmk. Saß li naßajej aßan tâcuânk li sahil chßôlejil ut li bichânc ut li bantioxînc.
3for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.
4Chinêrabi, ex intenamit. Cheqßuehak retal li oc cue chixyebal. Lâin tinqßue lin chakßrab reheb li xnînkal ru tenamit. Ut lin tîquilal tâcutanobresînk reheb li tenamit.
4Hør på mig, mitt folk! Vend øret til mig, du min menighet! For lov skal gå ut fra mig, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene.
5Chi sêb tinbânu li cßaßru xinye. Chi sêb tincoleb lin tenamit. Lâin tinrakok âtin saß xbêneb li tenamit. Eb li xnînkal ru tenamit yôqueb chicuoybeninquil. Teßxqßue retal lin cuanquil ut cuiqßuin teßyoßonînk.
5Min rettferdighet er nær, min frelse bryter frem, og mine armer skal hjelpe folkene til rett; på mig skal øene vente, og på min arm skal de bie.
6Ilonkex saß choxa ut ilonkex saß ruchichßochß. Li choxa tâsachk joß nak nasach li sib. Li ruchichßochß tâosokß joß nak na-osoß junak li tßicr. Ut eb li cristian telajeßcâmk. Abanan li colba-ib li ninqßue incßaß tâosokß. Tâcuânk ban chi junelic ut lin tîquilal incßaß tâpaltok.
6Løft eders øine til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal blåses bort som røk, og jorden skal eldes som et klædebon, og de som bor på den, skal dø som mygg; men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes.
7Cherabihak li cßaßru ninye, lâex li nequenau li us, lâex li nequecßûla lin chakßrab saß lê chßôl. Mexxucuac nak eb li tenamit nequexseße ut michßinan êchßôl nak nequexhobeß.
7Hør på mig, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord.
8Mexcßoxlac xban nak eb aßan teßosokß lix tibeleb joß nak li xul nequeßxcux li tßicr. Ut li motzoß tixtiu lix tibeleb joß nak li cocß xul nequeßxcux li lana. Abanan lin tîquilal incßaß tâosokß. Tâcuânk ban chi junelic. Ut tâcuânk ajcuiß chi junelic li colba-ib li ninqßue, chan li Dios.
8For møll skal fortære dem som et klæsplagg, og makk skal fortære dem som ull; men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.
9Choâcuabi, at Kâcuaß, ut choâtenkßa. Riqßuin lix nimal âcuanquil choâcol joß nak cacoleb lâ tenamit najter. ¿Ma mâcuaß ta biß lâat catcamsin re li nimla xul Rahab xcßabaß li cuan saß li palau ut pedasinbil cacanab?
9Våkn op, våkn op, klæ dig i styrke, du Herrens arm! Våkn op som i gamle dager, som i fordums tid! Var det ikke du som felte Rahab*, som gjennemboret havuhyret? / {* Egypten. 2MO 14, 14; 6, 6; 15, 12. SLM 74, 13. 14; 89, 11. JES 27, 1; 30, 7. ESK 29, 3 fg.}
10Ut, ¿ma mâcuaß ta biß lâat catqßuehoc re chi chakic li palau re nak lâ tenamit teßbêk saß chaki chßochß nak queßnumeß jun pacßal? ¿Ma mâcuaß ta biß lâat catcoloc reheb chiruheb li xicß nequeßiloc reheb?
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets bunn til en vei, så det frelste folk kunde gå gjennem det?
11Eb li colbileb âban teßsukßîk cuißchic Sión chi sa saß xchßôleb. Yôkeb chi bichânc ut yôkeb chixjapbal reheb xban xsahileb xchßôl. Sahak saß xchßôleb chi junelic. Incßaß chic târahokß saß xchßôleb. Chi moco teßyâbak chic.
11Så skal Herrens forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.
12Li Kâcuaß quixye: —Lâin li Kâcuaß ninqßuehoc xcacuilal âchßôl. ¿Cßaßut nak nacaxucua ruheb li cuînk li nequeßcam? Eb aßan teßosokß joß li pim.
12Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress,
13¿Cßaßut nak ninsach saß âchßôl lâin li Kâcuaß li quinyoßobtesin âcue? Lâin li quinyîban re li choxa ut chixjunil li cuan chiru ut lâin ajcuiß li quinyîban re li ruchichßochß ut quinqßue saß xnaßaj. ¿Cßaßut nak junelic yô âxiu xbaneb li nequeßrahobtesin âcue? ¿Cßaßut nak nacaxucuaheb li nequeßraj âsachbal? Eb aßan mâcßaß naru teßxbânu âcue.
13og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede?
14Eb li cuanqueb chi prêxil chi sêb teßachßabâk. Incßaß teßcâmk saß li naßajej li cuanqueb cuiß chi prêxil. Ut junelic tâcuânk xcua rucßaheb.
14Snart skal den som ligger i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle sitt brød.
15Lâin li Kâcuaß lâ Dios. Lâin ninqßue chi ecßânc li palau re nak tâecßânk ru. “Nimajcual Dios” incßabaß.
15Og jeg er Herren din Gud, som rører op havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16Lâin xinqßue âcue li cuâtin, ut xatincol riqßuin lin cuanquil. Lâin quinyîban re li choxa joß ajcuiß li ruchichßochß ut quinqßue saß xnaßaj. Ut quinye reheb li cuanqueb Sión “Lâex intenamit”, chan li Dios.
16Og jeg la mine ord i din munn og dekket dig med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.
17Chi-ajk êru lâex aj Jerusalén ut cheqßuehak retal. Lâex xecßul li raylal xban li mâc xebânu nak xeqßue xjoskßil li Dios. Chanchan nak xerucß xsaß li secß toj retal xechoy ut chanchan nak xexcaltesîc xban.
17Våkn op, våkn op, stå op, Jerusalem, du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke! Det store tumlebeger har du drukket ut til siste dråpe.
18Mâ jun cuan saß xyânkeb lê ralal êcßajol li tâberesînk êre. Mâ jun saß xyânkeb li xeqßuiresi naru tâcßamok be chêru.
18Hun har ingen som leder henne, av alle de barn hun har født, og ingen som tar henne ved hånden, av alle de sønner hun har fostret.
19Cuib li raylal xecßul. Xsacheß ru lê tenamit. Mâcßaß chic xeßcana. Cuan li xeßcamsîc ut cuan li teßtzßocâk. ¿Ma cuan ta biß junak li ra târecßa li cßaßru xecßul? Ut, ¿ma cuan ta biß junak tâcßojobânk êchßôl?
19To ting var det som rammet dig - hvem ynkes over dig? - ødeleggelse og undergang, hunger og sverd - hvorledes skal jeg trøste dig?
20Xeßsach xnaßleb lê ralal êcßajol. Yalak bar tßantßôqueb saß be. Chanchaneb li quej li queßchapeß saß jun li raßal. Li Dios quirisi xjoskßil saß xbêneb nak quixkßuseb.
20Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet, de som var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.
21Abihomak lâex li rahobtesinbilex. Qßuehomak retal lâex li chanchan texcalâk, abanan moco xban ta li vino.
21Derfor, hør dette, du arme, og du som er drukken, men ikke av vin!
22Aßan aßin li naxye li Kâcuaß lê Dios, li Kâcuaß li nacoloc reheb lix tenamit: —Lâin xexcuisi saß li raylal li cuanquex cuiß. Xnumeß lin joskßil. Incßaß chic têcßul li raylal.Tintakla ban li raylal aßin saß xbêneb li nequeßrahobtesin êre, eb li xeßxye êre, “Yoclankex re nak tonumekß saß êbên”. Ut lâex xeyocob êrib re teßnumekß saß êbên. Chanchanex chic li chßochß.—
22Så sier Herren, din herre, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt tumlebegeret ut av din hånd; mitt store vredesbeger skal du ikke mere drikke av.
23Tintakla ban li raylal aßin saß xbêneb li nequeßrahobtesin êre, eb li xeßxye êre, “Yoclankex re nak tonumekß saß êbên”. Ut lâex xeyocob êrib re teßnumekß saß êbên. Chanchanex chic li chßochß.—
23Og jeg gir det i dine undertrykkeres hånd, de som sa til dig: Bøi dig ned, så vi kan gå over dig, og så gjorde du din rygg lik jorden, til en gate for dem som gikk over den.